Annonse
Etiopias statsminister Abiy Ahmed er tildelt Nobels fredspris.  Foto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix    

Vinner av Nobels fredspris 2019​Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali

Ahmed, som er tidligere FN-soldat, får fredsprisen for sitt arbeid med å etablere fred med nabolandet Eritrea da han tiltrådte som statsminister i 2018.

– Han utarbeidet raskt prinsippene for en fredsavtale for å avslutte den langvarige, fastlåste situasjonen mellom landene, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun kunngjorde tildelingen.

Meislet ut avtale

– Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale, sa Reiss-Andersen videre.

Hun fremhevet flere av hans handlinger etter at han inntok statsministerembetet.

– Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv, sa hun.

Trenger oppmuntring

Hun var også klar på at dette er det riktige tidspunktet for å tildele prisen til Ahmed.

– Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring, sier hun.

Kunngjøringen skjedde i Det Norske Nobelinstitutts lokaler fredag klokka 11.

Det var registrert 301 kandidater til Nobels fredspris i år – 223 personer og 78 organisasjoner.

Nobelprisvinner Abiy Ahmed

  • Født 15. august 1976 i Beshasha, Etiopia.

  • Ahmed er leder av Ethiopian People’s Revolutionary Democratic Front (EPRDF) og Oromo Democratic Party (ODP), og er også medlem av landets nasjonalforsamling.

  • Ahmed ble statsminister i Etiopia 2. april 2018. Som statsminister har Ahmed startet opp en rekke oppsiktsvekkende liberaliseringsprosesser i etiopisk politikk, og har inngått en fredsavtale med nabolandet Eritreas president Isaias Afewerki etter flere tiårs krigstilstand.

  • Han har også engasjert seg i andre forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst-Afrika, som å aktivt bidra til å bedre diplomatiske forbindelser mellom Eritrea og Djibouti og å mekle i striden mellom Somalia og Kenya om et omstridt havområde. Ahmed har også spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Sudan.

  • Tidligere jobbet Ahmed som etterretningsoffiser i den militære etterretningstjenesten, og var en av grunnleggerne av etterretningsorganet Information Network Security Agency (INSA) i 2018.

  • Ahmed ble nominert til Nobels fredspris av den svenske riksdagspolitikeren Anders Österberg (S) og en norsk førsteamanuensis, og han var blant favorittene til å få årets fredspris.

  • 10. oktober 2019 ble det klart at han blir tildelt Nobels fredspris.

Høyre: Verden trenger flere slike statsledere

Etiopia statsminister Abiy Ahmed har skapt håp for folk i regionen, mener Høyres Hårek Elvenes.

– En statsleder som verden trenger flere av, sier Elvenes, som er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

Han påpeker at Ahmed har vist vei og mot.

– Gjennom regionalt diplomati, og særlig fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, har han skapt håp og fremgang i regionen, sier han til NTB.

Lysbakken: – En klassisk fredspris

SV-leder Audun Lysbakken er ikke i tvil om at årets prisvinner er verdig prisen. 

– Det er ikke fnugg av tvil om at dette er en pris som er i tråd med Nobels testamente. Det er en klassisk fredspris. Det er klart at hvis du får slutt på en 20 år lang konflikt mellom to stater, i det som har vært en av verdens mest brutale kriger, så fortjener du fredsprisen, sier Lysbakken til TV 2.

Ahmed får fredsprisen for sitt arbeid med å etablere fred med nabolandet Eritrea da han tiltrådte som statsminister i 2018.

Knut Arild Hareide i KrF mener det er en veldig tildelingen av Nobels fredspris til Abiy Ahmed er veldig god.

– Dette er en viktig anerkjennelse og støtte til statsminister Abiy Ahmeds arbeid for å avslutte den mangeårige konflikten med Eritrea og styrke demokrati og menneskerettigheter i Etiopia. Jeg vil gratulere Abiy Ahmed med en fredspris som forplikter i fortsettelsen, sier utenrikspolitisk talsmann Knut Arild Hareide i KrF.

Frp: – En velfortjent pris for et betydningsfullt arbeid

Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp mener tildelingen er i tråd med nobeltestamentet.

– Jeg vil gratulere Abiy Ahmed med en vel fortjent pris for et betydningsfullt arbeid med å skape fred mellom Etiopia og Eritrea, og arbeidet med å bygge demokrati i regionen. Dette er en svært gledelig pris, helt i tråd med Nobels testamente, sier Limi i en kommentar til NTB.

Ahmed får fredsprisen for sitt arbeid med å etablere fred med nabolandet Eritrea da han tiltrådte som statsminister i 2018.

