Spør juristene: Permittering

Spørsmål: Hva er egentlig hjemmelen for permittering i arbeidsforhold? Jeg har forgjeves prøvd å lete etter lovgivning som regulerer dette uten å finne et ordentlig svar. Hva er bakgrunnen for at vi har fenomener som permittering i arbeidsforhold i Norge?

Nysgjerrig

Svar: Det som er riktig er at vi har rettsregler om permittering, men ikke lovregler. Reglene er oppstått mellom partene i arbeidslivet og er bl.a. regulert i et eget kapittel i Hovedavtalen. Rettslig sett må det i dag være sikker norsk rett at en permitteringsadgang finnes og at den bygger på sedvane og eventuelt er tariffregulert. Lovgiver har ikke grepet inn i dette, bortsett fra å introdusere Lov om lønnsplikt under permittering fra 1988, som setter en tidsbegrensning på hvor lenge arbeidstagere kan være permittert, med den virkning at lønnsplikten bortfaller. Dette for å begrense bruken av permitteringer til å omfatte kort-varige beskjeftigelsesbehov. Er behovet for å bli kvitt overtallig arbeidstagere mer langvarig eller permanent, er politikerne og lovgivers forutsetninger at da skal man ty til oppsigelse av arbeidsforholdet. Oppsigelsen må tilfredsstille arbeidsmiljølovens saklighetskrav. Bakgrunnen for at vi har dette innslag av adgang til permittering, er nok at Norge både pga. historiske og klimatiske forhold har for flere næringer hatt problemer med å kunne beskjeftige arbeidsstokken jevnt og permanent. Både den råvarebaserte næringsmiddel-industrien, som kan ha varierende råstofftilgang i deler av året, og enkelte andre næringer som byggenæringen, kan ha svært variabelt behov for arbeidskraft. Når vi samtidig har regler om sterkt oppsigelsesvern, er reglene om permittering blitt et slags pustehull og som er akseptert av begge parter i arbeidslivet.

SBDL v/Arvid R. Ødegård