Annonse
Professor Steinar Holden ledet utvalget som 3. april la fram rapporten som vurderte om slå ned-strategi eller dempe ned-strategien var beste valg i et samfunnsøkonomisk perspektiv, skriver Arild Hervik (innfelt). Foto: Vidar Ruud, NTB, Innfelt: Privat

Rapport fra risikosonen​Litt flaks

Arild Hervik (72) professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde. En muskelsykdom gjorde han til rullestolbruker for 15 år siden. Nå bor han på sykehjem og hører til risikogruppen for koronasmitte. Han følger eget fag og utviklingen i koronakrisen tett, og kommenterer koronakrisen til Dagens Perspektiv fra sitt ståsted. 

SYNSPUNKT. I dag får jeg første vaksinedose. 5. mars 2020 hadde jeg møte med de tre legene som har hatt ansvaret for meg som respiratorpasient i 6 år. Da var jeg opptatt av knappheten på respiratorkapasiteten om vi fikk omfattende smitte. Vi hadde sett bildene fra Italia. Jeg visste hvor mange respiratorer vi hadde på Molde sykehus. Jeg visste også at den som kom på respirator ville beslaglegge denne i 2 til 3 ukeR. Jeg visste også at måtte legene prioritere etter alder, ville en yngre smittet, helt frisk pasient bli prioritert foran meg i køen siden jeg er 72 år, i risikogruppen, på sykehjem. Jeg ga uttrykk for at jeg likevel levde med høy livskvalitet og at jeg heller ville kjempe kampen på sykehusrespirator enn å bli kvalt av koronaen på sykehjemmet.

Nå har smitten falt de 5 siste dagene. Den er nå på et lavt nivå og tiltakene har virket. Det vil trolig ikke være mulig å unngå den 3. smittebølgen. Det er fordi smittenivået i landene rundt oss er så høyt. Vi vil få importsmitten både via den omfattene varetransporten og alle utlendinger som arbeider i Norge. Fremover vil vi få et effektivt system for å distribuere og sette vaksinen. Vi vil ha vaksinert de mest sårbare gruppene før den 3. smittebølgen slår inn. Smitten kan likevel bli så høy at vi får press på sykehusene våre, men dødeligheten blir lav.

Vi vil ende opp med at et sted mellom 500 og 600 er døde av koronaen. Det er mye lavere enn forventet. Vi hadde flaks som fikk vaksinen så tidlig. Det vil bli mye diskutert om vi var for dårlig forberedt fra starten, om det var feil å stenge ned barnehager og barneskolen og om vi skulle kommet tidligere igang med tiltak mot importsmitten, men fasiten vil bli at Norge er et av de landene som har mestret pandemien aller best.

I 2020 brukte vi som følge av pandemien rundt 200 milliarder kroner ekstra av Oljefondet på 11.000 milliarder kroner. Dette er mindre enn forventet. BNP sank samme året med rundt 3,5%, mens fallet var forventet å bli 5%. Ledigheten var skyhøy og er nå nede i 3,4%, som er bedre enn forventet.

Det er forventet at befolkningen vil være vaksinert før sommeren. Stortinget har presset frem generøse økonomiske permitteringsordninger og en kompensasjonsordning som vil gi betydelig støtte til de permitterte og bedrifter med problemer. Dette kan føre til at vi i 2021 kan komme til å bruke 3,3% av Oljefondet og må vente til 2022 før vi igjen er nede på 3% banen. På den annen side kan ledigheten falle og vi får høy BNP vekst fordi vi frem mot sommeren gradvis vil normalisere økonomien. Etter sommeren vil all den sparingen vi har hatt siste året slå ut i høy kjøpekraft og stor aktivitet igjen i de næringer som har vært hardest rammet.

Vi har sett en betydelig omstilling mot en mer grønn økonomi. Regjeringen har hatt dette med i sine tiltakspakker og små og store internasjonale bedrifter har opprettet nye bedrifter i den grønne sektoren eller omstilt produksjonen sin i en mer grønn retning. Norge er svært avhengig av at verdensøkonomien vil ta seg opp igjen. Kina har hatt økonomisk vekst i 2020 og vil få høy vekst i 2021. I Europa har de en tiltaksplan på 700 milliarder euro for å gjenreise økonomien. Den vil begynne å virke godt når de får kontroll over pandemien og før sommeren regner EU med at 70% av befolkningen har får vaksinen.

