De beste satser på tillit og frihet

Publisert: 17. oktober 2009 kl 23.13
Oppdatert: 20. april 2022 kl 14.38

Mandag Morgen har satt sammen og utfordret et panel på seks personer som på ulike måter er eksperter på arbeidsliv, arbeidsplasser, arbeidsmiljø og ledelse (se tekstboks). Vi har stilt dem to spørsmål om dagens og morgendagens arbeidsliv. Først hva som karakteriserer en arbeidsplass som er god for de som jobber der. Deretter har vi spurt hva de tror vil prege morgendagens arbeidsplasser.

Det viser seg at det langt fra er noe kort, entydig fasitsvar på hva som er og skaper en god arbeidsplass. Ekspertene peker på en lang rekke forskjellige forhold som spiller inn. Noen vektlegger ledelsens opptreden og integritet, andre legger vekt på samarbeidskultur og arbeidsglede, mens andre igjen trekker frem bedriftens samfunnsengasjement, gjennomtenkte belønningssystemer og fysisk sikkerhet. Dette er noen av ekspertpanelets poenger:

  • Tillit: De beste arbeidsplassene er preget av tillit, og det er oppnådd blant annet gjennom åpen og ekte kommunikasjon, gode tilbakemeldinger, og ved å gi ansatte frihet og gode utviklingsmuligheter.
  • Blir sett: På gode arbeidsplasser føler de ansatte at de blir sett og verdsatt for den innsatsen de gjør, og de får brukt seg selv.
  • Bærekraftig: Den gode arbeidsplassen er bærekraftig. Arbeidet organiseres på en miljømessig og etisk bærekraftig måte og harmonerer med de ansattes verdisyn.

Hva vil så prege morgendagens arbeidsplasser? Mandag Morgens ekspertpanel peker blant annet på at den teknologiske revolusjonen vi er inne i, vil fortsette å forandre måten vi jobber på. De spår et mer kreativt, kunnskapsintensivt, fleksibelt og krevende arbeidsliv.

  • Kreativt: Arbeidslivet vil være preget av enda mer kunnskapsbaserte og kreative arbeidsplasser, og det vil legges enda mer opp til at de ansatte skal bidra til nye ideer, innovasjon og fornyelse.
  • Fleksibelt: Arbeidsplassene må finne nye måter å trekke til seg folk og motivere sine ansatte på, og vil blant annet tilby mer fleksibilitet og mye større frihet enn i dag.
  • Teknologi: Den teknologiske revolusjonen åpner for store endringer i måten arbeidet organiseres på. Vi vil jobbe mer andre steder enn på jobben, og når vi tar turen inn til arbeidslokalene, er det først og fremst for å møte kolleger og kunder.
  • Ekskluderende: Det vil kreves mer og mer for å henge med. Jobbene krever stadig mer læring og kunnskap, og flere vil falle utenfor.
     

Her er de fullstendige svarene fra ekspertpanelet:

Hva karakteriserer en arbeidsplass som er god for de som jobber der?

Saken fortsetter under annonsen

Bjørn E. Hviding: Basert på våre undersøkelser i Great Place to Work er det først og fremst høy grad av tillit på arbeidsplassen som er viktigst når ansatte skal vurdere hva som er de beste arbeidsplassene.

Hva som skaper tillit på arbeidsplassen mystifiseres ofte, og man diskuterer hvilken type lederstil eller organisasjonskultur som er best. Vår erfaring er at det enkle ofte er det beste; det dreier seg om å skape en troverdighet i fortellingen og kommunikasjonen om hva som er kjernen i virksomheten og å få felleskap rundt denne, samt å sikre at man drar lasset sammen. Kommunikasjon med åpenhet og ekthet er det som fremheves av ansatte. Det handler om at man ser sin rolle i en større sammenheng og at man «blir sett». Det er ikke annerledes på arbeidsplassen, enn i alle livets andre situasjoner.

Vår erfaring er også at det er mange veier som fører til Rom, som det heter. I den siste kåringen av Norges beste arbeidsplasser kom to ulike kulturer som Tandberg og Microsoft på topp. Både Tandberg med sin sterke visjonsstyring og en lederstil med meget stor grad av autonomi, og Microsoft med sterk vekt på målstyring og stram oppfølgning, blir rangert meget høyt på dimensjonene tillit, stolthet og felleskap.

