Annonse
Foto:  Stian Lysberg Solum / NTB

Leder​Gi mer makt til læreren

Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enige om å droppe kravet om at alle som vil ta lærerutdanning må ha karakteren fire i matematikk.

De fjerner også kravet fra den forrige regjeringen om at lærere må etterutdanne seg for å beholde jobben som lærer.

Det er ingen bombe at de rødgrønne vil skrote denne delen av Høyres skolepolitikk.

Det er, som Jonas Gahr Støre sier, ingen grunn til å stille krav om fire i matte for at en skal kunne undervise i norsk og engelsk.

Flere kan på lærerutdanningen lære seg så pass at de kan undervise barn i matte selv om de fikk dårligere enn fire på videregående.

En trenger ikke mattekunnskaper på høyt nivå for å kunne lære og begeistre barn for matte. En lærers personlige egenskaper, ens pedagogiske teft og motivasjon, er mer avgjørende for om en blir en god mattelærer enn hvilke karakterer en fikk i matte på videregående eller på lærerutdanningen.

Ved å fjerne kravet om fire i matte, får en økt rekrutteringen til lærerutdanningen. Det trengs, for det er manko på kvalifiserte lærere i skolen.

Læreryrket har ikke fått høyere status, slik Høyre hevder, ved å innføre kravet om fire i karakter for å få starte på lærerutdanningen.

Det som avgjør et yrkes status er lønn og posisjon.  

Lærerne har ikke fått økt lønn. Det ser ikke ut til å være mulig på andre måter enn ved å ta videreutdanning.

Det har en god del lærere gjort. På dette området har Høyres skolepolitiske grep gitt resultater.

Det mest avgjørende for å få motiverte lærere og spre rykte om at det er fint å være lærer, er å styrke lærerens posisjon i forhold til de andre interessentene i skolen.

Det er syv ulike interessenter som lærere må forholde seg til: elever, foreldre og foresatte, rektor og ledelsen på den enkelte skole, de kommunale skoleadministrasjonene med en skolesjef i spissen, kommunepolitikere, nasjonale politikere og byråkratene i Utdanningsdirektoratet.

En kan bli svett av mindre.

Slik har det vært i lang tid, og den avtroppende regjeringen mente det må være omtrent slik.

Ap har lovet at de vil innføre en tillitsreform i skolen. Det er lærene som skal gis mer tillit. Det betyr at lærere skal slippe en del kontroll og rapportering.

De går neppe så langt som Trong Giske en gang tok til orde for. Han ville nedlegge hele utdanningsdirektoratet.

En tillitsreform vil styrke lærenes posisjon.

Lærerne har de siste årene vært presset inn i en sekretærrolle der de skal opptre som tjenere for de syv interessentene.

Poenget er at i klasserommet er det læreren som har autoriteten og retten til å bestemme. Eleven skal rette seg etter det læreren bestemmer

Det er på tide å snu på flisa og si at lærerne vet best, for de står nærmest elevene.

I Dagsavisen advarer Edvard Botterli Udnæs, leder i Elevorganisasjonen (EO) mot en tillitsreform dersom ikke elevene samtidig får mer makt over egen skolehverdag.

Han mener elevene må gis mer tillit.

Det er mulig. Det er i tilfelle noe en må finne ut av på hver skole og hver klasse.

Regjeringen eller Stortinget trenger ikke ta grep for å gi elever mer tillit.

Det som muligens ligger bak Udnæs bekymring, er at Ap har gitt signaler om at de vil endre mobbebestemmelsen i Opplæringsloven (paragraf 9 A-5).

Den baser seg på at om en elev føler seg mobbet, så har han rett til å få etablert en mobbesak som sendes Statsforvalteren til behandling.

Det bør være lovfestet at påstander om krenkelser eller mobbing fra en lærers side skal tas fatt i.

Det bør gjøres på den enkelte skole. En mobbesak som ender med undersøkelser hos Statsforvalteren, skal ikke basere seg på en enkelthendelse der en lærer har sagt noe eller bestemt noe som en elev føler seg krenket av.

Det skal på ingen måte være fritt fram for lærere å opptre på en måte som sårer elever.

Det skal heller ikke være fritt fram for elever å forlange at egne følelser skal gjøres til gjenstand for omfattende saksbehandling i flere instanser.

Det er videre avgjørende at lærere sikres rett til å få vite hva de anklages for og av hvem, og umiddelbart få gitt sin versjon av saken til skoleledelsen.

En endring av Opplæringsloven kaller Udnes for en maktforskyvning på elevene bekostning.

Det må han gjerne kalle det.

Poenget er at lærernes rettsikkerhet må styrkes og lærere må unngå å bli hengt ut fordi en elev føler noe.

Vi må ikke få det krenkelseshysteriet vi jevnlig støter på i samfunnet, inn i skolen.

Elever må tåle å bli snakket til, men ikke skjelt ut i alles påhør. Elever må rette seg etter beskjeder de får fra læreren selv om de er uenige.

Lærer bør også få myndighet til å sende elever hjem med beskjed til foreldrene.

Udnes sier til Dagsavisen at lærere skal være leder i klasserommet, men ikke sjefer.

Det går ikke et skille mellom sjef og leder. Lærere som oppfører seg som sjefer med å fatte beslutninger i hytt og vær og pukke på sin rett til å fatte avgjørelser, bommer på sin rolle.

Poenget er at i klasserommet er det læreren som har autoriteten og retten til å bestemme. Eleven skal rette seg etter det læreren bestemmer. Verre er det ikke.

Dette er noe elever må lære seg, om de ikke har lært det hjemme. For slik er det i arbeidslivet. Der må en innrette seg.

Annonse
Annonse