Den kroniske helsekrisen

Bjarke Møller
Publisert: 21. januar 2013 kl 04.35
Oppdatert: 28. januar 2013 kl 07.30

Det er hverken krig eller klimaproblemer som tar livet av flest mennesker i det moderne samfunnet. Det er det derimot kroniske sykdommer som hjerte-karlidelser, kreft, overvekt, luftveissykdommer og diabetes som gjør. Hver eneste dag dør 98.000 mennesker av kroniske sykdommer, og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) står kroniske sykdommer for 36 av de 56 millionene dødsfall som blir meldt inn hvert år. Dette er den store drivkraften bak helsekrisen, som utsetter verdens regjeringer for et konstant økonomisk press i form av økende helsebudsjetter.
I perioden 2000 til 2008 økte helseutgiftene i den vestlige verden dobbelt så raskt som resten av økonomien. For fire år siden lot det til at det økende forventningspresset, eldrebølgen og flere livsstilsykdommer i form av fedmeepidemier og røyking ville sende helseutgiftene ytterligere til himmels.


I USA har det politiske slaget om president Barack Obamas helsereform også vært et av de virkelig store, politiske slagsmålene, og de økende helseutgiftene er en tikkende bombe under den amerikanske økonomien.
Det er et betydelig element av sløsing i det amerikanske systemet. En analyse som er foretatt av The Institute of Medicine, legger til grunn at det årlig sløses bort opp mot 750 milliarder dollar på grunn av dårlig organisering og overmedisinering. En ny og effektiv form for ressursstyring i et helsevesen med mange overlappende offentlige og private helseaktører, er ennå ikke vanlig i USA. I Europa er derimot erkjennelsen av nytten ved dette i ferd med å bre seg.
I nesten alle de europeiske landene har finanskrisen vært en vekker for politikerne, og i 2010 lyktes det EU-landene for første gang på mange år å redusere helseutgiftene pr. innbygger. De ble i 2010 redusert med 0,6 prosent, viser den nyeste utgaven av OECD/EU-rapporten Health At a Glance.


USA sliter


I USA er man ikke kommet så langt. I løpet av de siste 30 årer er utgiftene til helse mer enn tidoblet, og utgjør i dag opp mot 17 prosent av det amerikanske brutto nasjonalprodukt. Det er et stort sluk i økonomien, som bidrar til å redusere veksten og dermed mulighetene til å investere i ny og produktiv teknologi. Livsstilsykdommene utgjør henimot 70 prosent av kostnadene i det amerikanske helsevesenet.
En sunnere livsstil er en avgjørende nøkkel for å få bukt med den rådyre helsekrisen i den vestlige verden. Flere europeiske land har redusert forbruket av tobakk og alkohol ved hjelp av offentlige kampanjer, økte avgifter og salgsrestriksjoner. En aktiv innsats for å forebygge har en påviselig effekt, men sterke interesser i industrien forsøker å hindre en vesentlig økning i avgiftsnivået på sukker og fett.
Dette øker utfordringen ved å formulere en forebyggende politikk som kan få forbrukerne til å endre handlingsmønster, selv om de økonomiske drivkreftene ikke følger med. Uten en effektiv, forebyggende politikk vil helsekrisen forsterke seg i de kommende årene. Den langvarige, økonomiske krisen har også sendt flere ut i arbeidsledighet, med reduserte inntekter. Dette har igjen økt forbruket av billige og fettholdige matvarer av dårlig kvalitet. Det er en klar sosial profil i forekomsten av livsstilsykdommer relatert til usunne matvaner. Sett på denne måten henger helsekrisen nøye sammen med finanskrisen, matvarekrisen og fattigdomskrisen. Løsningene vil bli mer effektive hvis man ser etter løsningene på tvers av disse sektorgrensene.
Fedmeepidemien som i mange år har bidratt til å gjøre amerikanske helseutgifter skyhøye, har også bredt seg i mange av EU-landene, der henimot halvparten av den voksne befolkningen lider av overvekt, og 17 prosent et sterkt overvektige.


