Annonse

Har coaching-bransjen gått seg vill?

«I fear that coaching has run wild», skriver professor i psykologi Martin Seligman i sin bok Flourish. Seligman anses som grunnlegger av positiv psykologi, en nyere retning innen psykologi. Han skriver videre «As coaching stands now, its scope of practice is without limits», og viser til at coaching brukes til alt fra hvordan få ryddet i skapet, få høyere lønn, bli en tydelig leder, få flow i livet og bekjempe mørke tanker. I tillegg påpeker han alle de grenseløse metodikkene som ifølge ham tas i bruk i coachingbransjen som bl.a. affirmasjoner, visualiseringer, yoga, feng shui, aromaterapi og meditasjon.

International Coach Federation (ICF) forstår Seligmans bekymring over coachingbransjen og alt den i dag omfavner. Coachingens intensjon og målsetting er ifølge ICF bevisstgjøring og styrking av de ressursene som den enkelte har i seg for å takle de utfordringene livet byr på. Slik utvikling av den enkeltes ressurser for å oppnå tilfredshet i livet, er i tråd med Seligmans egen motivasjon for utviklingen av den positive psykologien. Nemlig å vende blikket bort fra det å gjøre misfornøyde personer mindre misfornøyd, til å utvikle ressursene i den enkelte for å lære å leve med seg selv og oppnå tilfredshet i livet.

Han sier at coaching som profesjon er på søk etter en ryggrad bygget opp rundt teori og forskning, og at bl.a. positiv psykologi kan bidra til dette. Coaching er et eget fag med en velutviklet metodikk som er i stadig utvikling gjennom praksis, teori og forskning. Her benyttes velfungerende verktøy eller metoder, også med elementer fra positiv psykologi.

ICF er med sine internasjonale og nasjonale konferanser, kompetansekrav, studietilbud og forskning, en meget viktig organisasjon som setter høye krav til etikk og kompetanse gjennom sin sertifiseringsordning av coacher.

Biologen og forfatteren Bjørn Grinde skriver i sin bok Bevissthet at adferd grovt sett dreier seg om to muligheter; å bevege seg mot noe som er gunstig for genene eller vekk fra det som er ugunstig. Dette gjenspeiler seg da også i følelsene. De er enten gode/belønning eller vonde/straff. Han kaller dette humørmodulene i hjernen, og aktiviteten i humørmodulene avgjør hvor «gode» dine bevisste opplevelser er. De humørmodulene som stadig aktiveres, har lettere for å aktiveres senere. Siden hjernen er plastisk kan man derfor trene hjernen på å dempe aktiviteten i straffmodulen og øke akiviteten i belønningmodulen ved bruk av spesifikke mentale teknikker. Det er også dette som er målet for coaching, å øke bevisstheten på de positive ressursene for å få til ønsket endring og høyere tilfredshet i hverdagen.

Vi ser en økende interesse for bruk av meditasjon/mindfullness i forbindelse med coaching i dag. Mens Seligman stiller spørsmål ved bruk av meditasjon, mener Grinde at det kan være veldig virkningsfullt å meditere for å dempe aktiviteten i hjernen i forbindelse med mental trening. Studier viser at en rolig hjerne er hensiktsmessig for å kunne nå inn til de ubevisste prosessene som ligger bak bevisste tanker. Coaching bruker teknikker som bl.a. visualisering for å se for seg det man ønsker å få til samt hente opp tidligere minner som gir positive følelser. En forutsetning for å få til visualisering er tilstedeværelse og coachens evne til å bygge tillit i relasjonen.

Det er en kjensgjerning at det generelle stressnivået i store deler av befolkningen er høyt. Man kan si at straffmodulen jobber på kontinuerlig høygir. Det er et stort behov for å balansere dette ut, slik at man oppnår høyere tilfredshet og positiv helsegevinst. Coaching kan bidra til dette. De som kjøper inn coachingtjenester, bør imidlertid kvalitetssjekke bakgrunn og utdannelse på den som engasjeres. Det er «folk og røvere» i coachingbransjen som i alle andre bransjer. ICF er en pådriver og jobber aktivt for en kvalitetssikring av både etikk og kompetanse hos ulike aktører i bransjen. Verken yoga, feng shui eller aromaterapi ligger innenfor det ICF definerer som kjernekompetansene i coaching. Har man ICF sine kjernekompetanser i ryggraden som coach, vil man unngå å gå seg vill.

Coaching er én metode for å få til endring og mestring, det kreves imidlertid vilje og ønske hos den som coaches, det er ingen magi. Vi må tåle at livet har et mangfold, og at alt ikke er mulig å få til. Positive og negative hendelser går ofte hånd i hånd, og mye handler om å lære seg å leve med og bli venn med alle våre tilbøyeligheter. Albert Camus har en god metafor på akkurat det: «Don’t walk in front of me; I may not follow. Don’t walk behind me; I may not lead. Just walk beside me and be my friend.”  

Janne Bjørnsen er styremedlem I ICF Norge, den norske organisasjonen til International Coach Federation 

Annonse
Annonse