Annonse

Et uforløst budsjett

Siv Jensen fremtrer som en finansminister som ikke kaster seg ut i eksperimenter med norsk økonomi. Hun har for lengst innrettet seg etter at det Høyre som legger rammene for den økonomiske politikken. Derfor er det i det store og hele et ansvarlig budsjett regjeringen har lagt fram. Frp har fått godt gjennomslag på prioriteringer innenfor rammen. 

Det brukes mer oljepenger enn noensinne. Det må til for å få finansiert reduksjon i formuesskatten og lavere avgifter på til sammen 8,4 milliarder kroner. Å bruke et par milliarder mer eller mindre av oljefondet betyr lite for norsk økonomi. Det som er verd å merke seg er at Erna Solberg, som alltid har advart mot å bruke for mye oljepenger, nå setter en solid norgesrekord i oljepengebruk. Venstre og KrF vil neppe presse på for å øke oljepengebruken. 

Blåfargen på budsjettet er tydelig. Slik sett er det en lissepasning til Jonas Gahr Støre og opposisjonen. De kan dundre løs med at det nå er en annen ideologi som legges til grunn for styringen av landet. Det kan en gi friskere ideologiske debatter framover.

Uforløst ideologi

Det er noe uforløst over det ideologiske grepet Høyre og Frp tar over norsk samfunnsutvikling. Det er som om de ikke vil stå ved konsekvensene av grepene de tar. Budsjettet de har lagt fram vil øke forskjellene i samfunnet. Det gis store beløp i skattelette til de rikeste. Folk flest får hundrelapper i lavere skatt. Det kuttes kraftig i trygdeytelser, blant annet i barnebidraget til uføre, overgangsstønader for aleneforsørgere og arbeidsledighetstrygd for deltidsansatte. Det vil selvsagt føre til at det blir flere fattige. Flere barn vil vokse opp i fattige hjem.

Siv Jensen og Robert Eriksson forsøker å fremstille kuttene nærmest som sosiale tiltak og tror kutt i trygdeytelsene vil få flere i arbeid. Det vil være noen som vil oppleve kuttene som et «spark bak» til å skaffe seg arbeid, men for de fleste vil det ikke være arbeid å få. 

Når resultatet av de økte forskjellene trer tydeligere frem om et år eller to, vil det ramme Frp og Høyre hardt. Det Høyre og Frp burde sagt er at vi kan leve godt med økte forskjeller og at vi ikke lenger kan opprettholde det egalitære preget det norske samfunnet har. 

Men når det gjelder velferd, er særlig Frp opptatt av å være bedre sosialdemokrater enn Ap. Frp tror på større frihet, mindre regulering, lavere skatter og avgifter i kombinasjon med bedre velferdsordninger, mer til helse og utdanning. Siv Jensen mener Frp har funnet en modell der vi kan få både i pose og sekk. Det bar finanstalen preg av.  Slik er ikke virkelighetens verden.

Kutt som fordeler

Ellers har regjeringen fått det for seg at det er positive mulighetene knyttet til kuttene. Den som tar prisen her er kulturminister Thorhild Widvey. Hun fremstiller kuttet i pressestøtten som en fordel for pressen. «Selv om vi har tradisjoner med å leve med en statssubsidiert presse i Norge, vil avisene bli mer redaksjonelt uavhengige dersom de blir mindre økonomisk avhengige av staten», sier hun.

Klassekampen får altså økt redaksjonell uavhengighet av at de må si opp 10 journalister og redusere sidetallet. Forstå det den som vil. 

Komplett-gründer Eric Sandtrø meldte seg onsdag ut av Høyre i protest mot at regjeringen går inn for å øke «moms- og tollfrikvoten» til 500 kroner. Virke mener det vil gi et tap på 5-6.000 arbeidsplasser. Hvis Virke har rett, er det en skandale under oppseiling. 

Statsminister Erna Solberg sier til Dagen Næringsliv at hun ikke forstår reaksjonene og at er så pass små beløp at det ikke vil bety noe. Igjen håper regjeringen at den politikken de vil føre ikke får noen negative konsekvenser. «500 kroner tollfritt» har fått status som en gladsak Frp har vunnet fram med. 

Den store skattestriden

I et intervju med Aftenposten for vel en måned siden betegnet Knut Arild Hareide det som «galimatias» å legge opp til skattelettelser nå. Han vil vente til Scheel-utvalget er ferdig og man kan starte arbeidet med en ny skattereform. Han krevde at eventuelle skatte- og avgiftskutt i 2015-budsjettet måtte dekkes inn ved at andre skatter eller avgifter økes tilsvarende, for eksempel grønne avgifter og skatt på forbruk.

Så langt har Siv Jensen vendt det døve øret til Hareide. For et par dager siden sa KrF-lederen at det er helt uaktuelt å støtte et skattekutt på 10 milliarder. Hareide har gått så hardt ut mot skattekutt at Siv Jensen i det minste må droppe halvparten av de skattekuttene hun foreslår, om ikke KrF står fram som en taper i skattestriden.

Frp og Høyre er dømt til å bli enige med KrF og Venstre. Erna Solberg kan ikke tillate at hun må tre tilbake som statsminister etter ett år. Er det noe Siv Jensen ikke vil, så er det å måtte forlate finansministerstolen etter kun et år. Det gir Venstre og KrF gode forhandlingskort.

Frp har hatt et sterkt behov for å vise sine velgere at de gjør alt de kan for å endre den politiske kursen i landet. Frp håper velgerne er tålmodige så lenge det går i riktig retning. Vi kommer nok til å høre noen ganger Siv Jensen si at Frp vil mye mer, men at de ikke kommer lenger enn det de får et flertall på Stortinget med på. 

Knut Arild Hareide merker alt protester fra eget parti mot at de skal slå følge med Høyre og Frp på høstens budsjettvei. Denne fløyen i partiet har merket seg nyorienteringen i Ap med Jonas Gahr Støre som leder, og mener KrF må orientere seg i retning av Ap. Støre sier til Dagsavisen at han gjerne kan tenke seg et regjeringssamarbeid med KrF, Miljøpartiet de Grønne og Senterpartiet. Trond Giske, som tradisjonelt regnes som tilhørende venstresiden i partiet, sier han ønsker at KrF og Ap finner sammen i regjering.

KrF har alternativer. Det gjør det ikke enklere for partiledelsen. Knut Arid Hareide kan tenke langsiktig og ha som mål å komme i regjering med Ap. Erna Solberg og Siv Jensen har ikke noe annet alternativ enn å komme KrF og Venstre i møte.

Det sitter lenger inne for Trine Skei Grande å si nei til Høyre og Frp. Men får ikke Venstre gjennomslag for drastiske endringer når det gjelder klima, må de bryte samarbeidsavtalen med Høyre og Frp. De vil miste sin troverdighet om de blir med på et budsjett som er så svakt på miljøsiden.

Annonse
Annonse