Skatteforlik i det blå

Statsminister Erna Solberg farer land og strand rundt med budskapet om at skattene skal ned når regjeringen i høst legger fram en ny skattereform. Budskapet fra Jonas Gahr Støre er at vi trenger de skatteinntektene vi i dag har for å opprettholde dagens velferdsordninger og satsingen på skole og andre fellesoppgaver. Den eneste form for skattelette Støre ser for seg, er lavere bedriftsbeskatning. Bedriftsbeskatningen er på vei ned i de land det er naturlig for oss å sammenlikne oss med. De rødgrønne kuttet selskapsskatten fra 28 til 27 prosent. Det er enighet om at den må ytterligere ned. Og vi snakker om mer enn en prosent denne gangen.

Erna Solberg krever i Dagens Næringsliv at Jonas Gahr Støre avklarer om han vil at en ny skattereform skal gi lavere skatt.

– Jeg vil vite om han anerkjenner at en skattereform bør bety netto skattelettelser. Han kan ikke si at han er for å ta ned selskapsskatten uten å fortelle hvem som da skal betale mer. Jeg mener det ikke er mulig å lage en skattereform uten netto skattelettelser, sier Solberg.

Hvem skal betale mer?

Hun har et poeng. Arbeiderpartiet har ikke gjort det klart hvem som skal betale mer skatt for å kompensere for lavere bedriftsbeskatning.

Støre avviser imidlertid at han skal klargjøre hvilke skatteopplegg Ap vil gå for nå og nøyer seg med å minne om at Ap klarte å redusere bedriftsbeskatningen med en prosent i 2013 uten å redusere de samlede skatteinntektene. Støre viser til at Scheel-utvalget foreslår å redusere selskapsskatten til 20 prosent uten av de samlede skatteinntektene reduseres. Utvalget foreslår å fjerne en rekke fradrag og vil beskatte eiendom.

I tillegg til å redusere selskapsskatten legger regjeringen også opp til at formueskatten skal reduseres ytterligere.

– Ap trenger ikke være enige i skattenivå, men vi må være enige i retningen, sier Solberg.

Det er nettopp retningen Jonas Gahr Støre ikke er enig i. Det kommer aldri på tale for Ap å være med på en skattereform som innebærer at formueskatten skal reduseres ytterligere. Opposisjonens synes kjøret mot redusert formueskatt i fjor høst var så pass vellykket at de vil satse på samme retorikk denne høsten også.

Om Solberg og Jensen setter seg på bakbeina, er det likevel grunn for Ap til å trekke eiendom inn i skattegrunnlaget på en annen måte enn i dag

Det virker som om KrF står nærmere Ap enn regjeringen når det gjelder skatt. Jonas Gahr Støre vil legge stor vekt på å snekre sammen en skattereform som KrF kan støtte. Det ser ikke ut til at KrF vil redusere formueskatten ytterligere, mens Venstre er åpen for det. Vi kan få en ny sak der regjeringen får med seg Venstre, men ikke KrF.

Giske og Flåthen

Trond Giske og Roar Flåthen var for noen år siden inne på tanken om å avvikle eller redusere formueskatten betydelig mot å innføre en høy beskatning av verdifulle eiendommer. På den måten ville de sikre at ingen blir nullskatteytere. Erna Solberg og Siv Jensen velger fortsatt å holde seg for ørene om de hører noen snakke om skatt på eiendom.Det er alminnelig enighet blant økonomer om at det er fornuftig å beskatte eiendom sterkere. Om Solberg og Jensen setter seg på bakbeina, er det likevel grunn for Ap til å trekke eiendom inn i skattegrunnlaget på en annen måte enn i dag. Et slik opplegg vil finansråd Hans Henrik Scheel gjerne regne på.

Om det er aldri så fornuftig å trekke inn eiendom i forbindelse med skattereformen, er det ikke sikkert Ap våger det. De har tatt sjansen i Oslo denne gangen. Å innføre skatt på de dyreste eiendommene og boligene er ikke populært. Erfaringene fra Oslo kan spille med nå Ap skal bestemme seg for hvilket skatteopplegg de skal gå for.

Nivå og opplegg

Det er ikke mulig å skille skatteopplegg og skattenivå fra hverandre slik Erna Solberg legger opp til. Det er heller ikke mulig å skille en skattereform ut fra den alminnelige økonomiske politikken.

Ap vil at bedrifter og enkeltpersoner skal betale mer til fellesskapet fordi de har større ambisjoner for hva stat og kommune skal ta ansvar for.

Regjeringen vil redusere skattene og argumenterer for at dette gir økt verdiskaping som kompenserer for lavere skatt. Staten får altså like mye til disposisjon selv om skattene reduseres. Det er greit å tro det og mene det politisk. Det avgjørende er om økonomene i Finansdepartementet vil stille seg bak denne oppfatningen.