Annonse
Foto: Shutterstock.com

– Frivillighets-Norge må bli proffere

Frivillighets-Norge rår over enorme verdier. Statistisk sentralbyrå beregnet i 2012 at verdiskapningen i ideelle og frivillige organisasjoner hadde passert 100 milliarder kroner hvis man inkluderte alt ulønnet arbeid som sto for rundt 60 prosent. Økonomien i frivillig sektor utgjør rundt fire prosent av bruttonasjonalproduktet i Norge.

Generalsekretær Trond Solvang i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) mener det er et paradoks at en så betydningsfull og pengesterk sektor med tunge samfunnsoppdrag i stor grad styres av medlemsmassen. Han ønsker å bytte ut medlemsvalgte styrer med profesjonelle – gjerne med tung næringslivserfaring - men blir møtt med advarsler fra flere hold.

Særinteressene vinner

– Å velge utelukkende fra medlemsmassen er demokratisk, men systemet har en rekke svakheter ved seg. En risikerer styremedlemmer som kjemper for sine regionale eller lokale særinteresser i stedet for å se organisasjonen som en helhet. En rekke interne konflikter i frivillige organisasjoner blir forsterket på grunn av uheldige bindinger hos styremedlemmer. Det vil være en stor fordel at de er proffe og uavhengige.

– Vil du ikke at medlemmene skal være representert i det hele tatt i styret?

– Dette kan løses ved at medlemmene danner rådgivende organer. I tillegg bør ansatte få styreplasser på samme måte som gjennom aksjeloven.

– Tror du profesjonelle styremedlemmer ønsker å jobbe ulønnet?

– Allerede i dag ytes det en viss kompensasjon i noen styrer. Får du et proffere styre vil administrasjonen få avlastning, og dette er det verd å betale noe for.

Lang erfaring

Det hører med til historien at NAAF for tiden gjennomlever store interne stridigheter (se egen sak). Blant annet nekter Solvang å forholde seg til det han hevder er et ulovlig valgt styre.

– Du gråter ikke bare over din syke mor, ­Solvang?

– Nei, jeg har vært engasjert i frivillig arbeid siden begynnelsen av 1990-tallet, blant annet gjennom styreverv i Kirkens SOS, Regnskogfondet, Innsamlingskontrollen og Stiftelsesforeningen. Jeg var også med på oppstarten av Frivillighet Norge. Utspillet jeg kommer med nå er basert på lang erfaring fra sektoren og ikke bare det siste halvannet året i eget forbund.

Trond Solvang viser til Kreftforeningen som et eksempel på en stor og viktig organisasjon som, etter hans oppfatning, har tung fagkompetanse i styret, med representanter fra næringsliv, jus og medisin.

Ny handlingsplan

Birgitte Brekke er generalsekretær i Frivillighet Norge, et samarbeidsforum for 280 frivillige organisasjoner som representerer over 50 000 lag og foreninger over hele landet.

Brekke sier at Frivillighet Norge jobber kontinuerlig med å øke kvaliteten på styrearbeidet i organisasjonene, blant annet gjennom styreopplæring.

– Faktisk skal vi behandle utkast til handlingsplanen for 2015 seinere i dag. Der foreslår vi en prosess for utvikling av styrevettregler for frivillige organisasjoner, sier hun når vi ringer.

Samarbeidsforumet som Brekke leder vil imidlertid ikke gå inn og anbefale konkret hvordan et styre skal settes sammen.

– Vår oppgave er ikke å være organisasjonspoliti. Det vi sier er at organisasjonene må følge egne vedtekter og velge et styre som er kompetent, med folk som både har økonomikompetanse og styrerfaring fra tidligere.

Advarer

Samtidig advarer Birgitte Brekke mot Solvangs forslag om utelukkende å satse på profesjonelle styrer uten bindinger mot medlemmene.

– Det er veldig viktig å ha styremedlemmer som identifiserer seg direkte med saken som organisasjonen skal fremme. Frivillig sektor er annerledes enn næringslivet, og styrene hos oss kan ikke bare bestå av blåruss. Da vil engasjementet hos grasrota forsvinne.

Brekke ser ikke noen motstrid her.

– Den ideelle sammensetningen er styrer som består av begge deler, både folk med spesifikk styre- og økonomikompetanse og medlemmer som brenner for saken, sier Brekke som mener at det er feil å generalisere med bakgrunn i konflikten som har oppstått hos Astma- og allergiforbundet.

– Med tanke på hvor stor den frivillige sektoren er, kommer det ikke ofte opp konflikter av en slik karakter. Begrepet frivillighet er slett ikke synonymt med amatørmessig, hevder hun.

– For mye kontroll

Birgitte Brekke mener en større utfordring for frivillig sektor framover blir å stagge det hun karakteriserer som en økende grad av kontrolliver fra det offentlige.

– Vi drukner snart i krav om revisorgodkjente særattester for like typer støtteordninger, bare for å ha nevnt et eksempel. Dette legger beslag på stadig mer tid og penger som burde vært brukt direkte til å oppfylle de ulike organisasjonenes formål. Det offentlige må ha tillit til organisasjonens selvjustis. Den utøves på årsmøter, generalforsamlinger og ikke minst i kompetente og bredt sammensatte styrer, mener hun.

– Ikke bare amatører

Professor Håkon Lorentzen på Menighetsfakultetet er blant dem som har forsket mest på frivillig sektor i Norge.

