Borten Moe vil fornye Tyskland med fossil gass

Publisert: 30. oktober 2011 kl 16.50
Oppdatert: 31. oktober 2011 kl 12.58

I Mandag Morgen nr. 28 2011 skrev vi om hvordan Norge kan yte et helt avgjørende bidrag til EUs satsning på fornybar energi ved å opptre som Europas oppladbare, «grønne batteri.»
Tyskerne har satt seg konkrete mål for utfasing av ikke-fornybar energi. Alt i 2022 skal atomkraften være borte. Da trenger de hjelp fra det norske vannkraftsystemet som veier opp for at vindmøllene står ved vindstille (se tekstboks).
Utenrikspolitisk har regjeringen gått høyt på banen og snakket om norsk batterikapasitet til EU. For eksempel var Stoltenberg svært positiv da han i januar i år møtte britenes statsminister David Cameron.
NTB rapporterte fra møtet at «Stoltenberg ser for seg et system der norsk vannkraft lagres i magasiner i perioder med energioverskudd i Europa og at Norge da baserer sitt strømforbruk på import. Når strømbehovet øker på kontinentet skal norsk vannkraft bidra til energiforsyningen.»


– Norsk vannkraft er en helt enestående energikilde. I motsetning til kullkraft, atomkraft og vindkraft kan den lagres i magasiner og brukes ved behov, sa Stoltenberg.
Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere energiminister Terje Riis Johansen har alle uttalt seg positivt om kabler og pumpekraft. Men da Ola Borten Moe overtok OED var han negativ til nye utenlandskabler.
Og nye kabler mellom Norge og Europa er en avgjørende faktor for at Norge skal bli EUs «grønne batteri».  Mandag Morgen stilte OED en rekke spørsmål om problemstillingen. I svarene er det liten begeistring for det som tidligere er omtalt positivt fra regjeringens side. Derimot blir norsk gass trukket frem som en del av problemstillingen (se tekstboks).
Utviklingen skjer samtidig med at Statoil har kommet på banen forhold til gassleveranser til kontinentet. Etter at norsk gass var skjøvet litt ut på sidelinjen lanserte Statoil en vellykket PR-kampanje med store reklameplakater i Berlin og Brussel, dette i kombinasjon med intens lobbyvirksomhet i forhold til presse og politikere.


Lunken Borten Moe

Klimaskiftet rundt det grønne batteriet er lagt merke til hjemme og i Europa.  De fleste Mandag Morgen har snakket med er ganske sikre på årsakene: Borten Moe vil heller selge norsk gass som balansekraft til Tyskland. Han frykter også at høye europeiske strømpriser skal få fotfeste her hjemme som følge av nye kabler til kontinentet. Det siste vil ramme både industrien og norske forbrukere som i neste instans også er velgere.
Borten Moe har allerede gått til frontalangrep mot en samlet norsk miIjøbevegelse ved å hevde at miljøvernerne aktivt motarbeider regjeringens «ambisiøse fornybare mål».  Nå er rollene snudd. Både Bellona og Fremtiden i våre hender kritiserer Borten Moe for hans passivitet i forhold til det fornybare «grønne batteriet».
Bellona mener Borten Moe er i ferd med å skusle bort en unik sjanse for Norge ved å nedtone forventingene til det «grønne batteriet».
– Vi mener muligheten til å bidra med balansekapasitet er en unik sjanse til å diversifisere energieksporten og bygge bærekraftig norsk verdiskapning. Med andre ord, bidra til å redde klimaet og sikre norsk velferd for tiden etter oljealderen, sier Jonas Helseth, seniorrådgiver ved Bellona Europa, miljøstiftelsens EU-kontor.
– Nye studier tyder på at dette ikke vil øke norske strømpriser, men snarere stabilisere dem slik at vi slipper prissjokk som vi har sett de siste år: overføringen i kablene virker nemlig i begge retninger, sier han.


