Annonse
Norwegians konsernsjef Jacob Schram. Foto: Fredrik Hagen / NTB

Leder​Norwegian på vei ut av turbulensen

Når dommer Michael Quinn i High Court i Dublin i dag skal ta stilling til planene ledelsen i Norwegian har lagt for å redde selskapet, kan konsernsjef Jacob Schram vise fram det reneste gull.

Vedtak i regjeringen om å tilby Norwegian såkalt hybridkapital er intet mindre enn det.

Regjeringen kunne sagt nok er nok med den støtten alle flyselskapene fikk i vår. Siden den tid har SAS fått tilført kapital fra den svenske og danske stat som har eierposter i SAS.

Norwegian har ikke fått tilførsel av egenkapital.

Hvis ikke staten går inn med mer kapital, er det stor fare for at Norwegian går konkurs. Da vil staten tape de tre milliardene de ga i lån til selskapet i vår.

Staten står i det dilemma eiere ofte kommer i når et selskap trenger mer kapital for å overleve. Enten må en gå inn med mer kapital eller være forberedt på å tape det de alt har investert.

Konsernsjef Jacob Schram var skuffet, nesten irritert, da han i høst fikk blankt nei fra staten om å stille mer kapital til disposisjon.

Det fikk han til raskt å ta de grep som denne uken førte til at regjeringen åpner pengesekken.

Norwegian har slått et par av selskapene sine konkurs, sagt opp 2000 ansatte som følge av beslutningen om å droppe langdistanserutene, overlatt fly til andre og fått kreditorene til å akseptere store tap.

Når vi nå ser en ende på koronakrisen og staten kommer tungt på banen, er det all grunn til å regne med at private investorer er rede til å gå inn med kapital i selskapet.

Når det er krise og etablerte aktører i markedet blir rammet, nesten satt ut av spill, vil andre aktører forsøke seg.

Interessen for Norwegian i kapitalmarkedet er det ingen ting å si på. Aksjekursen har lagt høyre enn forventet selv før det ble kjent at staten vil gå inn med mer kapital.

Når det er krise og etablerte aktører i markedet blir rammet, nesten satt ut av spill, vil andre aktører forsøke seg. Det er noen måneder siden Wiss Air kastet seg over det norske markedet med ekstremt lave priser på de mest attraktive rutene.

Tidligere direktør i Braathens SAFE, Egil G Braathen, har etablert flyselskapet Flyr som skal inn på det norske markedet før sommeren. Han er i ferd med å hente inn aksjekapital.

Braathen er overbevist om at de vil være konkurransedyktige blant annet fordi de nå kan leie inn fly til langt lavere priser enn konkurrentene.

Når koronatåka en gang letter, blir det et bikkjeslagsmål uten like for å tilby de reisende på de mest trafikkerte rutene de laveste prisene.

Det er i overkant frekt å si at SAS, Flyr og Wiss Air drømmer om at Norwegian må gi opp kampen for å overleve. Men det er ikke langt unna.

Norwegian er godt etablert i det norske markedet, og det kan betyr at Flyr ikke lykkes og at Wiss Air trekker seg ut av det norske markedet.

De jubler i alle fall ikke for at staten har bestemt seg for å gå inn med mer kapital i Norwegian. Det kan de selvsagt ikke si. De må heller si det motsatte, at det er bra at staten vil støtte flybransjen.

Pressesjef i SAS, Jon Eckhoff, sier til Dagens Næringsliv at han ikke kan utelukke at SAS får et behov for tilførsel av kapital.

Da forventer han likebehandling av aktørene i bransjen. Milliarder til SAS med andre ord.

Det hadde sannsynligvis vært mer lønnsomt for staten å gå inn som aksjonær i selskapet. 

Erik G. Braathen innser at Flyr som ennå ikke er på vingene, ikke får støtte av staten. Han har tidligere sagt at han ønsket seg det. Nå har han tatt realitetene inn over seg.

Hybridkapital er lån til gunstige betingelser som i visse tilfeller kan gjøres om til aksjer. Det er det regjeringen har sagt ja til. Alternativet er å gå inn med aksjekapital.

Nåværende regjering er opptatt av at staten ikke skal eie mer enn nødvendig. Når koronakrisen herjer, bør en ikke ri slike prinsipper.

Det hadde sannsynligvis vært mer lønnsomt for staten å gå inn som aksjonær i selskapet.

En kunne solgt seg ut med pen gevinst om noen år, sannsynligvis. Det ser ut til at regjeringen er fornøyd med å få det en har gitt som lån tilbakebetalt.

Det kan ta lang tid. Gjelden i selskapet er på 20 milliarder.

Det bør legges opp til at staten på et seinere tidspunkt kan konvertere hele eller deler av lånet til aksjekapital.

Det kan være vi får en regjering til høstene som for en periode vil tenke annerledes om eierskapet i Norwegian for noen år framover.

Annonse
Annonse