Råder Steensnæs til salg av statlige oljeandeler

Små og mellomstore oljeselskaper står klar til å oppfylle ønsket oljepolitikerne tidligere har gitt uttrykk for: Flere aktører og mer dynamikk i den modne fasen norsk sokkel er på vei inn i. Men selskapene er frustrerte over manglende tilrettelegging, viser Mandag Morgens analyse.

En rekke eksperter og selskaper peker på salg av statens direkte eierandeler (SDØE) som det mest effektive virkemiddelet for å skape ny vekst og forlenge sokkelens levetid. Petoro, som forvalter SDØE-andelene, har imidlertid fått klar beskjed av Olje- og energidepartementet (OED) om ikke å snakke høyt om salg av andeler. Selskapet skal konsentrere seg om mindre tilpasninger i porteføljen (se tekstboks). Nå går tidligere Statoil-sjef Harald Norvik ut mot OEDs styring av Petoro.

«Spørsmålet er om Petoro skal være en forretningsmessig virksomhet slik selskapets vedtekter legger opp til, eller om det skal være et organ som passivt forvalter og kontrollerer. I oljevirksomheter skapes verdier i stor grad gjennom strukturelle endringer, eierskifter og liknende. Ved å ekskludere Petoro fra å delta i disse prosessene, fratar man også selskapet muligheten til å skape verdier for sin eier,» sier Norvik til Mandag Morgen. På lengre sikt kan dette føre til at Petoro tappes for kreativitet og kompetanse, mener Norvik. «Resultatet vil bli at fellesskapet får mindre ut av statens eierandeler enn vi ellers kunne ha fått,» sier han.

I oljemeldingen regjeringen la frem for tre år siden, ble det pekt på behovet for dynamikk og mangfold av selskaper på sokkelen. Meldingen åpnet for at flere aktører kunne komme inn. «Det har ikke skjedd så mye siden stortingsmeldingen,» sier administrerende direktør Per Gunnar Løge i OER Oil til Mandag Morgen. Bransjen er spent på om det kommer nye konkrete tiltak i den varslede nye oljemeldingen, som olje- og energiminister Einar Steensnæs skal legge frem etter påske.

Norsk sokkel går inn i en moden fase. Ressursveksten avtar, og de fremtidige feltene er betydelig mindre enn de som hittil er blitt utviklet. Videre møter norsk sokkel større konkurranse fra mange andre olje- og gassnasjoner som nå er tilgjengelig for oljeselskapene. Sammenliknet med britisk sokkel har færre selskaper deltatt i verdiskapingen (se figur 1). «Nye oljeselskaper kan tilføre ideer og energi som passer godt med de mulighetene som finnes på norsk sokkel,» sier administrerende direktør Roger Wilson i Marathon Petroleum Company Norway, et amerikansk oljeselskap som gjorde comeback i Norge for to år siden.

Foruten de generelle rammevilkårene, viser Mandag Morgens analyse at det særlig er tre forhold som vil påvirke nye selskapers interesse for å satse på den norske kontinentalsokkelen:

• Operatørskap: Mange selskaper ønsker operatørskap når de etablerer seg på norsk sokkel. Mens utenlandske oljeselskaper i økende grad velger å slippe til mindre selskaper på mindre felt, har Statoil og Hydros dominans begrenset adgangen til operatøroppgaver i Norge. De nye selskapene etterlyser likviditet i eierandeler og operatørskap.

• Produksjonslisenser: Oljeselskaper som ønsker å etablere seg på norsk sokkel, ønsker å kjøpe seg inn i produksjonslisenser. Med høye oljepriser blir nødvendigvis lisensandelene dyre.

• Statlig nedsalg: Staten er tungt inne på norsk sokkel gjennom SDØE-andeler og delprivatiserte aksjeselskaper. Porteføljen inneholder mange interessante prospekter for leting og produksjon som er attraktive for oljeselskapene.

For nykommerne er adgang til interessante felter nøkkelen til suksess. Oljedirektoratet gikk sist uke inn for større åpenhet og krav til rask utforsking av modne områder på norsk sokkel. Det ble lagt merke til i bransjen. Nå forventes det at OED følger opp. Høyt skattenivå gjør internasjonale selskaper usikre, men lav omsetning av eierandeler skremmer vel så mye.