Diabetes i vekst


Henimot 30 millioner europeere har nå diabetes (se figur). Tallet later til å vokse fra år til år, og dette er en gullgruve for selskaper som lever av å selge insulin. Men samtidig er det en betydelig utfordring for matvareprodusentene. Utviklingen av nye og sunnere matvarer kan bidra til å bekjempe fedmeepidemien, og samtidig kan nye, funksjonelle matvarer som i tillegg har medisinske egenskaper, bidra til å heve fortjenesten for bransjen.
Helsekrisen stiller krav om en nyorganisering av helsevesenet. Her kan man ane visse fremskritt. Produktiviteten i helsevesenet er sterkt oppadgående, og takket være kraftig innsats for bedre akuttbehandling, har man lykkes i å halvere antallet dødsfall i forbindelse med innleggelse for hjerteproblemer. Overlevelsesprosenten for ulike former for kreft er også steget på grunn av tidlig diagnostisering og mer effektiv behandling.
Fjernbehandling og mer hjelp til selvhjelp i hjemmet later til å kunne spille en sentral rolle i de nye tankene omkring helsevesenet. Erfaringer viser at behandling hjemme hos pasientene kan redusere antallet gjeninnleggelser med cirka 50 prosent, uten at det påvirker dødeligheten i negativ retning.


Teknologidrevet endring

Saken fortsetter under annonsen


Den teknologiske utviklingen flytter grensene for hva som er mulig. Fra videokonferanser og fjerndiagnostisering beveger man seg nå videre mot en generasjon av løsninger, der det blir utvikler applikasjoner til folks smarttelefoner og nettbrett. Dette åpner for en personliggjøring av helsevesenet, med skreddersydde løsninger, forbedret service og lavere kostnader. Pasienter med kroniske sykdommer kan måle blodsukker, hjerterytme, vekt og blodtrykk hjemmefra, og sende resultatene via smarttelefon til hjemmesykepleier, lege eller sykehus. Økt pasientinvolvering og personliggjøring later til å bli den helt store, trenden i helsevesen verden over.
Henimot 80 prosent av internettbrukerne i USA og Europa har søkt etter helseinformasjon på nettet, og selv i u-landene bruker stadig flere mennesker internett til å finne løsninger på helseproblemer og sykdommer. Mer enn 30 prosent av alle indere har søkt etter helseinformasjoner, og det samme gjelder unge, velutdannede innbyggere fra Brasil til Kina, fremgår det av en rapport fra konsulentfirmaet Bain & Company.
Internett er imidlertid et tveegget sverd. Økt tilgang til kunnskap om selv svært spesialiserte operasjonsmuligheter og teknologier, bidrar til å øke presset på politikerne for å investere i nytt, dyrt sykehusutstyr, og dette kan sende helseutgiftene ytterligere til himmels.
Man antar at helseutgiftene vil stige noe i den vestlige verden, og ytterligere i de voksende økonomiene i u-landene i de kommende år.
Det er samtidig en rekke usikkerhetsmomenter i det globale risikolandskapet, som raskt og dramatisk kan endre forutsetningene for hvordan helsekrisen utvikler seg i de kommende år. Et faremoment er at en større andel av innbyggerne utvikler resistens mot antibiotika, fordi man i en årrekke har overmedisinert, eller har brukt antibiotika mot viruslignende sykdommer, snarere enn mot bakterier.
Hvert år utvikler henimot 80.000 mennesker en form for tuberkulose som er resistent mot antibiotika, ifølge WHO. En annen og mer medieeksponert risiko er de globale epidemiene, som i verste fall kan utvikle seg til pandemier. Sterkt smittsomme influensatyper som er blitt overført fra dyr til mennesker, for eksempel fugleinfluensa og svineinfluensa, har i de siste årene skapt store avisoppslag. De har kostet en rekke dyrebesetninger livet og fått helsemyndigheter og WHO til å sette i verk store beredskapsplaner for å overvåke hvordan sykdommene sprer seg.
Dersom sykdommene først får fotfeste og sprer seg fra land til land, koster det mye penger. Det er blitt lagt til grunn at de makroøkonomiske utgiftene til SARS-epidemien i 2003 kom opp i 100 milliarder dollar. I fjor ble det registrert spredte, lokale forekomster av fugleinfluensa i flere land, men det er så langt få dødsfall. Man frykter imidlertid at myndighetene ikke rekker å reagere i tide, slik at de ulike virustypene muterer til nye og resistente varianter.
Så langt er det ikke blitt til mer enn store oppslag i media, men ekspertene er bekymret for at den stadig mer intensive og industrialiserte matvareproduksjonen, blant annet i Sørøst-Asia, kan forverre faren for pandemier.
Så langt vet man heller ikke om den industrielle fjærfeproduksjonen avler nye typer virus, eller bidrar til å forsterke effekten av disse og dermed øker spredningshastigheten. Også på denne måten er løsningen på matvarekrisen nært knyttet sammen med arbeidet for å bekjempe helsekrisen.