Annonse
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum vil basere en ny regjering på samarbeid med Ap-leder Jonas Gahr Støre, Støre vil ha med SV-leder Audun Lysbakken, mens Lysbakken åpner døren for alle partier på rødgrønn side. Foto: Terje Bendiksby / NTB  

Rødgrønn splittelse​Disse sakene kan det bli bråk om

De rødgrønne partiene ligger godt an på målingene foran høstens stortingsvalg, men trioen har en rekke vanskelige spørsmål de må enes om hvis de får makten. Ett av dem er hvem som skal inngå i en eventuell ny regjering, og hvem som skal lede den.

Senterpartiet har vært tydelige på at de ønsker en Sp/Ap-basert regjering.

− Vi går til valg på vårt eget partiprogram, som tar et oppgjør med sentraliseringen, går inn for bedre samfunnsberedskap og en aktiv næringspolitikk med nasjonalt eierskap. Vi inviterer velgerne til å stemme på det, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

SV håper derimot på rødgrønn samling.

– Men det er viktig at en ny regjering også gir en ny politisk retning som folk faktisk merker. Vi må få ulikhetene ned, klimautslippene ned og regjeringen ut, sier SV-leder Audun Lysbakken, som legger til at SV er klare for å åpne døren for alle på rødgrønn side.

– Dette mange partier nå driver med, der de stenger døren for mulige samarbeidspartnere, virker lite produktivt for oss.

Arbeiderpartiet vil i motsetning til Senterpartiet ha med SV i en ny regjering. Ifølge Ap-leder Jonas Gahr Støre er det langt mer som forener de tre partiene enn som skiller dem i hva de ønsker for Norge.

– Felles for våre tre partier er at vi ønsker en mer rettferdig kurs for landet, der vi prioriterer en sterkere velferdsstat foran skattekutt og privatisering og gjør det vi kan for å sikre trygt arbeid i alle deler av landet. At vi som ulike partier har punkter vi er uenige om, mener jeg verken er oppsiktsvekkende eller galt, sier Støre.

Her er noen av sakene som kan skape trøbbel for de tidligere regjeringskameratene:

Familie- og helsepolitikk:

  • Foreldrepermisjon: Både Ap og SV vil videreføre dagens tredelte foreldrepermisjon. Sp vil øremerke de seks første ukene etter fødsel til mor. Disse skal tas fra fellesdelen.

  • Kontantstøtte: Mens Ap og SV vil erstatte kontantstøtten med en ventestøtte for dem som ikke har fått barnehageplass, vil Sp videreføre kontantstøtten for barn mellom ett og to år.

  • Abort: Både Ap og SV vil utvide grensen for selvbestemt abort til henholdsvis 18 og 22 uker. Sp vil beholde dagens grense på 12 uker.

  • Ullevål sykehus: Sp har vært veldig tydelige på at de vil at Ullevål sykehus i Oslo skal bestå. Også SV er mot en nedleggelse. Ap er splittet i saken. Fylkeslaget i Oslo vil beholde Ullevål, men har møtt motstand sentralt.

Kulturpolitikk:

  • OL: Sp går inn for at Norge skal søke om å få arrangere vinter-OL i 2034. Det kommer ikke Ap til å være noen pådriver for, sier partileder Jonas Gahr Støre til Dagbladet. SV har ikke tatt stilling til dette spørsmålet ennå.

Utenriks- og forsvarspolitikk:

  • Atomvåpen: Både SV og Sp har fattet vedtak på at Norge bør undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen. Ap stemte ned et likelydende forslag på sitt landsmøte.

  • Nato-medlemskap: Ap og Sp er begge tilhengere av norsk Nato-medlemskap, mens SV er mot.

  • EØS-avtalen: Ap er den eneste av de tre partiene som står opp for EØS-avtalen. SV vil erstatte den med en handelsavtale. Det samme vil Sp – etter forhandlinger.

Rovdyrpolitikk:

  • SV kjemper for å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrene i Norge, mens Sp presser på for nye bestandsmål. Ap vil «sikre at bestandsmålene faktisk følges opp».

Forvaltningspolitikk:

  • Regionreformen: Sp og SV går til valg på å sikre at tvangssammenslåtte kommuner og fylker får vedtakene opphevet hvis de vil det selv, mens Ap vil «gå i dialog» med fylker som ønsker dette.

  • Kommunereformen: Sp og SV vil oppheve uønskede sammenslåinger. Ap går på sin side inn for at fremtidige sammenslåinger skal være frivillige.

Justispolitikk:

  • Samtykkelov: SV ønsker en samtykkebasert voldtektslovgivning. Også Ap vil tydeliggjøre straffeloven på dette punktet. Sp stemte på sitt landsmøte ned et forslag om å utrede ordningen med samtykkelov.

Energi- og miljøpolitikk:

  • CO2-avgift: SV og Ap vil begge øke CO2-avgiften, men SV vil ikke gi lettelser i andre miljøavgifter for å kompensere for økningen. Ap vil skjerme bilistene slik at avgiftsøkningen kun får halv effekt for pumpeprisen. Sp har vedtatt å konsekvensutrede CO2-avgifter for hver enkelt næring og sektor.

  • Letelisenser: SV vedtok på sitt landsmøte at Norge skal si nei til flere letelisenser på sokkelen, mens Ap er imot å sette en politisk bestemt sluttdato på oljeletingen. Sp vil ikke gå bort fra rammene i oljeskatteforliket.

Skatter og avgifter

  • Inntektsskatt: Både Ap og Sp vil øke inntektsskatten for alle som tjener over 750.000 kroner i året, men senke den for dem som tjener under. SV vil sette grensen ved 600.000 kroner.

  • Avgifter: Sp går til valg på å senke avgiftene totalt sett i neste stortingsperiode, mens Ap lover å nulle ut alle avgiftsøkninger gjennom kutt i andre avgifter eller i skatt. Det totale avgiftsnivået kan altså bli høyere. SV har ikke satt et tak på hvor mye det samlede skatte- og avgiftsnivået skal øke, men lover skattesjokk for de rike.

  • Arveavgift: SV skriver i sitt program at de vil innføre avgift på arv. Det vil verken Ap eller Sp.

Annonse
Annonse