Annonse

Nye Nav-retoriske høyder

Hovedoppslaget i Dagbladet i dag handler om hvordan arbeidsminister Robert Eriksson skal gjenreise Nav. Som om velferdsetaten med 19 000 ansatte har ramlet sammen, og nå skal det tas grep for å få den på beina igjen. Eriksson har hatt ansvaret for Nav i snart to år, så tiden er inne for å få gjort det som skal gjøres. Det skal ikke være noe å si på viljen. Eriksson har sendt ustyrtelig mange styringsbrev til Joakim Lystad som var Nav-sjef fram til april i år. Var det ikke det ene som skulle prioriteres, så var det det andre. Men lite skjedde, mente Eriksson. Det endte med at Lystad fikk sparken. Utad skjedde det pent og pyntelig og det ble ikke gitt en begrunnelse knyttet til noe Lystad hadde sagt eller gjort. De store IT-overskridelsene spøkte riktignok i bakgrunnen, men det var «behovet for ny kost» som frontet offentlig, for ikke å si «et nytt Nav».

Retorikken i vold

Robert Eriksson gav seg retorikken i vold da det ble kjent at Lystad skulle slutte. Problemet, sa han, var at «Nav har satt systemet foran menneske og at menneskene nå skal settes foran systemet». Han brukte uttrykket at det «dreier seg om summen av mange ting i den retningen Nav har beveget seg gjennom flere år». Han hevdet dessuten at «a-en» er blitt borte i Nav.

For en etat er det deprimerende å høre sin statsråd uttale seg offentlig på denne måten, med mindre han samtidig kommer med klare bestillinger for hva som skal skje. Nav består av lydige sjeler, så de klarer nok å omstille seg ut fra de politiske vedtak som blir fattet.  Men å si at a-en er blitt borte og at systemet går foran menneskene, er mer svada enn strategi.

I dag sier han at Nav skal «endres fra en byråkratireform til en brukerreform». Det blir en heller ikke så mye klokere av. Langt sterkere fokus på brukerne og mindre skjemavelde, er også sentralt for ham. Det samme har arbeidsministere sagt de siste ti årene. Brukerne i fokus, var ideen med reformen.

Robert Eriksson vil reformere Nav. Spørsmålet er om han får gjort det eller vil gå inn i valgkampen i 2017 som en pratmaker som fikk gjort fint lite i praksis.

«Vi har laget et byråkrati som nærmest er skreddersydd for vaktmester Navestad. Det må vi få slutt på», hevder Eriksson. Det er mulig noen utenfor synes det er godt sagt. En statsråd må ha lov til å servere noen porsjoner byråkratikritikk. I Frp har byråkratikritikk i alle år vært en spesialøvelse. For de som jobber i Nav er det han sier «gresk». Hva er det han vil endre? Hvordan vil han forenkle? Hvilke skjema skal de kaste? Det lurer de på.

Mer konkret

Eriksson gjør et forsøk på å være mer konkret.  Han hevder de rødgrønnes arbeidsavklaringsordningen ikke har fungert. «Istedenfor å få folk ut i arbeid er den blitt den reneste rugekasse inn mot uføretrygda», sier han. Det skal det bli slutt på. Nå skal han lansere en «ny ordning som fungerer som et transportbånd inn i arbeidslivet».

Det er ikke dårlig, fra rugekasse til transportbånd. Applaus.

Men hva i alle dager går transportbåndet ut på? «Vi må se på inngangsvilkår, gradering og lengde på ytelsen for å være en del av det ordinære arbeidslivet», sier Eriksson. Javel. Men det kommer mer.

Det gjelder nå å bli «mer opptatt av folk enn av excelark og skjemaer.  I dag er Nav-systemet opptatt av å telle brukersamtaler og antall individuelle samtaler. Mens Nav er mye mindre opptatt av hvor mange man faktisk har klart å skaffe jobb» ifølge Eriksson.

Så det er altså det de tillitsvalgte og ansatte har fortalt ham når han var reist rundt for å danne seg et inntrykk? Eller er det dette han får mailer fra de ansatte om, kanskje? For han gitt muligheten til alle de 19 000 Nav-ansatte å sende han mail direkte.

Tøffere i klypa

Et tiltak Eriksson har tro på, er å bli tøffere i klypa. Dersom folk ikke benytter seg av de tilbudene de får, kan det bli aktuelt å kutte trygden deres, enten helt eller delvis. Ikke noe nytt. Det er opp til ministeren å lage reglene og komme i gang.

Det mest konkrete Eriksson sier er at han vil at de lokal Nav-kontorene skal få mer makt og myndighet. Da vil de kunne utnytte ressursene bedre og få flere i arbeid. Det er bare å kjøre på.

Robert Eriksson sliter med Nav, men han lurer seg selv om han tror alt blir bedre og enklere med en ny sjef på plass. Vedkommende vil sannsynligvis ikke være på plass før rundt årsskiftet. Det han vil få gjort, må han komme i gang med nå. Etter hans nedrakking på det som ha vært og blomstrende retorikk om det Nav han ønsker seg, er nok de Nav-ansatte sugne på han han lander på jorda med presise beskjeder.  Når de lokale Nav-kontorene skal få mer makt, må ha gjøre klart hva det betyr og komme i gang med praktiseringen.

Robert Eriksson vil reformere Nav. Spørsmålet er om han får gjort det eller vil gå inn i valgkampen i 2017 som en pratmaker som fikk gjort fint lite i praksis.

Annonse
Annonse