Annonse

Den virkelige eurokrisen

Det økonomiske skillet går ikke bare mellom sør og nord – og øst og vest. Noen regioner skriker på arbeidskraft i krisen, mens andre opplever fraflytting. Det økonomiske spriket er også stort mellom regioner, alders- og befolkningsgrupper. Norge er intet unntak og ligger dårligst an i Norden på EUs innovasjonsindeks (se figur 1).

Eurokrisen ruller videre og denne uken kom ferske tall for arbeidsledigheten i Europa: I februar steg ledigheten for første gang til 12 prosent i eurosonen og 10,9 prosent for de 27 EU-landene. De dystre tallene Sør-Europa viser nok en kraftig stigning og rammer særlig Hellas (26,4 %), Spania (26,3 %) og Portugal (17,5 %).

Men samtidig faller arbeidsledigheten i reformlandene Latvia, Estland og i Irland som er på vei ut av finanskrisen. I det rike Mellom-Europa med Østerrike (4,8 %) Tyskland (5,4 %) og Nederland (6,2 %) er ledigheten sågar lavere enn i skandinaviske EU-land som Danmark og Sverige (se figur 2). 

Men heller ikke det rike nord slipper unna. Tyskernes viktigste allierte i kampen om europeisk budsjettdisiplin, Nederland, er selv på vei dypere inn i krisen. Nederlenderne sliter med økende arbeidsledighet, skyhøy gjeld, en boligboble som er i ferd med å sprekke.

Innovasjon som drivkraft

Så hva er årsaken til de store ulikhetene? Er det bare den strenge sparekuren som de gjeldtyngede landene i sør må gjennom for å gjenopprette sin finansielle troverdighet? I EUs ferske innovasjonsindeks som ble lagt frem rett før påske, er gjeldskriselandene også på innovasjonsbunnen. Er det tilfeldig? For et tiår siden feiret Hellas og Portugal OL- og EM-fest i fotball. Spania og Irland hadde tidenes bygge- og boligboom. Men når festen var over hadde boom-landene mindre mangfold i næringslivet å falle tilbake på. En lærdom for det boomende oljelandet Norge (se egen sak over).

Innovasjonsindeksen “Innovation Scoreboard 2012” måler 24 enkeltkriterier som blant annet nye patenter, lønnsomme lisenser, lansering av nye produkter, nye doktorgrader, kvaliteten på universitetene og offentlige og private investeringer i forskning og utvikling. Sverige ligger på topp på EU-listen før Tyskland, Danmark og Nederland, mens utenforlandet Sveits slår dem alle. Norge ligger under midten – sammen med EUs søkerland Kroatia og Serbia. Men Norge har rykket et par plasser frem siden siste måling i 2011. 

Mye har skjedd i Europa 24 år etter Berlin-Murens fall. De beste av de østeuropeiske reformøkonomiene er på vei opp og forbi de stagnerende kriselandene i sør. Ungarn og Slovakia er oppe i ryggen på Hellas. Tsjekkia på høyde med Portugal og Spania. Estland og Slovenia nærmer seg Frankrike. Lille Estland er det landet som har gjort det største spranget fremover. Landet har utnyttet sin posisjon mellom råvare-rike Russland og de teknologisk avanserte Sverige og Finland til å finne sin egen teknologinisje. Estland er forøvrig også det eurolandet som best oppfyller kravene til deltakelse i euroen – de såkalte Maastricht-kriteriene.

“Innovation Union Scoreboard” er blitt gradvis utvidet med nye indikatorer siden starten på listeføringen i 2004. Finanskrisen fra 2008 har satt sine spor i investeringer i forskning og utvikling - særlig i etter sparekuren i gjeldslandene i sør. Hellas har for eksempel mistet 1,7 prosent av sin innovasjonskraft under krisen.

Men på samme tid har EU som enhet tatt inn halvparten av forspranget til USA og Japan. Europa henger også etter Sør-Korea, som snart har en innovasjonstyrke på USA-nivå. EU har Kina pustende i nakken, men scorer likevel bedre enn andre BRIC-stater som Brasil, Russland og India – samt vestlige land som Canada og Australia.

Den viktigste innovasjonsendringen i EU/EØS i 2012 var opprettelsen av en felles patentrett, som etter planen skal tre i kraft i begynnelsen av 2014. Men det er også satt i gang arbeid for felles standarder for finansiering via risikokapital, forskningsstøtte til universiteter i fattige regioner og samkjøring av forskning på bærekraftige og innovative løsninger for nøkkelområder som landbruk, vann, råstoffer og moderne byliv.