I USA tiltrer en ny president som ikke vil begrense verdenshandelen. Han vil også vedta en tiltakspakke på 2000 milliarder dollar for å gjenreise økonomien. De er også godt i gang med vaksinering og når de frem mot sommeren får kontroll på økonomien, vil den økonomiske veksten skyte fart. Det er avhengig av at vi etter innsetting av ny president, ikke får borgerkrigliknende tilstander Også på det økonomiske området hadde Norge flaks. Vi hadde Oljefondet og hadde ikke økonomiske begrensninger når vi skulle velge strategi for å bekjempe pandemien og bestemme økonomiske tiltakspakker. Det vil bli drøftet om de gunstige permitteringsordningene var riktig innrettet, om kompensasjonsordningen var et effektivt tiltak og om støtten til enkeltnæringer har vært riktig, men fasiten vil være at Norge har vært et av de landene som har greid seg best gjennom den største økonomiske krisen siden 2. verdenskrig.

Fasiten vil være at Norge har vært et av de landene som har greid seg best gjennom den største økonomiske krisen siden 2. verdenskrig

3. april kom Holdenutvalget med sin rapport. Dette var et samfunnsøkonomisk ekspertutvalg som hadde som mandat å vurdere om slå ned-strategi eller dempe ned-strategien var beste valg i et samfunnsøkonomisk perspektiv. De beregnet da samfunnsøkonomiske kostnader av det som kan kvantifiseres med de to alternativene. Nyttegevinstene er forskjellen på antallet døde som følge av alternative strategier. En viktig forutsetning for å beregne nyttegevinstene, er verdien av et statistisk liv. Holdenutvalget valgte denne til å være 33 milliarder kroner som er det vanlige i slike samfunnsøkonomiske analyser. Deres råd ble ut fra sine analyser å velge slå ned strategien.

I helsesektoren bruker de verdien 1 millioner kroner på et gjenværene leveår når de skal vurdere om nye livsforlengende kreftmedisiner skal gjøres tilgjengelig gratis for alle. Beslutningsforum vurderer da om forlengelsen i gjenværende levetid i økonomisk verdi overstiger kostnadene av å kjøpe disse medisinene. Bruker vi denne verdien på gjenværende levetid som forutsetning for de samfunnsøkonomiske analysene for valg av strategi, endrer konklusjonen seg. I Norge er halvparten av dødsfallene på sykehjem hvor gjennomsnittlig levealder er rundt 2 år. 63% av alle de som er døde er over 80 år.

Gjenværende leveår for dem som er døde som følge av koronaen, kan anslås til rundt 5 år. Med denne alderskorrigeringen og den verdien som brukes i helsesektoren, reduseres verdien av et statistisk liv til 5 millioner kroner. Selv om man i slike økonomiske analyser bruker verdien på et statistisk liv, vil likevel den enkelte subjektivt vurdere sitt eget liv til å ha en uendelig økonomisk verdi. Med å aldersjustere verdien på et statistisk liv vil det svenske valget av strategi komme best ut samfunnsøkonomisk. Hadde vi valgt den strategien og fått like mange dødsfall i forhold til folketall, ville vi hatt over 5000 døde som følge av koronaen. I ettertid vil de fleste være enig i at vi valgte riktig strategi.

Mer om skribenten: Arild Hervik (72) har vært professor i samfunnsøkonomi ved Høgskolen i Molde, Handelshøgskolen BI og Norges handelshøgskole (NHH) og er nå professor emeritus ved Høgskolen i Molde. Han har særlig arbeidet mye med samfunnsøkonomisk nytte-kostnads analyser anvendt på ulike sektorer, deriblant helsesektoren. De siste 20 årene har han spesielt undervist master- og doktorgradsstudenter i logistikk. Et spesielt viktig fagområde nå med knapphet på medisinsk utstyr. 

Det er en stor bredde i det det Hervik engasjerer seg i. Han har deltatt i hele 17 statlig oppnevnte ekspertutvalg, og ledet 13 av dem – det skal være uoffisiell «Norgesrekord». I 2015 fikk han St. Olavs ærespris.  
 
En muskelsykdom gjorde han til rullestolbruker for 15 år siden. Det stoppet ikke hans engasjement innen forskning, utredning og undervisning. Nå bor han på sykehjem og hører til risikogruppen for koronasmitte. Derfor må han leve helt isolert. Det er kun pleiere som kommer inn på rommet hans.
 
Han følger eget fag og utviklingen i koronakrisen tett og legger ut statusoppdateringer på Facebook. Selv påpeker Hervik at det «tar litt lenger tid å skrive for meg nå for tiden, med en laserpeker som sitter mellom brillene og musa som beveger over skjermen ved hjelp av hodebevegelsen». Dagens Perspektiv har spurt ham om han kan kommentere utviklingen av koronakrisen slik han ser det. Dette er det femte bidraget i serien "Rapport fra risikosonen".
Annonse
Annonse