Ledelse
Hva burde ledere gjøre når en syk ansatt vil jobbe?
Langtidssykemeldte har av og til et sårt behov for kontakt med jobb og kollegaer, men noen ganger må lederen sette foten ned.
En mindre omtalt side ved sykefravær handler om at ansatte som egentlig er for syke til å jobbe, av og til vil tilbake på jobb.
Denne problematikken har medlemsorganisasjonen Lederne sett nærmere på.
Ekspert på sykepengeordningen og rådgiver i Infotjenester, Berit Stokstad, forklarer at så lenge den ansatte ikke behandler mat, syke pasienter eller er en risiko på annen måte, er det riktig at medarbeidere med forkjølelse og andre lette, smittsomme sykdommer kommer på jobb.
Men dersom den ansatte er for syk til å gjøre jobben sin, er situasjonen en annen.
Da anbefaler hun nærmeste leder til å hjelpe medarbeiderne til å forstå at det er best for alle parter at vedkommende holder seg hjemme.
Når kreft rammer ansatte
Flere rammes av kreft og sannsynligheten er stor for at leder vil må ta denne samtalen med en medarbeider i løpet av karrieren.
Ifølge Kreftregisteret er det i dag nesten fire ganger så mange som får mer enn én kreftdiagnose i løpet av ett år enn det var for 30 år siden.
Da gjelder det å sette av tid til samtaler og gjøre avtaler om hvordan den syke vil ha det. Noen vil ønske å jobbe mest mulig, mens andre ikke vil være i stand til det.
Kreftforeningen har en liste med tips til hva ledere bør tenke på:
-
Hva tror arbeidstakeren passer best for ham eller henne akkurat nå?
-
Hvordan kan du som leder støtte den ansatte?
-
Hvordan kan den ansatte holde deg oppdatert om endringer og forhold som en viktig for deg som leder å vite noe om? Har andre behov for informasjon?
-
Hvor ofte og hvordan vil dere holde kontakten i tiden framover?
-
Kan tiltak og tilrettelegging bidra til at den syke kan være helt eller delvis i jobb?
-
Hvordan vil den syke følges opp ved tilbakekomst og i perioden etter det?
Legge til rette ved psykisk sykdom
I løpet av livet vil mellom 30 og 50 prosent har minst én psykisk lidelse, viser tall fra Folkehelseinstituttet. I løpet av ett år vil mellom 10 og 30 prosent oppleve å ha en psykisk lidelse.
En stor del sykefraværet skyldes angst og depresjon. Da er det viktig at arbeidsgiver legger til rette for at den syke medarbeiderne kan jobbe noe.
Hundre prosent sykmelding kan nemlig forverre tilstanden til ansatte som sliter psykisk. Og det kan bli veldig krevende å komme tilbake etter langvarig sykefravær.
-
LES OGSÅ: Økt sykefravær blant ledere
Lederne skriver at «som en god og empatisk leder må du være positiv og vise at du bryr deg, men prøv deg ikke som terapeut».
Det kan for eksempel være viktig å finne ut om medarbeideren trenger rammer eller frihet for å fungere best mulig i en vanskelig periode.
Ikke legg et løpet hvor medarbeideren ikke selv får være med på planleggingen. Ansvarliggjøring fungerer best, så la vedkommende komme med forslag til løsninger.
Sykepenger som tar slutt
Du kan være sykmeldt med sykepenger inntil ett år. Hvis du fortsatt er syk ved slutten av dette sykepengeåret, kan arbeidsavklaringspenger være en aktuell ytelse.
Problemet er at dette er en lavere stønad fra Nav, og derfor kan være et problem fordi det går ut over økonomien.
En situasjon hvor en medarbeider kommer tilbake i jobb fordi sykepengene opphører, men som egentlig ikke er friske, kan være vanskelig for en leder å håndtere.
– Hvis den ansatte ikke er i stand til å gjøre jobben sin etter arbeidsavtalen, må du som leder gjøre det klart for arbeidstakeren. Medarbeideren kan ikke forvente å få jobbe hvis han eller hun ikke er frisk nok til å gjøre jobben sin godt nok, bare for å tjene opp ny rett til sykepenger fra Nav, sier Stokstad.
Hun understreker at dersom det er opplagt at et sykefravær ikke handler om at en medarbeider er syk eller frisk, men om retten til sykepenger, er det viktig å ta tak:
– Da kan du for eksempel forvente at medarbeideren kommer på jobb for å gjøre noe tilrettelagt arbeid i perioden vedkommende er syk. Og det kan være godt for deg som leder å ha en god dialog med legen og NAV. Det er også viktig å dokumentere oppfølgingsarbeidet.
