Annonse
Adolph Tidemands berømte maleri «Haugianerne», her i en versjon datert 1848, viser en lekpredikant som forkynner fra Bibelen for norske bønder og småkårsfolk i en årestue tidlig på 1800-tallet. Foto: Wikimedia Commons

Haugiansk samfunnsansvar

Truls Liland er avdelingsleder ved Hauge School of Management (NLA Høgskolen).

SYNSPUNKT: Historikere beskriver den haugianske bevegelsen som en viktig forløper for de store folkebevegelsene i Norge på 1800-tallet. Samtidig spilte den en viktig rolle i industrialiseringen av landet.

Men var haugianerne også med på å forme vår forståelse av og forventninger til bedrifters samfunnsansvar i Norge?

Det er flere ting som tyder på det, til tross for at historiebøkene ikke alltid sier så mye om dette.  

Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og den haugianske bevegelsen han var grunnlegger for, stod for etableringen av en rekke virksomheter i Norge på 1800-tallet.

Nærmest ut av ingenting startet eller restartet Hauge mer enn 30 bedrifter og mange av disse ble etablert de siste årene før han ble arrestert i 1804. Dessuten var han på ulike måter involvert i etableringen av totalt omlag 150 forretningsenheter. Han er derfor uten tvil en av norgeshistoriens største seriegründere. Det er gjort anslag som tyder på at Hauge og haugianerne direkte eller indirekte bidro til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Vi vet også at de haugianske virksomhetene hadde et sterkt samfunnsengasjement som de klarte å kombinere med sunne økonomiske prinsipper for lønnsom drift.

Hans Nielsen Hauge og haugianerne var med andre ord opptatt av å bygge virksomheter som både ble drevet godt og som gikk med overskudd.

Samtidig jobbet de for sosiale mål som å redusere fattigdom, øke lese- og skriveopplæring samt fremme likeverd, blant annet ved å ansette mennesker med redusert funksjonsevne. Gjennom dette var de med på å skape bedre samfunn. De så ikke noe konflikt i dette, men heller en mulighet til å bygge sunne virksomheter som bidro til noe positivt i samfunnet.

De haugianske virksomhetene hadde et sterkt samfunnsengasjement som de klarte å kombinere med sunne økonomiske prinsipper for lønnsom drift

Denne tosidigheten finner vi også i dag innenfor fagområder som bedrifters samfunnsansvar og sosialt entreprenørskap. Noe av grunntanken her er å etablere og drifte økonomisk bærekraftige virksomheter, der hovedmotivasjonen gjerne er knyttet til å løse viktige sosiale eller samfunnsmessige problemer. Profitt sees, på samme måte som hos de haugianske virksomhetene, mer som et middel for å oppnå høyere mål.

Et eksempel på en virksomhet som både vektlegger sunn og bærekraftig drift og sosiale mål er det amerikanske bakeriet Hot Bread Kitchen. Siden starten i 2008, har de vært opptatt av å servere matvarer av høy kvalitet og å tilby innvandrerkvinner muligheter til å lykkes i arbeidsmarkedet.

De ansatte har gjerne erfaring med brødbaking fra det landet de opprinnelig kommer fra og i flere tilfeller har det bidratt til at bakeriet har fått tilført nye brødtyper til sitt sortiment. Dette har igjen ført til at de har blitt kjent for sitt innovative og internasjonale utvalg av brød.

Siden starten i 2008, har de vært opptatt av å servere matvarer av høy kvalitet og å tilby innvandrerkvinner muligheter til å lykkes i arbeidsmarkedet

Det er interessant å merke seg at flere og flere akademikere og praktikere i dag argumenterer for en utvidet forståelse av bedrifters samfunnsansvar og rolle i samfunnet.

I stedet for at man kun ser samfunnsansvar som en kostnad og noe som vil redusere bedriftens lønnsomhet, ser man at det å tenke samfunnsengasjement og å gi noe tilbake til samfunnet bør være en viktig del av forretningsstrategien hvilket også skaper merverdi for selskapet.

Gjennom den sterke sosiale profilen og det genuine samfunnsengasjementet til de haugianske virksomhetene, var de pionerer innen bedrifters samfunnsansvar i Norge.

De evnet å både tenke kommersielt og samfunnsnyttig, samt å forene disse to perspektivene på en økonomisk bærekraftig måte.

Det kreves mer forsking for å si mer presist hvor stor betydning de haugianske virksomhetene har hatt for vår forståelse av bedrifters samfunnsansvar i Norge. Basert på det vi vet så langt, synes det imidlertid å være klart at haugianske virksomheters tilnærming, der de kombinerte finansielle og samfunnsbyggende mål, var toneangivende i flere lokalsamfunns oppfattelse av sunn næringsvirksomhet. Historikere som Knut Dørum ved Universitetet i Agder bruker begrepet «haugiansk kapitalisme» for å forklare dette fenomenet.

Det vi nok også kan konkludere med, er at det haugianske samfunnsansvaret så langt ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener i den historiske beskrivelsen av norsk næringsliv og samfunnsutvikling. 

Annonse
Annonse