Bankstiftelser: Lokal maktfaktor med ambisjoner

På kort tid har norske lokalsamfunn fått en ny, mektig aktør: Pengebinger som til sammen forvalter nærmere 20 milliarder kroner. Sparebankstiftelsene vil profesjonalisere gavetildelingen til allmennyttige formål lokalt - og beløpene bare øker – pengegaver fra sparebankene er mer enn tredoblet på åtte år.

Publisert Sist oppdatert

Sparebankene er inne i et hamskifte. Den historiske rollen med å dele ut noe av overskuddet som gaver er mange steder i ferd med å overtas av en ny aktør. De siste par årene er 12 nye sparebankstiftelser opprettet, og flere har ambisjoner om å drysse mer penger over lokalsamfunnene. Enda viktigere: Sparebankstiftelsene ønsker å posisjonere seg som strategiske aktører både lokalt og regionalt.Utdelingen av gaver fra sparebankene har mer enn tredoblet seg siden 2003, viser nye tall fra Sparebankforeningen (se figur 1). Fortsetter sparebankene å levere gode overskudd samtidig som de nye stiftelsene holder hva de lover, vil gavene øke enda mer i årene som kommer.

– At det vil bli delt ut enorme summer fra sparebanksektoren til lokalsamfunn i årene som kommer, er det ingen tvil om, sier næringspolitisk direktør Ole Morten Geving i Sparebankforeningen til Mandag Morgen.
Det er stor variasjon i størrelse mellom sparebankstiftelsene, men mange av de nye stiftelsene blir betydelige aktører i sine områder. Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane forvalter hele 1,8 milliarder kroner. I løpet av noen få måneder etablerer SpareBank 1 SR-Bank en ny stiftelse. Den vil få rundt 3,5 milliarder kroner i egenkapital og bli landets nest største.
Mandag Morgen har snakket med flere sentrale aktører om de nye stiftelsenes ambisjoner og hvordan de vil fylle sin rolle lokalt. Hovedpunkter:

  • Fusjoner: Nye stiftelser skal forvalte lokalt eierskap i sparebanker og tar over filantrop-rollen. Trolig vil utdelte beløp øke.
  • Profesjonalisering: Stiftelsene kan vie mer oppmerksomhet til gavetildeling enn sparebanker har hatt kapasitet til, og forserer profesjonaliseringen på feltet.
  • Regional strategi: Sparebankstiftelsene blir store lokalt og vil være strategiske aktører.

Forvalter eierskap og deler ut av formuen

De nye sparebankstiftelsene er opprettet som følge av en endring av finanslovgivningen i 2009. Den åpnet for sammenslåing av sparebanker, der den nye stiftelsen blir storeier i banken. Stiftelsene skal forvalte eierinteressene og formuen, og altså dele ut midler til allmennyttige formål - særlig for å fremme utviklingen i sitt eget område.
I alt er 12 nye sparebankstiftelser opprettet siden 2009. Stiftelsen som opprettes av SR-Bank blir den trettende (se figur 2). Flere av stiftelsene er blant de største i Norge uansett type (se Mandag Morgen nr. 19, 2011). Sparebankforeningen venter at ytterligere strukturendring i sparebanksektoren vil lede til at flere stiftelser opprettes.


– Kombinasjonen av fusjoner og etablering av stiftelser er nok nærliggende. Vi vil anta at dette er en gruppering som vil ha noe vekst framover, sier Geving.
Av de nye stiftelsene er noen kommet i gang med utdeling av gaver, mens andre er så ferske at de ennå ikke har fått tilsatt styreleder og etablert en organisasjon. Flere mener at beløpene som utdeles i gaver kommer til å øke fremover.
– Jeg vil nok tro at sparebankstiftelsene har evne til å løfte noe mer enn det bankene tidligere har gjort, sier daglig leder Ivar Fjærtoft i SpareBankstiftelsen Gran på Hadeland.
Styreleder Trude Brosvik i Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane sier stiftelsen har ambisjoner om å dele ut mer penger enn sparebanken har gjort.

Skal stiftelsene klare dette løftet, må sparebankene fortsette å levere gode resultater, påpeker Geving i Sparebankforeningen. Det samlede gavebeløpet falt i 2009, da finanskrisen svekket sparebankenes resultater, men økte til nytt toppnivå i 2010.
– Hovedgrunnen til at gavetildelingen øker er at overskuddet i bankene øker, som gir mer penger å dele ut. Om selve omdanningen til stiftelse i seg selv vil bidra, er for tidlig å si om det vil medføre ytterligere utdelinger, mener han.


