Vil ha omkamp om ­«pensjonsfelle» for ­offentlig ansatte

Før var det gjerne slik at lønnen var best i det private, mens pensjonen var best i det offentlige.

Offentlige ansatte fikk folketrygd når de gikk av med pensjon – slik alle gjør. På toppen av det kunne de, med full opptjening på 30 år, garanteres 66 prosent av sluttlønnen i utbetalt pensjon ved å legge til tjenestepensjonen fra pensjonskassene.

Slik er det fortsatt for noen, men siden pensjonsreformen er det kommet til flere regelendringer som har til hensikt å la folk gå av tidligere eller jobbe enda lengre enn før.

Endringene har gjort pensjonsberegningene for offentlig ansatte mer kompliserte – alt ettersom hvilket årskull man tilhører. Samordning, for eksempel, gjelder pensjon opptjent frem til 2020 for de som er født mellom 1944 og 1953 – og til en viss grad også årskullene frem til 1963.

Regler som ble innført i 2011 etter en avtale mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene, innebærer at tjenestepensjonen skal avkortes mot folketrygden hvis offentlig ansatte fortsetter i jobb etter fylte 67 år og samtidig tar ut pensjon fra folketrygden.

En offentlig ansatt født i 1952 kan nå stå i jobb til fylte 69 år før samordningsregelen slår negativt inn.

Hensikten skal være å hindre at noen mottar dobbel pensjon, men det har fått noen betydelig negative utslag enkelte.

I de mest ekstreme tilfellene har pensjonister som har fortsatt å jobbe til de ble 73 år gamle, mistet hele tjenestepensjonsdelen av pensjonen.

Man har altså betalt inn premie – kanskje 2 prosent av lønnen i 30 år, for så å få ingenting når det er tid for utbetaling.

Det er dette som har blitt omtalt som samordningsfellen.

Så langt er det rundt 200 personer som har gått såpass i fellen at de har mistet hele tjenestepensjonen, ifølge tall som Dagens Perspektiv har hentet inn fra pensjonskassene SPK, KLP og Oslo pensjonsforsikring.

Det kan bli mange flere som blir helt eller delvis rammet fremover hvis praksisen med fleksibelt uttak og senere avgang fra arbeidslivet fortsetter.

Enkelte beregninger peker på at reglene kan ramme et sted mellom 12.000 og 20.000 offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1962.

Testet i domstolen

Axel West Pedersen ved Institutt for Samfunnsforskning har vært blant de mest kritiske. Han har tidligere omtalt samordning som å stride mot rimelighetsbetraktninger, alminnelig sunn fornuft og den målsetningen bak pensjonsreformen om å stimulere til lengre yrkeskarrierer.

I slutten av november ble «fellen» testet i Borgarting lagsmannrett. En statsansatt tok ut full alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 år samtidig som han jobbet fullt fram til han fylte 72.

Som følge av samordning utgjorde pensjonen han da fikk utbetalt kun 50 prosent av pensjonsgrunnlaget – og ikke 66 prosent.

Staten ble saksøkt for å ha forringet pensjonen hans med nye tilbakevirkende regler. Men saksøker ble ikke hørt.

Straff for å jobbe mer

– Flest mulig må arbeide mest mulig. Det er grunnlaget for velferdsstaten vår, til Dagens Perspektiv.

Det sier Per Olaf Lundteigen i Senterpartiet som selv er født i 1953.

Han er i harnisk over regjeringen og stortingets behandling av offentlig ansattes opptjente pensjon.

Slik han ser det, føres det nå en politikk hvor man straffer offentlig ansatte for å jobbe noen år ekstra.

Lundteigen er sikker på at etter hvert som flere offentlig ansatte får med seg problemet, vil de avslutte arbeidsforholdet sitt for ikke å bli rammet av samordningsfellen.

– Det blir en stadig større bevisstgjøring for hvordan dette fungerer, sier han.

Lundteigen peker videre på at regjeringen ønsker å utvide aldersgrensene for hvor lenge offentlig ansatte får stå i jobb til 72 år.

– Selv om vi støtter det tiltaket, henger det ikke på greip, sier Lundteigen. – Fordi samordningsfellen kommer til å gjøre at folk slutter før uansett.

