Annonse
Birgitte Larsen som kvinnen i «Etter stillheten» på Nationaltheatret. Foto: Øyvind Gjerde
«Etter stillheten»

De døde svarer ikke

«Etter stillheten» av Lars Norén handler ifølge teatrets forhåndsomtale om hva som skjer hvis man kunne møte de avdøde foreldrene sine igjen i det hinsidige. Men egentlig handler det mest om hvordan vi snakker med oss selv i vårt eget hode og hvordan stemmene fra fortiden kan gnage i bevisstheten mange tiår senere, mener min teatergjest, psykolog Eirik Hørthe.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

KulturPlot på teater

Journalist Nina Kraft og psykolog Eirik Hørthe har sett Nationaltheatrets oppsetning av Lars Noréns «Etter stillheten».

Lars Noréns «Etter stillheten»

  • Dramatikeren Lars Norén (født 9. mai 1944, død 16. januar av covid 19-relaterte komplikasjoner) regnes av mange som Sveriges største etter Strindberg
  • «Etter stillheten» som for tiden går på Nationaltheatret er regissert av tidligere teatersjef Eirik Stubø
  • Norén skrev for teater, radio og tv. Verkene hans spilles i hele verden Han var blant annet påvirket av Samuel Becketts «Mens vi vente på Godot», teatertriologien «Orestien» av Aiskylos og Eugene O´Neills «Lang dags ferd mot natt», de to siste om svært dysfunksjonelle familier
  • Forfatteren vokste opp under vanskelige forhold på et hotell i Skåne. Faren var hovmester, moren døde tidlig av kreft
  • Han debuterte som 19-åring med diktsamlingen «Syrener, snø» i 1963, og skrev totalt 14 diktsamlinger, men konsentrerte seg enda mer om dramatikk – med 69 skuespill i alt
  • Blant Noréns mest kjente stykker er «Personkrets 3:1», «Kaos er nabo til Gud» og «Natten er dagens mor» (1982), som ble hans store gjennombrudd
  • De to siste har selvbiografisk innhold
  • Deler av forfatterskapet hans kan ses som forsøk på å finne ulike løsninger på en ødipal grunnkonflikt
  • Andre teaterstykker dreier seg om samfunnets utstøtte, noen av dem var svært kontroversielle
  • Dagboken hans, utgitt under tittelen «En dramatikers dagbok», ble omdiskutert. Den var selvutleverende, og inneholdt mange kritiske og nedverdigende omtaler av svenske kulturpersonligheter, blant dem hans egen omgangskrets
Annonse

KulturPlot på teater

Journalist Nina Kraft og psykolog Eirik Hørthe har sett Nationaltheatrets oppsetning av Lars Noréns «Etter stillheten».

Lars Noréns «Etter stillheten»

  • Dramatikeren Lars Norén (født 9. mai 1944, død 16. januar av covid 19-relaterte komplikasjoner) regnes av mange som Sveriges største etter Strindberg
  • «Etter stillheten» som for tiden går på Nationaltheatret er regissert av tidligere teatersjef Eirik Stubø
  • Norén skrev for teater, radio og tv. Verkene hans spilles i hele verden Han var blant annet påvirket av Samuel Becketts «Mens vi vente på Godot», teatertriologien «Orestien» av Aiskylos og Eugene O´Neills «Lang dags ferd mot natt», de to siste om svært dysfunksjonelle familier
  • Forfatteren vokste opp under vanskelige forhold på et hotell i Skåne. Faren var hovmester, moren døde tidlig av kreft
  • Han debuterte som 19-åring med diktsamlingen «Syrener, snø» i 1963, og skrev totalt 14 diktsamlinger, men konsentrerte seg enda mer om dramatikk – med 69 skuespill i alt
  • Blant Noréns mest kjente stykker er «Personkrets 3:1», «Kaos er nabo til Gud» og «Natten er dagens mor» (1982), som ble hans store gjennombrudd
  • De to siste har selvbiografisk innhold
  • Deler av forfatterskapet hans kan ses som forsøk på å finne ulike løsninger på en ødipal grunnkonflikt
  • Andre teaterstykker dreier seg om samfunnets utstøtte, noen av dem var svært kontroversielle
  • Dagboken hans, utgitt under tittelen «En dramatikers dagbok», ble omdiskutert. Den var selvutleverende, og inneholdt mange kritiske og nedverdigende omtaler av svenske kulturpersonligheter, blant dem hans egen omgangskrets
Annonse