Elin Ørjasæter: Lederen er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre et godt arbeidsmiljø. I «Lederboka, hodejegerens beste tips» skriver jeg at den mest grunnleggende kvaliteten ved ledelse ikke kan måles ved personlighets- eller evnetester. Det mest grunnleggende er integritet. Med integritet menes en god moralsk atferd som er konsistent og upåvirkelig av skiftende forhold. Det er det vi på norsk kaller «hel ved». En leder som opptrer uforutsigelig, vingler hit og dit og kanskje også lyver, vil uten unntak ødelegge et arbeidsmiljø. Et menneske med integritet er også i stand til å sette grenser der andre opptrer uheldig.

Ut over dette er det banale ting som tydelig ledelse og en klar forståelse av arbeidsoppgavene positivt. Det samme er at arbeidet organiseres slik at det harmonerer med arbeidstakers verdisyn.

Til sist vil jeg peke på behovet for fysisk sikkerhet. Det er ikke så selvsagt som man skulle tro. Innenfor omsorg, justis, transport, undervisning og handel/service opplever mange ansatte utrygghet. Hvis det ikke håndteres av ledelsen og ikke tas på alvor av samfunnet rundt, kan vi skyte en hvit pil etter ønsket om et godt arbeidsmiljø.

Steinar J. Olsen: En god arbeidsplass bidrar til trygghet og trivsel for den enkelte medarbeider slik at den enkelte har et godt grunnlag for å utføre en god jobb. Arbeidsplassen er bærekraftig, både i forhold til miljø og klima, og i forhold til det at den enkelte medarbeider skal kunne leve et bærekraftig liv. Det må gis mulighet til balanse mellom arbeid og fritid, mellom en krevende arbeidssituasjon og et hektisk familieliv.

Saken fortsetter under annonsen

En god arbeidsplass gir den enkelte frihet til i størst mulig grad å kunne utføre arbeidsoppgavene slik man selv ønsker og hvor man ønsker, samtidig som det stilles klare krav og gis forutsigbare rammer.

En god arbeidsplass gir muligheten til å utøve et samfunnsengasjement og gir på den måten mening til det å gå på jobb. En arbeidsplass som kun dreier seg om å skape en god bunnlinje for bedriften eller å fylle sin egen lønningspose, gir lite mening.

Knut M. Aasrud: Mitt startsted er mine erfaringer fra ulike bedrifter i IT-bransjen, hvor utgangspunktet er generelt høyt utdannelsesnivå, kompetansebasert verdiskaping og stort rom for individuell påvirkning av egen arbeidssituasjon. Med det som forutsetning er det viktig å skape gode tilbakemeldingssystemer, tydelige målsetninger for individ/gruppe/virksomhet, gode utviklingsmuligheter og gjennomtenkte belønningssystemer.

Med et slikt utgangspunkt blir betydning av det sosiale miljøet også stort. Å jobbe bevisst for et klima dominert av tillit, omtanke og hjelpsomhet er avgjørende. Det hele begynner med å ansette de riktige medarbeiderne, de som har verdier og interessefelt som samsvarer med det virksomheten trenger.

Med et behov for å balansere individuelle behov med virksomhetens målsetninger, blir kravene til kommunikasjon mellom kolleger og ikke minst mellom ansatt og leder, høyere. I Microsoft har vi etablert en systematikk og klare krav til alle ledere slik at vi også følger opp dette.

Even Bolstad: En god arbeidsplass kjennetegnes i stor grad av at de skaper gode resultater over tid. De som sier de opplever arbeidsplassen som effektiv, rapporterer også tiltro og gode koblinger mot ledelse og kolleger. Dette henger igjen positivt sammen med arbeidsglede, lojalitet og tilsvarende negativt sammen med sykefravær. Det lønner seg å ha gode arbeidsplasser.

Gode arbeidsplasser er attraktive arbeidsplasser. Virksomhetene ønsker å tiltrekke og beholde attraktive arbeidstakere, mens attraktive arbeidstakere naturlig søker til attraktive arbeidsplasser. Det er der de finner oppgaver, kolleger og rammefaktorer som gjør det mulig å nå de målene de har for sine egne livsprosjekt.