Lønnsomt å jobbe lengre

I en ett år gammel rapport hevder tre samfunnsøkonomer på oppdrag for Pensjonistforbundet at de økonomiske virkningene av at en person i offentlig sektor med en årslønn på 600.000 kroner arbeider utover 67 år er betydelige.

Ifølge deres beregninger gir redusert pensjonsutbetaling og økt pensjonsinnbetaling 192.000 ekstra i pensjonskassen. Skatteinntektene øker med 274.000 kroner fordi man kan skattlegge inntekter i stedet for pensjon, og til slutt anslår de at verdiskapingen i form av BNP øker med 780.000 kroner per år. Totalt ser det for seg økt BNP et sted mellom 24 og 42 milliarder kroner gjennom å oppheve samordningsfellen.

Videre har de regnet seg frem til at en dersom denne personen jobber fem år etter fylte 67, blir de årlige pensjonsutbetalingene 108.000 kroner lavere.

Gitt et langt liv, kan det bli snakk om opptil kanskje to millioner kroner mindre i pensjon.

Nedstemt

To ganger har Senterpartiet forsøkt å bøte på situasjonen med forslag til regelendringer i Stortinget.

Begge gangene har de blitt nedstemt.

– Man sier at våre løsninger bare støtter folk som skummer fløten av pensjonssystemet, men det er ikke sant, sier Lundteigen.

Han har ikke tenkt å gi seg. Mens han fikk stemmen til Rødt på første forsøk, slang også SV seg med på andre forsøk. Erlend Wiborg i Frp har gitt sin støtte verbalt, men så langt har Frp stemt med regjeringen og Arbeiderpartiet.

Regjeringen har hele tiden holdt på linjen om at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier at man trenger å se på spørsmålet på nytt.

Lundteigen har troen: – Vi er veldig glade for engasjementet, for det er viktig at dette blir en stor debatt fremover. Og når den tar skikkelig fyr, vil Ap måtte snu.

Lise Christoffersen (1955-årskullet) førte saken for Arbeiderpartiet i Stortinget. Hun forstår frustrasjonen som folk kan oppleve av at utbetalt tjenestepensjon blir lik null.

– Men dette er en konsekvens av valgene som organisasjonene gjorde i 2009 i forkant av pensjonsreformen, sier hun.

Christoffersen minner om at offentlig ansatte har vært garantert 66 prosent av pensjonsgrunnlaget, som regel sluttlønnen, i pensjon. Det betyr ikke at den enkelte har hatt en egen pensjonsbeholdning, slik det er med innskuddspensjon privat sektor i dag.

Christoffersen viser videre til avgjørelsen i Borgarting lagsmannsrett. Dommerne holdt med staten i saken mot den forsmådde pensjonisten. Riktignok hadde regelendringene fått tilbakevirkende kraft, men var effekten ikke så alvorlig for pensjonisten som tross alt hadde tatt et valg.

I dommen gikk det fram at han kunne kommet svært mye bedre ut dersom han ikke hadde tatt ut alderspensjon fra folketrygden mens han jobbet etter fylte 67 år.

– Eksemplene i dommen viser at man ved samtidig uttak av folketrygd og tjenestepensjon, kan få mer enn 66 prosent dersom man står lenge i jobb, sier hun.

I et brev fra Arbeids- og sosialdepartementet til komiteen heter det at «de som står i jobb etter at de har kompensert for leveraldersjustering får også samme årlige pensjon som før reformen gitt samtidig uttak.

– Hovedforskjellen før og etter reformen er at en større andel samlet pensjon nå kommer fra folketrygden og en lavere andel kommer fra tjenestepensjonen. De som tar ut folketrygden før tjenestepensjonen får lavere samlet pensjon, sier Christoffersen.

Spørsmål om penger

For partiene som ikke ønsker å gjøre noe med samordningfellen handler det om rettferdighet og økonomi.

Arbeids- og sosialdepartementet har anslått at den prislappen for å unngå samordningsfellen slik Senterpartiet har tatt til orde for, vil totalt kunne ende på 14 milliarder kroner.

Christoffersen mener det vil være riktigere å bruke midler til å styrke andre grupper enn relativt velstående offentlig ansatte - som for eksempel minstepensjonistene.

Ap fikk nylig flertallet med på å utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i Statens pensjonskasse, KLP og andre brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for leveraldersjusteringen.

Og regjeringen må komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944-1962.