Annonse
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Leder​Mer kontroll, mindre tillit etter korona

«Det var den pandemien» skrev smittevernoverlegen ved Folkehelseinstituttet (FHI), Preben Aavitsland på Twitter over en illustrasjon som viser at antall sykehusinnleggelser synker som en stein.

Mer skulle det ikke til før helseminister Bent Høie grep inn og FHI-direktør Camilla Stoltenberg og statsminister Erna Solberg sto fram i beste sendetid på TV og sa det vi alle vet, at koronapandemien ikke er over.

Vi har fortsatt strenge regler vi må forholde oss til, folk som har vært i utlandet må i karantene, vi kan ikke handle i Sverige, vi er på hjemmekontor, vil holder avstand og går med munnbind både her og der.

Det virker som om myndighetene fryktet vi i dag ville kaste oss rundt halsen på hverandre, skrote munnbindene og oppføre oss som om Covid 19 var en sagablott fordi en FHI-lege hadde lagt ut 4 ord på Twitter.

Det var en ubeskyttet Twitter-melding Aavitsland la ut. Men folk er da ikke dumme.

Vi må ikke ha alt inn med teskje. Ikke en gang med lupe vil vi oppdage et menneske som tror Covid 19 har dunstet bort fordi Aavitsland har meldt det på Twitter.

Det hørtes et bekymringens rop fra helsemyndighetene: «Har han helt glemt faren for mutanter, og vet han ikke at smitten kan eksplodere om vi skroter tiltakene»?

Selvsagt vet Aavitsland det. Han har ikke gjort annet enn å gi uttrykk for det som sannsynligvis vil skje.

Problemet er at det ikke er i tråd med myndighetenes strategi om at vi hele tiden skal føle frykt for at det kan gå galt.

Aavitsland baserer seg på tillit, at folk forstår at nå går det raskt riktig vei.

Han har ikke oppfordret til uansvarlighet eller å ta lett på noe som helst. Han opererer i den gamle tid, før koronaen, tiden da folk hadde vett til å passe seg, ta ansvar for eget liv og helse og beregne sannsynlighet for hva som kan og vil skje.

Det er en helt annet regime vi har levd under i 15 måneder. Aftenposten skriver i dag at Covid 19- forskriftene som omhandler karantene og isolasjon er endret 199 ganger under pandemien.

Regjeringen og helsemyndighetene bør øke tempoet i å avvikle koronaregimet. Vi kan ikke legge frykt for mulige nye mutanter til grunn for adferd. Vi får ta problemene om de oppstår.

Det er det komplette idioti å legge opp til at befolkningen nærmest daglig må holde seg orientert om hvilke regler som gjelder og hvilke råd som gis.

Selv rimelig oppegående folk har problemer med å henge med i svingene. Jusprofessor Hans Petter Graver sier reglene er for komplisert å forstå, myndighetene svikter sin veiledningsplikt og det går på rettssikkerheten løs.

Hensikten har vært god. Myndighetene vil beskytte oss mot smitte. Det er detaljeringsgraden som er problemet.

Strenge regler fastsatt uten høringer og grundige vurderinger gir håpløse resultater. De må hele tiden endres fordi de ikke tåler møtet med virkeligheten.

Regjeringen og helsemyndighetene bør øke tempoet i å avvikle koronaregimet.  Vi kan ikke legge frykt for mulige nye mutanter til grunn for adferd. Vi får ta problemene om de oppstår.

Det er sikkert de som vil bruke munnbind fram til julaften. La de få holde på.

Men tiden er inne for myndighetene til å be folk roe ned med bruken av munnbind, for eksempel.

Faren er til stede for at den kontroll og helseråd-tenkningen som har gjennomsyret offentligheten de siste 15 månedene, setter seg fast.

Vi må definere Covid-19 som et unntak og ikke som en fristelse for myndighetene til å pøse på med mer av det samme.

Det finnes alltid noen gode grunner for mer kontroll og mindre tillit for å unngå svekket helse og i verste fall død. Men vi bør ikke la myndighetene i større grad redusere vår frihet og styre våre liv selv om hensikten er god.

Vi må komme oss ut av det beskyttelsesamfunnet Covid-19 har ført oss inn i.

Vi trenger for eksempel ikke råd eller pålegg fra myndighetene om at vi ikke bør håndhilse eller klemme hverandre.

Vi kan gjerne få høre at det er en fare for å bli smittet med hva det skal være om vi tar noen i hånden eller gir noen en klem.

Andre kan fortelle at fysisk kontakt skaper trivsel, bygger relasjoner og gir mentalhygieniske virkninger. Så får folk velge.

Når pandemien nå ebber ut, er det viktig at politikere og helsemyndigheter drar fram andre perspektiver på livet enn fare for sykdom. Etter 15 måneder med koronafrykt er det på sin plass at folk får høre motforestillinger mot å legge sterke begrensninger over sitt liv i frykt for å bli syk.

Den som vil leve blir syk av og til- og til slutt vil vi dø av alt det livet har gjort med oss.

Annonse
Annonse