Annonse

Anundsens fangetransport

1300 dømte personer venter på å få gjennomført den soningen de er dømt for. Nå vil justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) sende 300 av dem til Nederland der de har ledig fengselskapasitet. Fangene som kan bli sendt til fjernsoning er straffedømte med lange dommer, samt utenlandske statsborgere med et utvisningsvedtak i bunn.

– Vi arvet en utfordrende situasjon etter den rødgrønne regjeringen med for få soningsplasser, sier Anundsen i pressemeldingen som departementet har sendt ut. De rødgrønne får tåle dette sparket. Det er uholdbart med 1300 i soningskø. De som er dømt må få gjennomført sin soning slik at de kan få lagt saken bak seg.

Anundsen har tidligere sagt at de vil vurdere å la norske fanger sone i Sverige. Det har det ikke blitt noe av så langt.

– Dette har veldig mange sider ved seg. For eksempel, hvordan rehabiliteringen tilbake til samfunnet skal være for de norske fangene som blir plassert i utlandet? Hvordan skal kontakten med familie og pårørende opprettholdes? Og hvordan skal man få skolene i fengslene til å undervise på norsk? Før vi tar stilling til dette konkrete forslaget, må vi vente til vi får på plass hele bildet, sier Kari Henriksen (Ap), medlem i justiskomiteen, til TV 2. Det er relevante spørsmål som Anundsen nok har svar på når han i løpet av høsten legger saken fram for Stortinget.

På lederplass peker VG på hensynet til pårørende og at isolasjon fra nærmeste familie og venner kan virke mot sin hensikt i rehabiliteringsøyemed. Dette handler dypest sett om hva samfunnet vil oppnå med straff. I vår humanistiske tradisjon, er ideen at selv en hardbarket barnemorder har et menneskeverd, og en straffedømt som har gjort opp for seg skal hjelpes tilbake til storsamfunnet. Fengsel er ikke bare frihetsberøvelse, det er også rehabilitering. Det er også fare for at uskyldige barn og familiemedlemmer indirekte straffes ved at de ikke kan møte den dømte. Soning i Nederland bryter med kriminalomsorgens såkalte nærhetsprinsipp, heter det.

Ri prinsipper

Det må være grenser for å ri prinsipper. Det er ingen grunn til å mene vi oppgir dagens tenkning omring straff og rehabilitering fordi vi prøver ut en kriseløsning.

Riktignok er det en del plunder med å sende fanger til Nederland. Permisjonene de har rett på må gjennomføres i Norge og staten må nok ut med noe til flybilletter til familier som har rett til besøk. Men dette er ikke umulig å få til. 

Det kan tenkes at fanger kan få velge å sone i Nederland framfor å stå i kø eller det bør også vurderes om de skal få spesialbehandling på en eller annen måte.

Det er ikke snakk om at vi skal kjøpe fengselstjenester fra Nederland i mange tiår fremover. Dette dreier seg om en periode inntil vi får bygget ut kapasiteten her hjemme.

Det burde ikke vært 1300 i soningskø. Alle burde få sonet straffen i Norge. Det er umulig å få til nå. Om ikke noe skjer, vil soningskøen vokse. Noen ganger må politikerne vise handlekraft og velge nest beste løsninger. Så får vi gjøre noen erfaringer. Hvis erfaringen er for dårlige, får vi slutte med det. Kriseløsninger er sjeldent perfekte, men de er faktisk å foretrekke sammenliknet med alternativet.

Annonse
Annonse