Arbeidsliv

Indeksen viser at det bare er det sentrale Østlandsområdet som har problematisk høye boligpriser og at reguleringene gjennom utlånforskriften er en reell begrensning for mange lønnsmottagere her.

Single sykepleiere har kun råd til 1,7 prosent av boligene i Oslo

– At sykepleierne og andre yrkesgrupper ikke lenger har råd til å bo i pressområder får både økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser, sier administrerende direktør i NBBL.

Publisert Sist oppdatert

Sykepleierindeksen for 2021 viser at egen eiet bolig aldri har vært dyrere i Norge. Boligmarkedet er blitt enda mindre tilgjengelig for folk med vanlige inntekter i året som har gått.

Mandag presenterer Eiendom Norge og Eiendomsverdi AS sykepleierindeksen for 2021 på et frokostmøte på Kulturhuset i Oslo.

Utviklingen i indeksen viser at muligheten for å bli boligeier for vanlige lønnsmottakere i Norge er blitt ytterligere redusert i 2021.

Boliger tilgjengelig for sykepleieren går ned i alle byer i Norge med unntak av Ålesund. I byer som Bodø og Tromsø er boligmarkedet blitt betydelig mindre tilgjengelig i løpet av året.

– Andelen boliger en sykepleier har mulighet til å kjøpe synker i takt med at boligprisene har økt ytterligere gjennom 2021. Eget eiet bolig har aldri vært dyrere i Norge, sier analyse- og modelldirektør Anders Francke Lund i Eiendomsverdi AS i en melding.

Problematisk høye boligpriser på Østlandet

Indeksen viser at det bare er det sentrale Østlandsområdet som har problematisk høye boligpriser og at reguleringene gjennom utlånforskriften er en reell begrensning for mange lønnsmottagere her.

– Bare 1 til 3 prosent av boligene på det sentrale Østlandet var det mulig for en sykepleier å kjøpe i 2021, sier Francke Lund.

I de andre store byene i Norge, henholdsvis Trondheim, Stavanger m/omegn og Bergen er andelen betydelig høyere, henholdsvis 24, 29,4 og 27,1 prosent.

– Svært høye boligpriser kan ha negative konsekvenser på utviklingen i økonomien og tilgangen på arbeidskraft. Det er også negativ for det grønne skiftet fordi vil det vil bidra til lengre reisevei til jobb for mange, sier han.

– Pandemien har endret boligetterspørselen og arbeidsmarkedet i Norge noe. Mange har fått en mer fleksibel arbeidssituasjon, men dette gjelder ikke sykepleiere, samt en rekke mer tradisjonelle yrker, sier Lund.

Sykepleierindeksen:

  • Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe.

  • Dersom sykepleieren kan kjøpe en høy andel av boligene i en by, er boligprisene i byen lave. Dersom sykepleieren ikke kan kjøpe noen av boligene i en by, er det problematisk dyrt.

  • Indeksen er utarbeidet for noen utvalgte byer i Norge over tid.

  • Sykepleieryrket er egnet fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt, og er i liten grad konjunkturavhengig.

Mobiliteten i arbeidsmarkedet svekkes

Ifølge Eiendomsverdi/Eiendom Norge får en singel sykepleier nå kun finansiering til 1,7 prisent av de omsatte boligene i Oslo. NBBL anser tallene som urovekkende.

– At sykepleierne og andre yrkesgrupper ikke lenger har råd til å bo i pressområder får både økonomiske, miljømessige og sosiale konsekvenser.

­ Mobiliteten i arbeidsmarkedet svekkes. Mer pendling gir økte utslipp og ikke minst skaper ulik prisutvikling uønskede forskjeller, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

14 alternative veier inn

Å sikre at folk bor godt i egen, eid bolig, er en viktig del av boligbyggelagenes samfunnsoppdrag, og desto viktigere i et marked der forskjellen mellom vinnerne og taperne er stor.

– Derfor tilbyr boligbyggelag over hele landet nå 14 ulike, alternative veier inn i eiemarkedet. Senest i desember lanserte boligbyggelaget Midt i Trøndelag en leie til eie-ordning for sine medlemmer.

– I dagens boligmarked blir dette redningen for mange med betjeningsevne, men uten nok egenkapital. Økt bruk av disse konseptene viser en sterk vilje blant boligbyggelagene til å være en del av løsningen, sier Fredriksen.

Store regionale forskjeller

Selv om tallene fra enkelte byer skaper bekymring, ser det heldigvis ikke like mørkt ut over hele landet. I Bergen og Trondheim kan en singel sykepleier kjøpe om lag én av fire boliger.

I byer som Kristiansand, Skien og Ålesund ligger andelen rundt 50 prosent.

– Dersom renten settes opp ytterligere får vi muligens en pustepause i prispresset. Da blir til gjengjeld renteutgiftene større, og renten svinger og er utenfor både vår og politikernes kontroll. Det vi kan gjøre noe med er å øke tilbudet av boliger og tempoet i boligbyggingen.

­– Bygges det flere boliger vil det gi lavere boligpriser og mindre temperatur i budrundene. Analyser fra Housing Lab anslår at realboligprisene faller med 3,5 prosent (på lang sikt) dersom boligmassen øker med 1 prosent.

– Norske kommuner må derfor gjøre flere tomter byggeklare og i et høyere tempo for å unngå at vi som lenge har eid bolig trekker opp stigen etter oss, sier Fredriksen.

Lavere prisvekst fremover

Boligprisutviklingen har begynt å flate ut etter den sterke oppgangen under pandemien, og det spesielt i Oslo.

– Høyere ferdigstillelse av nye boliger i årene som kommer og lavere befolkningsvekst vil sammen med høyere renter bidra til lavere prisvekst fremover, sier administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge.

– Det er fullt mulig og ønskelig med en lengre periode med moderat boligprisutvikling, slik som vi opplevde i årene 2017 til 2019. Mer moderat prisutviklingen vil senke terskelen for å bli boligeier i Norge og er godt nytt for sykepleieren, sier han.

Lån er avgjørende

– Samtidig er det boligbudsjettet og hvor mye lån en sykepleier kan få som er avgjørende. Når regjeringen i år skal evaluere utlånsforskriften mener vi de bør etablere et kollektivfelt for førstegangskjøpere i forskriften, sier han.

– Ved å binde renten bør førstegangskjøpere kunne få unntak for flere av kravene i utlånsforskriften som stresstesten på fem prosentpoeng rentepåslag, sier Lauridsen.

– Skal vi klare å senke terskelen for å bli boligeier i Norge, må stat, kommune og privat sektor jobbe sammen. Statlig krav må forenkles, kommunene må regulere nok av de boligene som etterspørres og eiendomsbransjen må bygge og selge boligene, sier han.

– Et slikt offentlig-privat samarbeid er essensielt for den norske boligmodellens fremtid, mindre forskjeller og jevn formuesfordeling i Norge.

Powered by Labrador CMS