«Selskapet spør seg om det er mulig å drive business på sikt her,» sier administrerende direktør Tim Bushell i britiske Paladin Resources, som etablerte seg i Norge for tre år siden. «Noe av det man bekymrer seg mest over, er om det er nok likviditet i markedet for eierandeler,» sier Bushell.

Spesialiserte aktører

Flere mindre og mellomstore uavhengige oljeselskaper har ambisjoner på norsk sokkel (se tekstboks med oversikt over ulike typer oljeselskaper).

PGS har gjennom produksjonsselskapet Pertra stått frem som et av de mindre spesialistselskapene som kan tilføre verdier og kompetanse til norsk kontinentalsokkel. Pertra kan vise til gode resultater som småfeltsoperatør så langt. Vargfeltet som Hydro vedtok nedlagt sommeren 2002, ventes nå å være i produksjon minst ut 2005. «I tråd med myndighetenes intensjoner om bredde tror vi Pertra har gode muligheter til å bli tildelt nytt interessant areal i år og de kommende år. Nytt areal vil være nøkkelen for en suksessfull utvikling av Pertra,» sier konsernsjef Svein Rennemo i PGS.

Canadiske Talisman vil i år investere 700-800 millioner kroner i Gyda-feltet, som ble overtatt fra BP i 2003. Produksjonen forventes å strekke seg til 2015, mot tidligere anslått 2008. Talisman har i løpet av kort tid utviklet seg til å bli den nest største operatøren i antall felt på britisk sokkel. Selskapet produserer 140.000 fat olje per dag på britisk side. «Det er ingenting som tilsier at vi ikke skal få til dette i Norge,» sier Andreas Middelthon, direktør i Talisman Energy Norge. «Vi har planlagt å bore kontinuerlig i hele år, og ha et mye mer aktivt investeringsprogram i feltet enn tidligere operatør, britiske BP.»

Både Talisman og Pertra fokuserer i hovedsak på produksjon av petroleum i modne felt gjennom operatørskap. De konsentrerer seg om ressurser som må utnyttes mens infrastrukturen er tilgjengelig. Resultatet er en vesentlig høyere produksjon fra området og forlenget levetid.

Britiske Paladin er foreløpig ikke operatør, men ønsker å bli det på sikt. «Som operatør har du større kontroll over din fremtidige skjebne. Som partner må vi overtale andre for å gjøre investeringer - hadde det vært opp til oss hadde vi investert mye mer i leteboringer,» sier Tim Bushell.

I Norge har Statoil og Hydro hatt stor dominans på operatørsiden. Selskapene hadde sammen med norske Saga og franske Elf 75 prosent av alle operatøroppgaver i perioden 1964-2001. Både Statoil og Hydro har uttalt at de ønsker å produsere olje gjennom hele feltets livssyklus, og ikke selge ut lisenser slik BP gjør. «Når Statoil og Hydro satser på alt fra leteboring til haleproduksjon, blir omsetningen av eierandeler og muligheten til på komme inn som operatør relativt begrenset. Når selskapene imidlertid lykkes i større grad internasjonalt, vil de forhåpentligvis vurdere salg av modne felt i Norge. Det ville vært bra for oss,» sier Andreas Middelthon.

Flere i bredden, for få i dybden

Sammenliknet med britisk sokkel finnes det få uavhengige oppstrømselskaper som Talisman i Norge (se figur 2). De uavhengige oppstrømselskapene og de mellomstore oljeselskapene sto for nærmere 70 prosent av leteboringene på britisk sokkel. I Norge var deres bidrag langt lavere. Talisman har tro på at flere vil følge dem inn på norsk sokkel. «Når vår strategi blir kjent, vil det føre med seg en diskusjon om hvorvidt oljeselskaper skal drive med alt eller spesialisere seg som oss,» sier Andreas Middelthon.

I internasjonale oljemarkeder blir det stadig større konkurranse, og mindre og mellomstore oljeselskaper får større betydning. Samtidig har det vært økende konsolidering blant de store oljeselskapene, noe som skaper større rom for mindre selskap på mindre felt. Stordriftsfordelene er først og fremst innen nedstrømsvirksomhet, der de store oljeselskapene dominerer i dag.