Også han er kritisk til Trond Solvangs krav om en gjennomprofesjonalisering.

– Å stille kompetansekrav til styremedlemmer er som å forlange at stortingsrepresentanter skal ha utdannelse for å styre Norge. Det gjør man ikke fordi det bryter med demokratiets grunnprinsipper. Når det er sagt, må det også sies at styrekompetanse naturligvis er et fortrinn for alle organisasjoner, de fleste søker jo da også å finne styremedlemmer som «kan» noe på det feltet det dreier seg om. For frivillige er jo ikke bare amatører, svært mange har en sivil kompetanse som kan brukes i styreverv. Slik kan revisoren bli kasserer og banksjefen styreleder, sier han.

Lorentzen advarer likevel mot elementet i ­frivillighetskulturen som går ut på at det holder med velment entusiasme for å gjøre en god jobb.

– Slik er det ikke nødvendigvis, og derfor må flere organisasjoner bli flinkere til å lete etter ­kompetente personer blant medlemmene, mener han.

– Ingen er uten bindinger

Trond Solvang er enig i at det ofte finnes folk i medlemsmassen med god og relevant kompetanse, men han mener dette ikke er nok.

– I NAAF-styret hadde vi også siviløkonomer valgt av medlemmene, men poenget mitt er at ingen som er valgt gjennom representasjon er uten bindinger, og da skygger særinteressene for den formelle kompetansen som måtte finnes hos styremedlemmene.

Må bryte mønsteret

Jan Heitmann har i 30 år jobbet som konsulent, blant annet for en rekke frivillige og ideelle organisasjoner hvor han har bistått med rådgivning innen ledelse, organisering, styrearbeid og rekruttering.

Heitmann peker på at ukultur i frivillige virksomheter ikke alltid kan løses ved å bytte ut styremedlemmer.

– Ofte er ukulturen noe som sitter i veggene på styrerommet. I mange tilfeller kan den endres ved å lage ny strukturer for styremøtene, slik at kjente mønstre brytes.

Heitmann nevner som eksempler det å dra andre steder for å holde møter, sitte i andre formasjoner enn tidligere, for eksempel i sofa i stedet for rundt møtebordet, og holde gående eller stående styremøter.

– Formålet under huden

Han understreker at et styre har tre hovedoppgaver; ivareta formålet og verdigrunnlaget som organisasjonen bygger på, tilføre kompetanse som organisasjonen trenger – her kan behovene endre seg mellom styreperiode – samt bidra til å åpne gode nettverk eksternt. Særlig den førstnevnte oppgaven tilsier, etter Heitmanns oppfatning, at ikke alle styremedlemmene kan rekrutteres eksternt.

– Det er uheldig hvis ikke noen i styret har formålet med virksomheten under huden. Og en skal også huske på at eksterne styremedlemmer ofte har like lett for å bli trukket inn i en ukultur som dem som har vært der lenge, sier han.

Heitmann mener det er en bedre løsning å jobbe aktivt med de medlemsvalgte styremedlemmer for å gjøre dem mer rollebevisste.

– Konfliktene i et frivillighetsstyre handler ofte om spenninger mellom regioner eller mellom sentralorganisasjon og regioner. Styremedlemmene må gjøres bevisste på at de skal legge personlige interesser til side, ellers har de ikke noe der å gjøre.

Jan Heitmann sier han i det siste har sett eksempler på det han mener er utidig innblanding fra myndighetenes side når frivilligheten skal velge styrer.

– Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet har blant annet begynt å stille krav til visse organisasjoner om at styremedlemmene må velges blant medlemmer for å få offentlig støtte. Da mener jeg man er på ville veier.

Les også:

 

Hva er frivillighet?

  • ILO (International labor organization) definerer frivillig arbeid som: «Ikke-obligatorisk arbeid, det vil si den tiden en person bruker på å utføre en eller flere aktiviteter – enten gjennom en organisasjon, eller direkte overfor andre utenfor egen husholdning – uten å ta betalt». Definisjonen vektlegger at aktiviteten må være til fordel for samfunnet, miljøet eller personer som ikke er nære slektninger eller tilhører samme husholdning.
  • Frivillighet Norge definerer frivillig virke som virksomhet som for det vesentlige er basert på frivillige gaver/innsamlede midler og/eller frivillig tidsbruk, og som har et ikke-kommersielt formål. 

Kilde: frivillighetnorge.no

 

Frivillighet i tall

  • 115.000 årsaverk utgjør den frivillige arbeidsinnsatsen i norske organisasjoner.
  • 48 prosent av befolkningen over 16 år bidrar med frivillig arbeid i de frivillige organisasjonene.
  • Andelen som deltar er den høyeste i verden. Norge deler førsteplassen med Sverige.
  • Over halvparten av det frivillige arbeidet legges ned i kultur- og fritidsorganisasjoner, inkludert idrett.
  • Det finnes over 80.000 lag og foreninger i Norge, når lokale underavdelinger omfattes. Over halvparten av disse har under 50.000 kroner i omsetning. 
  • 35 prosent av inntektene til frivillig sektor kommer fra det offentlige, ni prosent er gaver, mens 56 prosent er egengenererte inntekter gjennom for eksempel salg, lotterier og medlemskontingenter. Variasjonene er her store mellom organisasjonene.

Kilde: frivillighetnorge.no

 

Annonse
Annonse