Digital åpenhet

EU har nettopp fått ti nye medlemsland, og vi har lest en rekke avisartikler om Berlin-murens fall og andre historiske begivenheter omkring 1990. I teknologiens historie vil perioden omkring 1990 også bli husket for historiske hendelser som formet den videre utviklingen. Det er særlig tre prosjekter som peker seg ut, og for mange brukere representerer de vel så mye fred og frihet som EU gjør for nye medlemsland.

Det mest kjente av disse er World Wide Web-prosjektet (som jeg på norsk kaller «vebben»). Vebben ble utviklet ved CERN utenfor Geneve. Målet var å gjøre det enklere for forskerne å kommunisere sine resultater. I dag bruker de fleste av oss vebben daglig, uten kanskje å tenke på at oppfinnelsen stammer fra en europeisk forskningsinstitusjon med en helt annen målsetning enn å lage elektroniske publikasjonssystemer.

Omtrent samtidig satt Linus Torvalds i Finland og skrev operativsystemet Linux. Ved å slippe fri kildekoden, fikk han hjelp fra andre entusiaster, og i dag er Linux blitt et stabilt system som gir Microsoft hard konkurranse. Mange av nettsidene du leser på vebben, blir servert av Linux-maskiner, inkludert Mandag Morgens sider.

Det tredje prosjektet, Unicode, er kanskje det som vil leve lengst av dem alle. De fleste som har brukt datamaskiner noen år, husker problemene med æ, ø og å. Omkring 1990 var de fleste særnorske problemer løst, men andre skriftspråk hadde fortsatt store vanskeligheter. Arabisk, vietnamesisk og thailandsk er eksempler på komplekse skriftspråk som ikke enkelt lar seg behandle av datamaskiner. Unicode-prosjektet satte seg som mål å lage et tegnsett som kunne representere alle tegn fra alle levende språk. I dag er Unicode en veletablert standard som brukes i stadig mer programvare.

Felles for disse tre prosjektene, i tillegg til at alle startet omkring1990, er at de bygger på åpenhet. Vebben og Unicode er eksempler på åpne standarder. Alle har tilgang til spesifikasjonene, de utvikles av ikke-kommersielle organisasjoner, og de har ingen restriksjoner på bruk. Bruk av åpne standarder har klare fordeler: Kunder vil ikke låses til en enkelt leverandør, da konkurrerende alternativer finnes. Dessuten vil framtidige generasjoner kunne lese arkivene, selv om de ikke lenger har en gyldig lisens for Microsoft Office 2003. I Opera Software har vi gjort åpne standarder til en forretningsstrategi, og merker at stadig flere kunder etterspør dette.

Linux representerer en annen form for åpenhet, åpen kildekode. Åpen kildekode er en gigantisk datadugnad. Ved å publisere kildekoden til programvare, gir man andre innsyn, samt muligheten til å gjøre forbedringer. En skulle tro at dette strider mot tradisjonell kapitalistisk tankegang, hvor man er opplært til å verne om forretningshemmeligheter. Noen klarer likevel å kombinere begge ideene, og blant dem finner vi norske Trolltech.

Med åpne standarder og åpen kildekode ser vi konturene av en digital verden, der ingen enkelt-leverandør vil kunne dominere markedet. Denne utviklingen har naturligvis sine motkrefter. For eksempel bruker Microsoft mye ressurser på å overbevise myndigheter og skolesjefer verden rundt om at åpen kildekode er dyrt, og at standarder helst skal skrives av Microsoft. Selskapet er også en pådriver for at EU skal åpne for programvarepatenter i alle medlemsland.

Valget mellom åpenhet og samarbeid på den ene siden og lukkede standarder og privatmonopolisme på den andre burde være enkelt.

Av Håkon Wium Lie

Tekstboks:

Håkon Wium Lie

Artikkelforfatteren er teknisk direktør i Opera Software. Han har tidligere arbeidet i W3C (en standardiseringsorganisasjon for vebb-teknologi), CERN og Televerkets forskningsavdeling.