– Veldig viktig og god pris

Professor Siri Gloppen omtaler utdelingen av fredsprisen til Etiopias statsminister Abiy Ahmed som en veldig god og viktig pris.

– Det er en viktig og en god pris. Jeg tror den er viktig for Etiopia og for Afrika. Jeg tror det er en pris som anerkjenner et enormt godt politisk håndverk og sterkt lederskap i Afrika, sier professor Siri Gloppen ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen til TV 2.

Hun viser til fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea, som ifølge henne kom helt overraskende på verden. Gloppen viser til at det var en fastlåst situasjon.

– Han har også vært viktig nasjonalt og er en veldig god kandidat, sier Gloppen.

Kunngjøringen fra Nobelkomiteen 2019:

Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels Fredspris for 2019 skal gå til Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea. Prisen er også en anerkjennelse til alle krefter som arbeider for fred og forsoning i Etiopia og det østlige og nordøstlige Afrika.

Da Abiy Ahmed ble statsminister i april 2018, gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtalene med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president Isaias Afwerki meislet Abiy Ahmed på kort tid ut prinsippene for en fredsavtale som kunne bringe den langvarige «no peace, no war»-tilstanden mellom de to landene til ende. Disse prinsippene er nedfelt i de erklæringene statsminister Abiy og president Afwerki undertegnet i Asmara og Jeddah i henholdsvis juli og september i fjor. En viktig forutsetning for dette gjennombruddet var at statsminister Abiy sa seg villig til uten forbehold å godta den løsningen på grensetvisten som Den internasjonale grensekommisjonen for Etiopia og Eritrea hadde anvist i sin voldgiftsdom fra 2002.

Fred skapes ikke av én part alene. President Afwerki grep den hånden statsminister Abiy strakte frem og bidro deretter til å formalisere fredsprosessen mellom de to landene. Komiteen håper fredsavtalen vil bidra til en positiv utvikling for hele befolkningen både i Etiopia og i Eritrea.

I hjemlandet har statsminister Abiy iverksatt flere viktige reformer som har gitt mange etiopere håp om et bedre liv og en lysere fremtid, selv om mange utfordringer gjenstår. Han brukte sine første 100 dager som statsminister til å oppheve unntakstilstanden i landet, gi amnesti til flere tusen politiske fanger, avvikle pressesensuren, legalisere tidligere kriminaliserte opposisjonsgrupper, avsette korrupsjonsmistenkte militære og sivile ledere, samt i betydelig grad øke kvinners innflytelse i etiopisk politikk og samfunnsliv. Han har dessuten forpliktet seg til å styrke demokratiet gjennom å avholde frie og rettferdige valg.

I kjølvannet av fredsprosessen med Eritrea har statsminister Abiy også engasjert seg i andre freds- og forsoningsprosesser i Øst- og Nordøst Afrika. Han og hans regjering bidro aktivt til at de diplomatiske forbindelsene mellom Eritrea og Djibouti ble normalisert i september 2018 etter mange års politisk fiendskap. Abiy forsøkte videre å mekle i den langvarige striden mellom Kenya og Somalia over rettighetene til et omstridt havområde. Det er nå håp om at denne konflikten vil bli løst. I Sudan har militærregimet og opposisjonen vendt tilbake til forhandlingsbordet. Den 17. august offentliggjorde de et felles utkast til en ny grunnlov som etter planen skal sikre en fredelig overgang til sivilt styre i landet. Statsminister Abiy spilte en sentral rolle i prosessen som ledet frem til avtalen.

Etiopia er et land med mange ulike språk og folkegrupper. I den senere tid har gamle etniske motsetninger blusset opp igjen. Ifølge internasjonale observatører kan så mye som tre millioner etiopere være på flukt i eget land, i tillegg til om lag en million flyktninger og asylsøkere fra nabolandene. Som statsminister har Abiy forsøkt å fremme forsoning, samhold og sosial rettferdighet. Mange oppgaver er imidlertid uløste. Etniske motsetninger fortsetter å eskalere, slik det har vært urovekkende eksempler på i de siste ukene og månedene. Noen vil sikkert mene at denne prisen derfor kommer for tidlig. Nobelkomiteen mener at det er nettopp nå statsminister Abiys innsats fortjener anerkjennelse og trenger oppmuntring.

Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen. I lys av bestemmelsene i Alfred Nobels testamente mener Nobelkomiteen at statsminister Abiy Ahmed er den som i det foregående året har gjort seg mest fortjent til å motta Nobels fredspris for 2019.

Oslo, 11. oktober 2019

Annonse
Annonse