Deling og åpenhet skal løfte kultur-Norge

Publisert: 19. august 2012 kl 15.50
Oppdatert: 17. august 2012 kl 18.02

Utviklingen er en del av en internasjonal trend hvor ABM-sektoren (arkiv, museum og bibliotek) vender seg mot Wikipedia for å få ny giv i formidlingen av samlinger og kunnskap både til fagfolk og publikum (se tekstboks). Her hjemme er det Norsk kulturråd som har tatt ballen fra myndighetenes side.  Og det er tydelig at tanken om formidling via netteleksikonet har truffet en nerve i kultur-Norge. Da Kulturrådet lyste ut midler til kurs i formidling via Wikipedia var responsen langt større enn forventet (se tekstboks).

– Ja, jeg ble litt overrasket, positivt. Det viser kanskje at grunnlaget for denne satsingen er god, og at den kommer i rett tid. Den store trafikken er en viktig årsak. Det å nå frem til mange. Det å være der brukerne er, sier Gunnar Urtegaard, seksjonsleder e-kultur i Norsk Kulturråd. 

Wikipedia etablerer også permanente nettadresser som kan brukes til å koble informasjon. For eksempel det å koble informasjon i Wikipedia med nasjonale fellesløsninger som Arkivportalen, Digitalt museum, Digitalt fortalt og Europeana.

Trafikkøkning

Selv om wiki-prosjektet er i startfasen her hjemme, er noen ildsjeler allerede i gang. For eksempel sitter tidligere direktør for ABM Utvikling, Jon Birger Østby, som «Wikipedian in residence» (se tekstboks) på Norsk Folkemuseum og skriver artikler til Wikipedia. Da artiklene hans ble koblet gjensidig opp mot Digitalt Museum gikk trafikken til værs, noe som kanskje gir et lite frempek på hva denne nye formildingsformen kan innebære på lengre sikt (se figur). 

– Helt fra museene begynte å legge kataloger ut på nett har jeg sett en stor utfordring i å få kataloger som kan fungere både for leg og lærd. Opprinnelig er museumskatalogene beregnet på eget fagpersonale. Norsk Folkemuseum har 1563 mangletrær, men ikke ett av katalogkortene har opplysninger om hvordan man bruker et mangletre. Slike opplysninger legges nå inn i Wikipedia og kobles opp mot katalogene i DigitaltMuseum.no. sier Østby. For ordens skyld: Et mangletre er en gammel tøypresse. 

For museumsveteranen Østby handler dette om en viktig omstilling i måten man tenker formidling på. Man går fra monolog til dialog. 

Saken fortsetter under annonsen

– De nye, elektroniske mediene gir ikke bare en ny mulighet til å dele museenes kunnskap med allmennheten, men også en mulighet til å innhente ny kunnskap og til å oppdatere feil og mangler i katalogene. Dette er et viktig ledd i arbeidet med å omstille museene fra monolog- til dialoginstitusjoner. Det er mange som sitter med viktig kunnskap om museenes gjenstands- og fotosamlinger og det er viktig å finne enkle løsninger for å høste inn og bevare denne kunnskapen. Fra min første tid i museumssektoren tidlig på 1970-tallet har det skjedd en veldig positiv utvikling av en delingskultur. Museene forvalter jo sine samlinger på samfunnets vegne. Da er det viktig å åpne og dele kunnskap med andre kollegaer og ikke minst med ett nytt fokus på å åpne og lette tilgangen til disse kunnskapskildene, sier han. 

Mister kontroll

Wikipedia er et åpent leksikon hvor hvem som helst kan redigerere. I praksis betyr det at fagfolkene må gi fra seg noe av kontrollen til det frivillige nettsamfunnet av såkalte «wikipedianere». Østby frykter ikke denne situasjonen, og tror eksempelvis ikke at Store norske leksikon på nett hadde vært noe alternativ. 

– Wikipedia er en av verdens mest brukte nettsteder, og treff i Wikipedia kommer lang frem hvis du søker i Google eller andre søkemotorer. Wikipedia har en tiltalende delingskultur, ikke bare når det gjelder de norske versjonene, men også internasjonalt. I Wikipedia kan du skrive en artikkel i etapper. Det er lett å utvide, supplere og rette opp. Det er en arbeidsform som passer meg godt. Alle som har noe å bidra med kan gå inn og forbedre, supplere og rette. Det er også en stor organisert, sosial kontroll som rensker ut tull og vandalisme. Hvis du går inn i tilleggsopplysningene som ligger bak hver artikkel kan du også se historikken, se alle endringer, få frem enhver tidligere versjon og se diskusjoner om innhold og form, sier han.

I Kulturrådet ser Gunnar Urtegaard det heller ikke som noe alternativ å bygge opp egne offentlige nettsteder for å oppnå den samme distribusjonen som Wikipedia gir. Det vil hverken være praktisk eller ressursmessig mulig. 