Mens Talisman fokuserer på å være overtakelsespartner i modne felt, satser Marathon i større grad på leteboring og produksjon i nye felt. Selskapet fikk raskt suksess med sin letevirksomhet på Heimdal-området 225 kilometer vest for Stavanger, og gjorde i fjor vår to funn. «Jeg tror nye selskaper er veldig fordelaktig for norsk kontinentalsokkel. Norsk kontinentalsokkel vil ha behov for ulike forretningsmodeller i fremtiden,» sier Roger Wilson.

Negative til nedsalg

Det eksisterer i dag ikke noe etablert annenhåndsmarked for eierandeler på norsk sokkel. Et nedsalg av SDØE-andeler hadde vært enklere å gjennomføre. «Hvis myndighetene var interessert i å selge ut andeler eller lisenser, ville vi være svært interessert,» sier Roger Wilson i Marathon Norge.

At det foreløpig ikke er på dagsordenen, fikk Petoro-ledelsen erfare i fjor, etter at den foreslo å selge ut 14 lisensandeler tilsvarende 2-3 prosent av de totale SDØE-andelene. «Styret er pålagt å vurdere sammensetningen av porteføljen og eventuelt fremme forslag til generalforsamlingen om mulige endringer. Dette ble gjort i 2003. Det ble da klarlagt at det på daværende tidspunkt ikke skulle foretas ytterligere salg av SDØE- andeler, selv om en ikke utelukket svært små justeringer i porteføljen,» sier administrerende direktør Kjell Pedersen til Mandag Morgen. Generalforsamlingen er olje- og energiministeren, som også ga Petoro klar beskjed om at slike forslag ikke skulle luftes offentlig før de var klarert.

Dersom det likevel skulle åpnes for et SDØE-nedsalg, sier en sentral kilde i oljeindustrien til Mandag Morgen at salg av 5 prosent av SDØE-andelene ville være en øvre grense. Et slikt nedsalg vil ha en verdi på nærmere 25 milliarder kroner, og ville representere interessante produksjonsandeler for mange selskaper.

Fire typer oljeselskaper

Dette er de ulike typene oljeselskaper som omtales i artikkelen:

• Store integrerte olje- og gasselskaper: BP Amoco, Exxon Mobil, ChevronTexaco, ConocoPhillips og Total. Går i økende utstrekning inn i generering og salg av elektrisitet, med ambisjoner om å være aktive mange steder.

• Nasjonale oljeselskaper i olje- og gasseksporterende land: Pemex, PDVSA og Statoil. Har vanligvis begrenset engasjement nedstrøms, det vil si raffineri og distribusjon.

• Mellomstore/uavhengige olje- og gasselskaper: Anadarko, EnCana, Marathon, Talisman. Har et vesentlig mer selektivt engasjement oppstrøms som nedstrøms. Disse selskapene har ofte spissteknologi på utvalgte områder, en mindre organisasjon og mindre finansiell styrke

• Spesialiserte småselskaper: Pertra, Maersk O&G; som har et sterkt selektivt engasjement, sort sett bare oppstrøms. Disse selskapene har vanligvis en spesialisert kompetanse, en slank organisasjon, utsetting av viktige funksjoner og forholdsvis lave driftskostnader, men ingen finansiell styrke til langsiktig satsing.

Forvalteren Petoro

Petoro forvalter statens direkte eierandeler på norsk kontinentalsokkel, SDØE-andelene. Selskapet ble opprettet i 2001. I tilegg til å ivareta statens deltakerandeler, skal selskapet også i henhold til petroleumsloven «vurdere sammensettingen av portefølje av deltakerandeler og eventuelt fremme forslag til generalforsamlingen om eventuelle endringer.»

I 2003 hadde Petoro 100 milliarder kroner i inntekter, og kunne levere 70 milliarder kroner tilbake til statskassen. Selskapet hadde i 2003 en gjennomsnittlig produksjon på 1,3 millioner fat oljeekvivalenter per dag. Totale reserver er 9,1 milliarder fat oljeekvivalenter.