Saken fortsetter under annonsen

Hva som er en attraktiv arbeidsplass, defineres av den som arbeider der. Kunnskap om hva som er attraktivt for hvem, blir avgjørende for å vinne kampen om arbeidskraften i tiden som kommer.

Bjørg Aase Sørensen: En arbeidsplass vil gjerne karakteriseres som god for de som jobber der når arbeidet er forenlig med en ønskverdig framtid, det vil si når arbeidsplasstilknytningen er et positivt referansepunkt både for tidligere, nåværende og fremtidige arbeidstakere og ledere.
 

Ser vi litt nærmere på slike arbeidsplasser finner vi noen typiske trekk:

  1. Partene investerer i å utvikle en levende samarbeidskultur med mekanismer og arenaer som gjør at partene vet at de kan løse problemer, lære av konflikter og møte utfordringer langsiktig.
  2. Felles oppfatning av hva som er kjerneoppgaver
  3. Åpenhet rundt feil/nesten-feil og villighet til å   lære av feil i fellesskap
  4. Vedlikehold av kunnskap og kompetanse
  5. Anerkjennelse for vel utført arbeid
  6. Den enkelte kan oppleve bekreftelse på egenverd gjennom å bruke seg selv og sine sterke sider på meningsfull innsats
  7. Toleranse for ulikhet og verdsetting av forskjellige ferdigheter og talenter.

Hva tror du vil karakterisere morgendagens arbeidsplasser?

Bjørn E. Hviding: Morgendagens arbeidsplasser vil være sterkt kunnskapsbaserte og med spesialiserte og kreative medarbeidere. Dette vil stille ekstra store krav til ledelse og vil nok utfordre mange klassiske motivasjonsteorier.

Jeg tror i stor grad at man må gå til de sterkt kunnskapsintensive og kreative arbeidsplasser som kulturinstitusjoner, teatre og universiteter for å finne idealer og modeller for fremtidens ledelse. Ledelse av kunnskapsarbeidere er like vanskelig som «å lede katter».  Jeg tror fremtidens arbeidsplasser må gi livsvilkår for de ville ideene og finne balansen mellom styring og meget stor grad av frihet. Bedrifter som blir for anorektiske, risikerer å miste den sunne «slakken» som man må ha for å fremme nødvendig kreativitet, innovasjon og fornyelse. En rekke nye forskningsresultater fra BI viser at det som fremmer mest motivasjon og mening, er stor grad av frihet til å planlegge og utføre arbeidsoppgavene sine innenfor gitte rammer, utstrakt samhandling med kolleger, samt mestring av egne arbeidsoppgaver. Går man den motsatte veien og regulerer og premierer adferd, spesielt på individnivå, så kan dette redusere den indre motivasjonen, mens den ytre motivasjonen, eller motivasjonen knyttet til konsekvenser av jobbe, kan øke.

Saken fortsetter under annonsen

Likevel, de gamle dydene går ikke av moten: Tillit til ledelsen, godt felleskap mellom ansatte og stolthet over hvor man jobber må skapes, for at ansatte skal blomstre.

Elin Ørjasæter: Vi kan gå mot et A- og B-arbeidsmarked, der det ene kjennetegnes ved karriereklatrere, det andre ved arbeidstakere som selger tid for penger. Vi ser klare tendenser til en ny arbeiderklasse av importert arbeidskraft, tydeligst fra Sverige og Polen.

 Et generelt trekk for hele arbeidsmarkedet er at det kreves mer og mer IQ for å henge med. Folk med liten læringsevne får færre og færre jobber å velge mellom. «Hjelpemann på bil» er et yrke som ikke lenger eksisterer. Mange unge, særlig menn, faller utenfor, og det er en utvikling som vil forsterke seg.

Steinar J. Olsen: Arbeidsplassene i fremtiden vil være preget av økt fleksibilitet og mer frihet, men også strengere krav til resultatoppnåelse. Forhåpentligvis vil det som preger de beste arbeidsplassene i dag, ha smittet over på flere, ved at flere arbeidsplasser opptrer bærekraftig og at arbeidet organiseres slik at det er mulig å kombinere arbeids- og familieliv. Mitt håp er også at vi får et mer inkluderende arbeidsliv. Det er trist at det fortsatt er mange titusener av mennesker i Norge som både har arbeidsevne og arbeidslyst, men som av forskjellige årsaker ikke får innpass på arbeidsmarkedet. Derfor har vi i Stormberg bevisst rekruttert også mennesker som vanligvis havner utenfor arbeidsmarkedet, og som kanskje ellers ville endt opp som uføre- eller trygdemottakere.

