Annonse

Ungdom i arbeid er jobb nummer én

En viktig forutsetning for at vi skal lykkes med omstillingsarbeidet er at arbeidskraft og kompetanse kan bevege seg dit det trengs, og at rammene må tilpasses det arbeidslivet som kommer, ikke det som var.

Ungdoms rammes hardere

Ungdom som faller fra i utdanning og arbeid har større risiko for å bli værende utenfor. I 2014 var ca. 100 000 unge mennesker mellom 18 og 30 år verken i utdanning eller i arbeid. Når vi samtidig vet at uføretallene blant unge mennesker øker, er dette bekymringsfullt. Dette er selvsagt et problem for den enkelte, men det er også et problem for samfunnet.

En 25-åring som varig settes utenfor arbeidslivet har potensielt om lag fire ganger så mange produktive år foran seg som en 55-åring som får uføretrygd. Det betyr tapte år i arbeidslivet, tap av kompetanse og utvikling, og tap av skatteinntekter.

I sin rapport Skills Outlook 2015 sier OECD at det er alarmerende at et land som Norge, som har såpass lav ledighet totalt sett, likevel har nesten tre ganger så høy ledighet blant unge mennesker. Dersom denne ledigheten er kortvarig, trenger det ikke være et problem, men er den et resultat av strukturelle barrierer vil vi kunne få en ubehagelig overraskelse når den generelle ledigheten vokser.

Næringslivet i Norge består i stor grad av små virksomheter, og relativt høyt lønnsnivå bidrar til at kravene til produktivitet er høye. Det gir færre muligheter på arbeidsmarkedet for dem som ikke kan yte fullt eller som ikke kan vise til lang erfaring eller utdanning. Samtidig er arbeidslivet en svært viktig læringsarena som kan gi ny motivasjon til dem som har mislyktes på andre arenaer.

Lær av de som får det til

Handel og tjenesteytende næringer er i en særstilling og sysselsetter eksempelvis 62 prosent av alle under 20 år som er i arbeid. Mange arbeidsplasser her er små, der leder og medarbeider jobber skulder ved skulder, og der det er mulig å prøve ut egen arbeidsevne i mindre stillingsbrøker, uten definerte krav til utdanning og gjerne også med støtte fra NAV. Flere tilbyr også bedriftsintern opplæring til ungdom som har falt ut av utdanningsløp.

Skolen må gjøre arbeidslivet til sin viktigste samarbeidspartner. Det gir økt kunnskap om arbeidsmarkedet og undervisning som gir mestring for flere. En enkel måte å styrke dette på er å sørge for ny fagopplæring i skolen som bygger på arbeidslivets internopplæring og kjedeskolene. I tillegg må NAV «gi gullkortet» til arbeidsgivere som åpner døra for unge mennesker utenfor jobb og utdanning. De må anses som de mest verdifulle samarbeidspartnerne av NAV og behandles deretter.

I tillegg må andre sektorer lære av handelen og bidra til at unge gis et springbrett inn i arbeidslivet og får «noe på CV’n». Hele næringslivet må bruke muligheten som ligger i å være arbeidsgiver og se etter muligheter til å bidra. Det betyr at man må tilby læreplass eller praksisplass når utdanningssystemet banker på døra. Man må inngå samarbeidsavtaler med NAV eller tiltaksarrangører slik at flere unge får arbeidstrening eller jobb gjennom lønnstilskudd og flere bedrifter bør benytte den økte adgangen til å tilsette midlertidig, slik at unge uten mye jobberfaring får prøve seg. 

«Skolen må gjøre arbeidslivet til sin viktigste samarbeidspartner. Det gir økt kunnskap om arbeidsmarkedet og undervisning som gir mestring for flere.» 

Annonse
Annonse