Skype, Spotify og Angry Birds

EU-kommisjonen lanserte i mars sitt nye gründerinitiativ og EU-kommisjonens visepresident Neelie Kroes, som også er ansvarlig for EUs “digitale agenda”, sa at europeerne må bli mer kreative og fryktløse. Hun viste til at flere av dagens mest kjente it-selskap er grunnlagt i Europa, og hun vil gjerne at de skal bli forbilder. Derfor er gründerne bak selskapet som Skype, Spotify og Angry Birds med som forbilder for kampanjen.

– Disse gründerne har ikke bare snakket om planene sine. De har virkeliggjort dem. Derfor bør unge mennesker og ledere høre på hva de sier, sa Kroes. Hun viste til at en av to EU-borger gjerne skulle vært sin egen herre, men at byråkrati og finansiering ofte stopper slike drømmer i dag.

Men ITK-bransjen er da heller ikke det største problemet når det gjelder europeisk næringslivssamarbeidet i dag. Skype ble for eksempel startet av en danske og en svenske, og senere utviklet av estere. Mange teknologibedrifter utvikler seg i vesteuropeiske teknologisentra og produserer i østeuropeiske industrisentre. EU vil også søke mer akademisk arbeidskraft utenfor EU. Selv om det allerede kommer 200 000 ikke-europeiske akademikere for å jobbe i EU hvert år, er det ikke nok på grunn av den akademiske eldrebølgen. En bølge av forskere fra den store etterkrigsgenerasjonen går i de neste årene av med pensjon. EU ønsker seg mer mangfold når de nye stillingene skal besettes.

– Dagens innreisebestemmelser for forsknings- og studieformål er altfor komplisert. Vi må fjerne begrensninger og hindringer for begavede folk fra andre land. En slik mobilitet bidrar til å spre kunnskap og nye ideer, og det fremmer både EU og vår økonomi, mener Cecilia Malmstrøm, EUs kommisær med ansvar for migrasjon og sikkerhet.

Eldrebølge

Men selv om kampen om den beste arbeidskraften er global, er den største utfordringen i EU og Europa lokal.

EUs største problem akkurat nå – den høye ungdomsledigheten i sør – faller sammen med en annen trend i nord – eldrebølgen. Unge arbeidssøkende fra Polen, Baltikum, Romania og Bulgaria har det siste tiåret prøvd lykken i Vesten. Millioner av dem var i de tidligere boom-landene Irland og Spania – på bygg og i landbruket. Nå finner de jobber i Tyskland, der arbeidslivet står foran et generasjonsskifte i bedriftene med lave ungdomskull. Mange bedrifter har mangel på lærlinger og overskudd av lærlingeplasser. Unge er ettertraktet. I Tyskland og Italia er det snart bare tre arbeidstagere per pensjonist. I hele EU-27 er det fire. Frankrike er unntaket av de store landene på grunn av relativt store barnekull, men Irland er det eneste landet der faktisk blir flere unge.

Jobbmigrasjonen har ikke bare overført inntekter fra det rike til det fattige Europa – den overfører også kunnskap fra utviklede til mindre kvalifiserte regioner på kontinentet. De baltiske statene og Polen har vist at slik kunnskap kan gi ny vekst i hjemlandet.

Den nye migrasjonsbølgen går nå fra landene i sør – som Spania, Portugal og Hellas – til Skandinavia, Tyskland, Østerrike og Sveits. Det gjenstår å se om denne bølgen får samme omfang som vandringen øst-vest. Men en konsekvens av krisen er at det europeiske arbeidsmarkedet virkelig er i ferd med å bli et marked. Det er et lyspunkt i krisen.

Den tyske arbeidsministeren Ursula von der Leyen og EUs kommisær for arbeid og integrasjon, Laszlo Andor, lanserte før påske en europeisk ungdomsgaranti som skal garantere alle EU-borgere under 25 år en studieplass, en lærlingeplass eller et tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Tiltakene rettes mot de åtte hardest rammede landene og omfatter EU-midler på over 22 milliarder euro (165 milliarder kroner).

– For ti år siden ble vi i Tyskland beskrevet som Europas syke mann. Nå har vi flere lærlingeplasser enn egentlig nødvendig. Samarbeidet mellom partene i arbeidslivet for å innføre nye reformer og bedre fleksibilitet i arbeidslivet har båret frukter, og det viser at det er mulig å komme ut av kriser, sa von der Leyen.

Andor, mener det kan være nødvendig å bruke 1-2 prosent av EUs BNP på å bekjempe ungdomsledigheten som nå herjer Europa (se egen sak på side 30). Det er store summer, men det finnes ingen alternativer, mener han. Europa må lære av hverandres feil og suksesser.

– Det største økonomiske tapet er å ikke gjøre noe. Da risikerer vi å få en hel generasjon av ungdommer som vokser opp og inn i ledighet, frykter Andor. 

Annonse
Annonse