– Nei, det tror jeg ikke, selv om en del baser med innhold frå arkiver og museum har mye trafikk. Summen av tjenestene og trafikken er det interessante her. Det er viktig at kulturinformasjon skjer i mange kanaler og er tilgjengelig friest mulig til mange typer bruk, også til kommersiell bruk. Vår satsing på åpne lisenser er viktig i denne sammenhengen, sier Urtegaard, som likevel bekrefter at det nok kan være litt besværlig for enkelte fagfolk å gi slipp på kontrollen ved at også andre, i form av legfolk og frivillige, kan bidra på deres «egen» artikkel.

– Det finnes diskusjon og motstand. Helt klart. Argumentasjonen går på at «dette er mitt stoff», «hva med det faglige nivået?» og så videre. Men det viser seg vel at de artiklene i Wikipedia som har flest bidragsytere er de beste. Jeg tror motstanden også er litt preget av et generasjonsspørsmål, sier han og legger ikke skjul på at han også har en visjon om å få engasjert brukerne av nettleksikonet i tillegg til folk ved institusjonene.

Saken fortsetter under annonsen

Men hva med wikipedianerne selv?  Også de ser positivt på den voksende interessen fra ABM-sektorens side, men de jobber selvsagt helt annerledes enn fagfolkene.  

Frivillige må ha lyst

– Dette er et kjempebra initiativ! Men det er klart at frivillige jobber med det de har lyst til, dermed er det ikke alltid at lysten stemmer med måten ABM-sektoren gjerne kunne tenke seg at samarbeidet skulle fungere på. Men de frivillige kan være en stor ekstra ressurs som fagfolkene sikkert kan bruke mer, om de ønsker å nå videre ut, sier Harald Haugland, pressetalsmann for Wikipedia i Norge. 

– De fleste av oss faste bidragsytere ser positivt på samarbeidet med ABM-sektoren. I forbindelse med arrangementer vi har hatt, som Wikipedia Academy, har vi hatt foredragsholdere fra sektoren, og vi ønsker jo å skrive om forhold som sektoren har stor kompetanse på, fortsetter han.

Haugland understreker at ABM-miljøet har mye informasjon som kan passe i et leksikon, men at utfordringen nok er å gi slipp på det. 

– Det gjelder særlig bildene som finnes. Selv bilder som er falt i det fri, ønsker sektoren å ha kontroll på bruken av, og Wikipedias lisenser er nok ikke alltid like lette å forholde seg til i så måte. En annen utfordring er jo at man i wikipediamiljøet tenker åpent i forhold til bruk av tekster, de forandres ofte, mens tradisjonen har vært at en tekst skal være som den ble skrevet av første forfatter, sier han. 

Ifølge tidligere direktør i ABM Utvikling Jon Birger Østby er i alle fall deler av ABM-sektoren i ferd med å endre noen av de holdningene Haugland beskriver. 

Saken fortsetter under annonsen

– Norsk Folkemuseum er et foregangsmuseum her. Ledelsen har sett at det i forhold til museets formål må være viktigere å åpne og frigi samlinger enn å fokusere på beskyttelse, kontroll og potensialet for egen utnyttelse. Da med unntak av det materialet der museet ikke har opphavsrett eller må beskytte ut fra personvernhensyn. Det arbeides nå målrettet med å legge museets gjenstandsfoto og andre fotosamlinger ut på Digitalt Museum med lisenser som gir åpen bruk. Med støtte fra Norsk kulturråd har KulturIT gjort en fremragende jobb med å utvikle en kobling til Wikipedia. Når du går inn på et objekt i Digitalt Museum får du så opp innledninger til relevante artikler i Wikipedia og kan klikke deg videre hvis du vil lese hele artikkelen, sier han. 

Parallelt med utviklingen i Norge er også den internasjonale ABM-sektoren i ferd med å nærme seg det brukerdrevne nettleksikonet Wikipedia. Trolig er vi i starten av internasjonal trend.

– Noen land er kommet lenger, men for de fleste er dette litt i starten. Jeg håper at satsingen vår kan løfte Norge frem i fremste rekke, sier Urtegaard i Kulturrådet. 

Harald Haugland i Wikipedia utfyller:

– Jeg ser jo at dette er en trend. Konkurransen «Wiki loves Monuments» oppstod vel i Nederland og ble gjennomført i Europa i 2011 med det resultat at tusenvis av bilder av kulturminner ble gjort tilgjengelig i billeddatabasen som Wikipedia bruker. Dette formidlingsarbeidet kunne vanskelig sektoren i et land stått for alene, sier han. 

I Norsk Kulturråd satser de på at høstens store kursmønstring er starten på noe mer, selv om formen på arbeidet nok må endres og tilpasses underveis. 

– Vi starter med 33 kurs nå i høst, så vil vi ha tett dialog med de som deltar på kursene og skape møteplasser og faglige nettverk for dem. Vi vil se utviklingen gjennom 2013 og vurdere løpende hvilke virkemidler som bør settes inn. Vi vil også gjennomføre en del kartlegginger rettet mot kursdeltakerne og mot selve resultatet i Wikipedia, sier Gunnar Urtegaard. 

Saken fortsetter under annonsen