Profesjonaliserer gavevirksomheten

Med opprettelsen av de nye sparebankstiftelsene kommer også nye folk inn. For eksempel har Stiftelsen i Sogn og Fjordane ansatt tidligere sjef for Kongsberg Jazzfestival Pål Fidjestøl som kultursjef.
En ny organisasjon medfører med stor sannsynlighet nytenkning og mer oppmerksomhet om hvordan virksomheten med gavetildeling best bør drives. Mandag Morgens kilder er enig om at det vil skje en profesjonalisering på giversiden.
– Det er klart at det blir et eget forretningsområde innenfor den enkelte sparebankstiftelse, og det vil være grunnlag for at man vil se nærmere på den biten enn man har gjort tidligere, og bruke mer tid på det, sier Ivar Fjærtoft.
Antakelig vil det også stilles noe høyere krav til dem som søker støtte, for eksempel i form av mer gjennomarbeidede prosjektbeskrivelser og budsjetter. Mer dialog mellom stiftelse og søker er også en ventet utvikling. Samtidig er stiftelsene nøye med å understreke at de vil ivareta sparebankenes tradisjonelle rolle med å gi mindre beløp til frivillige lag og organisasjoner, uten mye byråkrati rundt søknadsprosessen.Avdelingsdirektør Georg Arnestad ved Høgskulen i Sogn og Fjordane deltar aktivt i debatter om lokal og regional utvikling.

Han håper at de nye stiftelsene fører med seg en reell profesjonalisering av gavevirksomheten, slik at sparebankene fremstår som en tydeligere samfunnsaktør på flere felt enn utlån og finansiering av næringslivsprosjekter.Stiftelsen må manifestere sin samfunnsmessige makt og innflytelse tydeligere og ha ambisjoner om hva slags felt en vil satse sterkere på. Det er noe av legitimeringen for en sånn satsing, sier Arnestad.

Fra små drypp til strategiske satsinger

Noen sparebankstiftelser har formulert en strategi for gavevirksomheten, mens andre begynner dette arbeidet snart.
– Vi har vår egen gavestrategi som vi har jobbet mye med. Den er nok langt mer gjennomtenkt enn det vi hadde i sparebanken i sin tid, sier Ivar Fjærtoft.
SpareBankstiftelsen Gran rår over nær en halv milliard kroner i egenkapital. Den støtter prosjekter av ulik størrelse, og åpner også for større gaver.


Stiftelsen har allerede gitt en enkeltgave på 2 millioner kroner til et nytt idrettshus, som er en del av et større anlegg på 40 millioner.Trenden går allerede mot større gaver fra sparebankene, viser Sparebankforeningens oversikt. En stadig høyere andel av den samlede tildelingen går til større prosjekter. Om lag 80 prosent av gavene er større enn 10.000 kroner. Enkeltgavene varierer i størrelse fra 1.000 kroner til 10-15 millioner kroner. I Sogn og Fjordane er en ny strategi ennå ikke lagt, og foreløpig videreføres sparebankens praksis, i hovedsak mindre gaver til kultur- og organisasjonsliv. Stiftelsen vil fortsatt ha støtte til den frivillige lags- og organisasjonskulturen som en bunnplanke, forteller styreleder Trude Brosvik. Men i tillegg ønsker de å drøfte hvordan de kan løfte frem viktige sider av kulturen, for eksempel spesielle talenter innen idrett, musikk eller kunst.– Etter hvert som stiftelsen får større muskler, ønsker vi nok å være mer målrettet og ha noen større gaver eller ha noen spesielle områder der vi ser for oss å medvirke, sier hun.
Georg Arnestad håper stiftelsen i Sogn og Fjordane vil definere en ny og mer strategisk linje.
– Praksis så langt har uroet meg litt. De må gjerne fortsette med å yte penger til frivillige lag og organisasjoner og prosjekter innen kultur, sport, idrett, det sosiale feltet og så videre. Men skal dette ha en funksjon, så bør de gå inn som en aktør som kan bidra til utvikling innenfor fylket vårt på strategisk viktige områder. Det har delvis blitt markedsført sånn, sier Arnestad.

Tar maktkonsentrasjon med ro

Sparebankstiftelsene ligger an til å bli en viktig maktfaktor lokalt og regionalt. Potensialet er til stede for at mange avdem kan utvikle seg til filantropiske institusjoner av den nye, strategiske typen (se Mandag Morgen nr. 36, 2007).Størrelsenalene gjør det sannsynlig at stiftelsenes maktutøvelse blir fulgt med argusøyne lokalt.
– Vi blir en stor aktør. Dette er jo en kapital som er fylkets kapital, og vi ønsker å gi den tilbake i form av gaver til frivillig arbeid eller spesielle satsingsfelt og folk med spesiell kompetanse. Vi ønsker å være en samfunnsbygger og spille på lag med kundene til banken og støtte opp om langsiktig og god bankdrift, sier Trude Brosvik.
En ofte fremført kritikk mot en sterkere rolle for stiftelser er at de i motsetning til offentlig sektor ikke er underlagt demokratisk, folkevalgt kontroll. Men Mandag Morgens kilder er så langt ikke så engstelige for om stiftelsene kan øke faren for maktkonsentrasjon eller -misbruk lokalt. Georg Arnestad er mer opptatt av det positive ved at midler fra sparebankstiftelsene kan supplere offentlige midler.
– Jeg ser ikke den faren. Jeg hadde vært mer skeptisk hvis det var en forretningsbank som sto bak. Samfunnsgavnlig virksomhet har alltid vært en del av fundamentet for sparebankene, det er en del av deres samfunnsoppdrag at de skal bruke midlene til utviklingsformål lokalt. Det allmennyttige er betydelig større enn faren for maktkonsentrasjon, sier han.

Powered by Labrador CMS