Kritisk miljøbevegelse

Bellona er svært kritisk til Borten Moes håndtering og mener han aktivt hindrer Statnett (utenlandskabler) og Statkraft (strømproduksjon) i å virkeliggjøre drømmen om «grønt batteri».  Et selskap i Statkraft-sfæren, Sira Kvina, har alt trukket en søknad om å bygge et pumpekraftverk i påvente av offentlige avlaringer (se figur 1).
– Alt tyder på at Borten Moe målbinder Statnett og Statkraft, som inntil i vinter var høyt på banen, og nedtoner alle forventninger. Til alt overmål kastet han styrelederen i Statnett og satte inn partivennen Kolbjørn Almlid i stedet. Ikke nok med det, han vil fremme norsk fossil gass som et alternativ til det grønne batteriet, og selge gasskraft som en klimateknologi til EU, sier Helseth.
– Det er kanskje vanskelig å unngå å bli petroholiker i OED, men det er vanskelig å forstå at Ap, SV, og forsåvidt Sp som tidligere har forsøkt å ha en grønn profil stiller seg bak ham. For Støre og Stoltenberg må det jo være ubehagelig å bli konfrontert med fjorårets uttalelser, særlig til tyskerne.
Brusselbaserte Helseth mener det er åpenbart at mange politikere på høyt nivå i Tyskland og i EU er skuffet over Norge.
– Både i EUs energiplaner og i Tysklands planer om et storstilt energiskifte, som forbundskansler Merkel og hennes folk satser sin politiske karriere på, var norsk vannkraft ment å spille en sentral rolle. Beskjeden fra Norge ved Ola Borten Moe er at dette er vi ikke lenger med på fordi vi heller vil selge dere gass som balansekraft.
– Det er liten tvil om at Norge for mange nå fremstår som en upålitelig partner. Det har jeg fått bekreftet fra flere kilder, både tyske og folk i EU-systemet, som ikke ønsker gå ut med åpen kritikk, sier Helseth.
Heller ikke Fremtiden i Våre Hender (FIVH) møter Ola Borten Moes energipolitikk med begeistring.
– Norge kan og må spille en avgjørende rolle i EUs strategi for å gjøre strømforsyningen grønn. Dersom starsåden er mer opptatt av å gi nordmenn billig strøm og sikre avsetning for norsk fossil energi, snarere enn å løse verdens største miljøutfordring, er det et alvorlig tilbakeslag for Stoltenbergs klimapolitikk, sier leder Arild Hermstad i FIVH.
– Her kan Norge tjene store penger på å løse klimaproblemet, i stedet for å tjene penger på å eksportere klimaforurensende olje og gass, sier han.


Tyskerne opplever motvilje

Saken fortsetter under annonsen

Mandag Morgen forela problemstillingen rundt det «grønne batteriet» for professor Olav Hohmeyer ved Universitetet i Nord-Tyskland. Han mener Norge har en unik mulighet til å spille en viktig rolle. Men han har merket seg at Norge ikke er så positive lenger.
– Vi opplever at det finnes en økende motvilje, sier han.
Hohmeyer har sett på hva som skjer med norske strømpriser ved bygging av kabler til Tyskland. Han konkluderer, som Bellona, med det motsatte av det noen frykter.
– Vi har kjørt simuleringer og kommet frem til at de norske strømprisene faktisk vil gå ned i en i en slik situasjon, sier han (se figur 1).
Når det gjelder tanken om at Norge heller bør levere gass enn ren vannkraft stiller hans seg uforstående.
– Disse tingene er uavhengige av hverandre. Vi vil trenge gass, men gass er en kortsiktig sak.  Derimot kan Norge selge oss balansekraft fra vannmagasinene helt frem til neste istid. Poenget er at vi må bort fra fossile energikilder.
Dersom Norge ikke stiller opp har tyskerne alternativer. Det mest aktuelle er vannkraft fra alpene eller å lagre energi ved hjelp av lufttrykk.  Men dette blir vanskeligere og dyrere enn kraft fra Norge.   
– Sett utenfra ser det egoistisk ut dersom Norge ikke vil bidra med balansekraft. Realøkonomisk vil det også være et stort tap for Norge, sier Hohmeyer.


Statsråd Borten Moe kunne nylig utvekslet synspunkter med den tyske professoren. Hohmeyer var 10. oktober i år innleder på et seminar i regi av NTNU i Trondheim om Norge som grønt batteri. Til den etterfølgende debatten var Borten Moe invitert. Svaret OED ga var kort og konsist:
«Viser til e-posten under. Statsråden har dessverre ikke anledning til å delta på arrangement 10. oktober.»