Rekord var ikke bra nok for DNB

Bankene fortsetter å skuffe inn penger. DNBs kvartalresultat som ble lagt frem i går, viste en oppgang på 11,7 prosent fra samme kvartal i 2014. Totalt kom resultatet på 6,3 milliarder kroner.

– Dette er et av de beste kvartalsresultatene noensinne, og da må vi være fornøyde. Tallene viser at det fortsatt er vekst i norsk økonomi, selv om mange selskaper knyttet til oljeindustrien har en utfordrende situasjon. Jeg er også godt fornøyd med at kundetilfredsheten fortsetter å øke, sier konsernsjef Rune Bjerke.

Bjerke har god grunn til å være fornøyd med driften, de aller fleste pilene peker i riktig retning for ham på tross av at norsk økonomi er svekket av lav oljepris. For eksempel har banken lånt ut 10 prosent mer i snitt, og samtidig har kundene satt inn 12,6 prosent mer i innskudd siden samme kvartal i fjor. Justert for valutakurssvingninger var veksten noe mer beskjeden på 3,1 prosent for både innskudd og utlån.

Kapital i ryggen

Helt siden finanskrisen i 2008 og 2009 har bankene måtte øke mengden penger de har på bok sammenlignet med hva de låner ut, såkalt kjernekapitaldekning. Dette er blitt sett på som svært viktig av myndighetene. Norges Banks lave styringsrente har bidratt til å øke bankenes rentemarginer, altså forskjellen mellom hva bankene må betale på innlån og hva de tar seg betalt for utlån, og det har vært den viktigste grunnen til de mange gode resultatene for bankene vi har sett i flere år nå.

De siste årene har rentemarginen til landets største bank ligget på om lag 1,33 prosent. Tanken har også vært at deler av de rekordstore overskuddene skulle settes av til kjernekapitaldekning - og ikke bare tas ut som store utbytter til bankaksjonærene. Nå melder DNB at de har klart å sette av 13,1 prosent til dette formålet, en økning fra 12,6 prosent fra 2014. Innen 2017 må banken nå 15 prosent.

Det er sjefen selv fornøyd med.

– DNB er en av verdens sikreste banker, og vi fortsetter å bygge mer kjernekapital i tråd med myndighetenes krav. Vi følger planen vi har lagt for å komme i mål, slik at vi kan normalisere utbyttet så raskt som mulig, sier Bjerke.

Med normalisering av utbytte mener han at DNB har en ambisjon om å betale ut 50 prosent av resultatet i utbytte når Finanstilsynets krav om 15 prosent kjernekapitaldekning for banken er nådd 31 desember 2016. Utbytte for 2015 ligger an til å bli 30 prosent, som i 2014.

Faller på børsen

Men bildet er likevel ikke helt rosenrødt for Bjerke. Investorene lot seg ikke imponere nevneverdig av DNBs resultater. Fra start falt aksjekursen på Oslo Børs med om lag 5 prosent, noe som bidro til å prise selskapet til nesten akkurat det samme som for et år siden. Fallet representerer først og fremst at markedet forventet enda bedre resultater enn DNB klarte å levere.

Men det ganske kjedelige faktum skjuler en mye verre utvikling for konsernet. De siste tre månedene har DNBs aksjer falt med over 20 prosent i verdi mens Oslo Børs hovedindeks har falt med kun 6 prosent.

– Hovedårsaken er nok at markedet ventet seg et noe lavere kapitaldekningskrav enn 15 prosent. Vi trodde på 14,5 prosent, sier Joakim Svingen i Arctic Securites til Ukeavisen.

Svingen påpeker at en slik forskjell får store konsekvenser for utbytte og at finansaksjer er svært sensitive på utbytteendringer.

I motsetning til i Sverige har Finanstilsynet bestemt at de ikke vil offentliggjøre hver enkelt banks nye og spesialtilpassede kapitaldekningskrav, men har spilt ballen over til bankene selv å velge om de vil offentliggjøre dette. Noe DNB når altså har gjort.

– Dette er positivt. Vi håper de andre bankene nå følger etter og offentliggjør sine krav, sier Svingen i Arctic.

Europa på retrett

DNB er i en særegen stilling i Europa. Det er ikke like lukrative rentemarginer alle steder. John Gapper i Finacial Times tror europeiske banker må kutte kostnader for å bedre resultatene sine.

Credit Suisse henter kapital, Deutsche Bank splitter investeringsbank-divisjonen sin i to for å slanke den, Barclays er ventet å skalere ned utenlandssatsingen. Gapper ser den røde tråden: De europeiske gigantbankene er i retrett.

Hovedgrunnen, ifølge ham, er at de fortsatt sliter med kapitalkravene og at flere av de gamle forretningsområdene som vanligvis har gitt penger i kassen, som obligasjonsmegling for eksempel, ikke lenger er like profitabelt.