Annonse

Beredskap på papiret

En egen kommisjon skal gjennomgå hvordan alle ulike etater som var involvert i krisehåndteringen reagerte på terroranslagene 22. juli, vurdere om beredskapen fungerte tilfredsstillende og om beredskapsplanene var tilstrekkelige. Spørsmålstegn settes allerede ved enkelte av de valgene som ble gjort, og de enkelte etaters  prioriteringer. Særlig har politiet måtte tåle kritiske spørsmål om hvordan beredskapstroppen handlet, om helikopteret som sto på bakken og om tiden de brukte for å komme seg til Utøya.

Prinsippet ved kriseberedskapen i Norge er at nærhet er viktig, og at kriser skal håndteres på lavest mulig organisatorisk nivå (se illustrasjon helt nederst på siden). I tillegg får det departementet som er mest berørt av krisen hovedansvaret for den strategiske ledelsen og for å rapportere til regjeringen. 

Justisdepartementets øverste administrative leder, departementsråd Morten Ruud, var hjemme da han fikk den aller første beskjeden om hva som hadde skjedd i Oslo 22. juli.  Han slo på tv-en og pc-en og fikk alle inntrykkene inn i stua. Like etter begynte både meldinger å tikke inn og telefonen å ringe. 

– Vi har en klar kriseplan som automatisk settes i verk, forteller Ruud. Blant annet ble regjeringens kriseråd umiddelbart innkalt. Rådet ble etablert i etterkant av tsunamien i Thailand og består av departementsrådene fra Statsministerens kontor, Helse-, Justis-, Utenriks- og Forsvarsdepartementet. Møtestedet var i Forsvarsdepartementet siden det ikke var mulig å møte i den bombeskadete høyblokka. Den første tiden rådet forvirring og stor grad av usikkerhet.

– Heldigvis fungerte redningsapparatet og politiet slik det burde, så for oss i departementene var hovedoppgaven å koordinere og gi statsministeren og regjeringen de reelle fakta, sier Morten Ruud.

Hadde ny kriseplan lokalt

Ordfører i Hole kommune, Per Ragnvald Berger, var 600 kilometer unna da skuddene falt på Utøya. God organisering muliggjorde håndteringen av krisen, mener han.

– Jeg ventet besøk. Fjernsynet sto på uten lyd. Plutselig kom rulleteksten om eksplosjonen i regjeringskvartalet. Det var uvirkelig, sier han. Så kom meldingene om skytingen på Utøya. Da måtte det handles raskt.

– Jeg husker til og med klokkeslettene. Handlingene mine skjedde nærmest automatisk. Klokken 18.17 tok jeg frem datamaskinen og fikk dobbeltsjekket hvem som satt i beredskapsrådet. Seks minutter senere ringte jeg etter rådmannen. Han var ikke tilgjengelig, og derfor tok jeg kontakt med kommunelegen, som skulle overta hans funksjon ved en krise. Beredskapsrådet består av fem personer, alle med vararepresentanter, sier han.

Den nytilsatte kommunalsjefen i kommunen var heller ikke til stede, men kom seg raskt fra hytta og inn til kommunen og tok på seg ansvaret som beredskapsansvarlig sammen med den fungerende rådmannen.

– Etter en rekke telefonsamtaler fikk vi samlet alle i beredskapsrådet. Det tok under et kvarter. 

Selv om alle i beredskapsrådet først var spredt, gikk det raskt å samle rådet samt leger og kriseteam. En ny helseberedskapsplan gjorde at kommunen var godt forberedt, forteller Berger. – I forbindelse med pandemien i fjor ble det utviklet en ny helseberedskapsplan. Dessuten hadde vi nylig gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi var godt forberedt på håndtering av kriser, men ingen kan være helt forberedt på kriser av denne størrelsen.

Berger forteller at det var fælt å befinne seg langt unna den alvorlige hendelsen i kommunen. Likevel manglet det ikke på gode støttespillere. Sundvollen hotell ringte og tilbød hotellet som samlingssted for de berørte. 80 gjester ble flyttet, og det gikk greit. I tillegg ringte en rekke organisasjoner og privatpersoner og tilbød seg å hjelpe.

Da Per Ragnvald Berger fikk beskjed om at antallet drepte hadde økt dramatisk, tok han beslutningen om å kjøre de 60 milene til Hole midt på natten.

– Da jeg kom frem til Sundvolden Hotel møtte jeg hele kongefamilien i døren, sier ordføreren. På Sundvollen, ble en av hans viktigste oppgaver å kommunisere med mediene. Andre oppgaver som Berger prioriterte å lede var koordinering og bemanning av redningsarbeidet.

– Det var tøft å se det lokale brannvesenet, helsearbeidere og frivillige hjelpe skadde og døde mennesker. De gjorde en fremragende jobb, sier Per Ragnvald Berger. 

Annonse
Annonse