Knut M. Aasrud: Fremover er jeg overbevist om at behovet for en kombinasjon av fleksible ordninger og tydelighet rundt de kravene som stilles til den enkelte, bare øker. Vi ser at yngre arbeidstakere stiller nye krav til arbeidsplassen sin, både i form av det basale verdisettet virksomheten representerer, men også i forhold til hvordan det legges opp til at man skal kunne utføre jobben sin.

Mange har diskutert hvorvidt det blir mer et marked hvor man selger sine tjenester på en mye mer transaksjonell basis. Personlig tror jeg ikke det kommer til å være den dominerende modellen. Heller tror jeg vi ser tydeligere krav fra arbeidstakerne om at de skal kunne identifisere seg med virksomheten og dens mål, samtidig som individets behov for meningsfylte oppgaver og utvikling i jobbsammenheng må møtes.

Utover det er jeg overbevist om at det teknologiske innholdet i vårt profesjonelle liv kommer til å spile en stadig større rolle. Gode verktøy som setter hver og en i stand til å prestere, samt teknologi som muliggjør en fleksibel hverdag. Å jobbe når og hvor det passer den enkelte, å reise når det passer, og å la være når det er best. For å få det til er moderne kommunikasjons- og informasjonsteknologi avgjørende.

Saken fortsetter under annonsen

Jeg tror den nye måten å jobbe på kommer til å påvirke arbeidslokalene våre også, i stedet for å reise til et kontor for å jobbe, reiser vi til virksomhetens lokaler for å møtes med kolleger og kunder. Lokalene blir i vesentlig større grad et sted å hente inspirasjon og dele kompetanse, heller enn et sted som er styrende for hvordan vi produserer og bidrar.

Even Bolstad: Morgendagen er her i stor grad allerede. Vi står midt oppe i en teknologisk revolusjon som påvirker måten vi jobber på, hvordan vi forholder oss til hverandre, hvordan vi kan nå nye markeder og hvordan vi kan yte støtte til kolleger og brukere.

Vi er fremdeles fanget av tankegodset fra industrisamfunnet i måten vi regulerer og innretter arbeidslivet vårt. Virksomhetene trenger fleksibilitet – medarbeiderne forutsetter det. Fleksibiliteten er nemlig toveis. Nye familiestrukturer og et aktivt privatliv gjør at også virksomhetene tilpasser seg så langt det lar seg gjøre.

Morgendagens arbeidsliv preges av mangfold. Gjennomsnittsalderen blir høyere, stadig flere har flerkulturell bakgrunn og virksomhetene vil jobbe mer bevisst med å nyttegjøre seg bredden i kompetansebakgrunn hos ansatte og samarbeidspartnere.

Bjørg Aase Sørensen: Morgendagens arbeidsplasser ser vi allerede konturene av. Det er arbeidsplasser som skapes ut fra både nødvendighet og verdier. Utfordringene om å bidra til bæredyktighet eller holdbarhet, preger nye preferanser på svært mange områder.

Selve omleggingsprosessen vil gi nye definisjoner av nødvendige, nyttige og lønnsomme produkter og tjenester. Forskning har vist at alle typer arbeid rommer et element av interesse og engasjement knyttet til selve oppgavene. Mange flere mennesker vil kunne oppdage motivasjon, glede og eget innovasjonstalent ved å delta i utvikling av bærekraftsøkonomien.

Nettverksorganisering, normer og tillit som fremmer koordinering og samarbeid til felles beste, det vil si mobilisering av sosial kapital, er sentralt her. I den danske varianten heter det at sosial kapital skapes gjennom «samarbeid, tillit og rettferdighet» (det siste på grunn av erkjennelse om eksisterende maktasymmetri).

Det er kort vei fra det innovasjonssamarbeidet som stimulerer norske ledere, medarbeidere og forskere til nye produkter, men også nye kvaliteter på arbeidsplassen, og fram til en bæredyktig arbeidsplass.