Annonse
Norges Banks gullbeholdning ble ført ut av landet, med tog, lastebiler og fiskeskøyter i april 1940. Fiskeskøytene under turen nordover. Foto: Thore Boye / NTB

– Ville vi handlet like heltemodig dersom Norge ble angrepet på nytt?

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Den vellykkede gulltransporten gjennom store deler av landet våren 1940 er et eksempel på at ikke alt gikk galt da tyskerne angrep.

– Bare noen timer før tyske tropper marsjerte opp Karl Johan, kjørte den siste av 26 lastebiler med gull ut av Norges Bank. God beredskap og handlekraft sikret 49 tonn gull på norske hender.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Den viktigste lærdommen er betydningen av beredskap på samfunnskritiske områder. Sjefdirektør Nicolai Rygg i Norges Bank hadde sørget for at gullet, det vil si, den gullmengden Norge var forpliktet til å ha i landet som grunnlag for å trykke sedler, var pakket og gjort reiseklart allerede i 1938. Sikringshvelv utenfor hovedstaden var bygd. Uten denne beredskapen ville ikke gullet kunne ha blitt flyttet så raskt.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Det er nok lite kjent at sjefdirektøren i Norges Bank valgte å returnere til det tyskokkuperte Oslo i stedet for å følge gulltransporten. Dette gjorde at finansminister Oscar Torp måtte utpeke nye ansvarlige for gullet fra eget parti.

– Dette skiftet av ansvar skapte turbulens. Det skjedde også da britene senere forlangte å få utlevert det norske gullet for å finansiere krigføringen.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Omfattende research i arkiver ligger bak bokprosjektet. På enkelte punkter spriker kildene, hva skjedde egentlig? Da må man trekke seg litt tilbake som forfatter og drøfte de ulike versjonene, for eksempel hvorfor det var så vanskelig å få opp sifferlåsen i hvelvdøra i Norges Banks bygning på Lillehammer. Tyskerne nærmet seg. Var det nerver eller sabotasje?

Hva vil du oppnå med boken?

– Det generelle svaret er at jeg ønsker å formidle hvor heltemodig mange vanlige folk opptrådte da fienden sto i landet. Skippere, sjåfører og bankfolk tok stor risiko, uten å nøle et sekund, for å berge gullet.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En refleksjon: Ville vi handlet like heltemodig dersom Norge ble angrepet på nytt? Jeg håper det.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Den statsråden som har ansvaret for beredskap i landet - for å lære av en drøyt 80 år gammel erfaring.

Asbjørn Jaklin. Foto: Kari Holthe

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– Walter Isaacson: «Leonardo da Vinci, en biografi». Utrolig fascinerende bok om et universalgeni som var nyskapende inne ulike fag: malerkunst, vitenskap, naturstudier, anatomi og ingeniørvirksomhet.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– Antony Beevor, fordi han er en fremragende researcher og formidler. Han har dessuten mange ganger poengtert at hvis man skal skrive om andre verdenskrig, kan man ikke bare skrive om de militære, men om virkningene på hele samfunnet. Det har vært viktig for meg også.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Hvor viktig sosialt samvær er.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Annonse
Annonse