Er roboter svaret på den grå tsunamien?

Jeg er selv en 61-åring i relativt god form, og som så mange andre i babyboom-generasjonen har jeg ingen planer om å pensjonere meg. Men jeg er i økende grad bekymret for den demografiske utviklingens politiske konsekvenser. Ikke minst fordi man blant de eldre kan forutse en svekket lyst til å foreta slike sosiale, økonomiske og teknologiske endringer som må til for å flytte den globale økonomien i en mer bærekraftig retning.

Bærekraft handler grunnleggende sett om å avvikle det 19. og 20. århundrets dysfunksjonelle mikro- og makroøkonomiske modeller, og erstatte dem med modeller som er tilpasset en planet som snart har ni milliarder innbyggere og overtrekk på økologikontoen.

Sannsynligheten for å lykkes vil bli betydelig redusert hvis vi ikke kan klare å håndtere den alvorligste demografisk utviklingen i den utviklede delen av verden, det enkelte har begynt å kalle den grå tsunamien.

Dette er bakgrunnen for et nytt konsortium der Volans, Cranfield University og Accenture har satt seg fore å forske på noe av denne aldringsprosessens konsekvenser for blant annet gründervirksomhet og bærekraft.

De aldrende babyboomere medfører ikke bare et økende press på helsevesen, boligmarked og pensjonssystemer. Verre er deres motstand mot de nødvendige endringer av teknologi, forretningsmodeller, livsstil og økonomi.

På den positive siden dukker det opp spennende muligheter. Delvis for nye forretningsmodeller som kan imøtekomme behovene hos dem over 50, og delvis for å mobilisere kunnskap, kompetanse, erfaring, kontakter og økonomiske ressurser innen den aldersgruppen som er i ferd med å trekke seg tilbake fra arbeidsmarkedet.

Aldringens konsekvenser bør utløse særlig interesse blant bedrifter som jobber med samfunnsansvar. Dette er imidlertid et tema som hittil ikke er en fullverdig del av den bredere CSR-agendaen. En rask gjennomgang av CSR-organisasjonenes hjemmesider viser fint lite materiale – og få initiativer – om aldring.

Markedsforskerne er begynt å utforske de «grå» markedene, og se på hvordan eksisterende produkter og tjenester tilfredsstiller disse markedene. En foreløpig konklusjon er at holdningen «kjøpe nå, bekymre seg senere» er en mentalitet som vokser frem med stigende alder.

Et sentralt kjennetegn på et aldrende samfunn, er at stadig større kjøpekraft blir konsentrert hos eldre forbrukere. Vil finansinstitusjonene tilby mer skreddersydde spareprogrammer som kan finansiere pleie og lignende i alderdommen? Vil legemiddelindustrien investere i forskning og utvikling av produkter som ikke bare forlenger levetiden, men også forlenger den enkeltes funksjonelle, fysiske og mentale holdbarhetsdato?

Selskapene må på samme tid finne ut hvordan de selv kan utnytte de eldre medarbeiderne best. I en artikkel i Harvard Business Review nylig ser Christoph Loch og to av hans kolleger i INSEAD på hva som skjedde da BMW besluttet å bemanne en av sine produksjonslinjer med eldre medarbeidere. Til å begynne med var «pensjonistlinjen» mindre produktiv. Men selskapet fikk den opp på nivå med resten av fabrikken ved hjelp av 70 relativt små endringer, som for eksempel nye stoler, luper og justerbare bord.

Vi må raskest mulig utvikle forretningsmodeller som bruker seniorenes ferdigheter, forbindelser og økonomiske ressurser. Uansett om vi alle skal pleies av roboter i vår livsaften, er det behov for å aktivisere og kanalisere gnisten og kompetansen hos noen av våre mest veltente og -utdannede borgere.