Bedriftene skriker stadig høyere etter kompetente folk

NHOs kompetansebaromteret er gjennomført for sjette året på rad blant 7000 norske bedrifter.

Nå er det mulig å se trender i materialet. Andelen bedrifter som oppgir de har et udekket kompetansebehov, har holdt seg stabilt på rundt 60 prosent siden 2014.

Men andelen som oppgir at de i stor grad har et udekket kompetansebehov, har økt fra 7 prosent til rundt 10 i 2019.

Kompetansegapet ser ut til å være større for de store bedriftene enn for de små, trolig fordi større bedrifter har større gjennomtrekk av ansatte.

Det er lite som tyder på at det er vanskeligere å tiltrekke seg den nødvendige kompetansen i nord enn det er i sør eller vest.

Håndverksfag er det fagområdet som flest bedrifter etterspør.

Sjømat på vent

Men sjømatindustrien er blant de som opplever mangelen mest problematisk. Det er også i denne bransjen man har sett den sterkeste oppgangen i rapporte problemer siden 2014.

Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge Øyvind André Haram forteller at mangelen på folk må ses i lys av bransjens sterke vekst de siste årene.

Veksten og utviklingen innen teknologi har medført en mangel på en rekke tekniske kompetanser. 30 prosent av bedriftene oppgir at de må skrinlegge prosjekter på grunn av dette.

– Nå må ting settes på vent. Det har ikke vært god nok etterdekning fra utdanningsinstitusjonene, sier Haram som forteller at de mangler folk med alle typer grader - fagbrev, bachelor og master.

Søkerboom

Han tror likevel situasjonen vil bedre seg fremover.

– Vi ser nå en boom av søkere til akvakulturfag og andre sjømatutdanninger, sier han.

Det finnes flere eksempler på at studentene har fått sans for havbruk.

I Bodø fikk nylig programmet for akvakultur og ledelse flere søkere enn medisin. Og ved NTNU er planen at man etter hvert skal kunne tilby alle ingeniørstudenter fordypning i akvakultur.

Tørster etter høy teknologisk kompetanse

Bedriftene etterspør også mer høy teknologisk og realfaglig kompetanse.

– Det er et økende kompetansebehov i næringslivet som vi må ta på alvor – hvis ikke, risikerer vi å bli hengende etter i stadig skarpere internasjonal konkurranse, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

Barometeret viser at 34 prosent av bedriftene trenger mer masterkompetanse i løpet av de neste fem årene.

Dette er en økning fra 27 prosent for fem år siden. Samtidig sier 45 prosent av bedriftene at de over en femårsperiode vil trenge mer teknologikompetanse.

14 prosent sier de vil trenge mer matematikk og naturfagskompetanse.

– Dette bekrefter vår erfaring om at høy teknologi- og realfagskompetanse er sterkt etterspurt i norske bedrifter. Norge og verden står nå ovenfor store utfordringer innen helse, energi, klima og samferdsel, og ny teknologi er en viktig del av løsningen på dette. Skal norske bedrifter henge med i en stadig sterkere konkurranse, må vi ha den beste kompetansen, sier Randeberg.

Sterk etterspørsel

Randeberg mener det er interessant at det er de største bedriftene som i størst grad etterspør mer teknologisk, matematisk og naturfaglig kompetanse.

– 75 prosent av de største bedriftene sier de vil trenge mer teknologisk kompetanse de neste fem årene. Det er i disse bedriftene vi finner de største fagmiljøene, og det er de som etterspør flest med doktorkompetanse. Det er også disse bedriftene som har det beste samarbeidet med akademia. Økt samarbeid mellom universitetene og næringslivet er avgjørende for å få på plass nok og riktig kompetanse i norske virksomheter, sier hun.

Randeberg mener undersøkelsen viser at vi har behov for å utdanne mange flere innen teknologiske og realfaglige fag.

– Når etterspørselen i bedriftene er så stor at de må outsource eller hente inn utenlandske arbeidstakere for å dekke inn kompetansebehovet, viser det at vi også har rom for å øke kapasiteten ved norske utdanninger. Samtidig må vi øke satsingen på etter- og videreutdanning av ansatte, slik at de også kan dekke inn kompetansebehovene i et næringsliv i rask teknologisk endring, sier hun.