Annonse
Forestillingen «Led oss inn i fristelse» består av to deler: «De syv dødssynder» og «Gianni Schicchi». Bildet: «Anna» og «Anna» i «De syv dødssynder». Den sortkledde «Anna» synges av Eli Kristin Hansveen, den hvitkledde «Anna» danses av Georgie Rose. Foto: Erik Berg / Den norske Opera og ballett

– Grådigheten er den største synd

Bertolt Brechts sang- og ballett-syklus «De syv dødssynder» fra 1933 og Puccinis enakter-opera Gianni Schicchi fra 1918 er satt sammen til én forestilling, og hovedtemaet er grådighet. Vi har sett den digitale forestillingen «Led oss inn i fristelse» fra Den Norske Opera & Ballett, og teologiprofessor Anne Hege Grung kan ikke helt bestemme seg for hvilken del hun likte best. Brecht og Weill «går rett i trynet på deg», mens Puccini-operaen er «et eventyr, men et komisk og satirisk eventyr».

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

KulturPlot på Teater

Journalist Nina Kraft og teologiprofessor Anne Hege Grung har sett og hørt «Led oss inn i fristelse» fra Den Norske Opera & Ballett.

«Led oss inn i fristelse»

  • En digital, scenisk konsert som nylig ble vist av Den Norske Opera & Ballett. Oppsetningen består av en sunget ballett, «De syv dødssynder», med tekst av Bertolt Brecht og musikk Kurt av Weill, og en kort opera, «Gianni Schicchi» av Giacomo Puccini. Regissør: Hanne Tømta. Koreografi: Georgie Rose.
  • «De syv dødssynder» ble først oppført i Paris i 1933. Unge Anna, som blir sunget og danset av to ulike kunstnere, søker lykken i storbyen. Anna I er den praktiske og kanskje kyniske, mens Anna II er den emosjonelle og kanskje mer moralske – og det hintes om at de er samme person. I Operaens versjon synger Eli Kristin Hansveen Anna, mens Georgie Rose danser Anna. Verket består av en prolog og en epilog, og mellom dem de syv dødssyndene: latskap, hovmod, vrede, fråtseri, utukt, grådighet/havesyke og misunnelse.
  • «Gianni Schicchi» er en komisk opera i én akt av Giacomo Puccini til en libretto av Giovacchino Forzano, først oppført i New York i 1918. Operaen er basert på en historisk person fra Firenze i det 13. århundre som er omtalt i Dantes «Guddommelige komedie». En rik mann, Buosos Donati, er i ferd med å dø, hvorpå hans grådige familie oppdager at de er blitt arveløse. Han har testamentert alt til et kloster. Familien tilkaller Schicchi for hjelp. Han gjemmer liket, forkler seg som Donati og tilkaller en notar for å skrive et falskt testamente. Falske Donati testamenterer fem lire til munkene, noen eiendommer til familien, men «huset, møllene i Signa og det beste muldyret i hele Toscana» til «min hengivne venn Gianni Schicchi», altså til seg selv. Familien blir rasende, men kan intet gjøre, de har vært med på bedrageriet. I Operaens versjon synger Johannes Weisser Gianni Schicchi.
Annonse

KulturPlot på Teater

Journalist Nina Kraft og teologiprofessor Anne Hege Grung har sett og hørt «Led oss inn i fristelse» fra Den Norske Opera & Ballett.

«Led oss inn i fristelse»

  • En digital, scenisk konsert som nylig ble vist av Den Norske Opera & Ballett. Oppsetningen består av en sunget ballett, «De syv dødssynder», med tekst av Bertolt Brecht og musikk Kurt av Weill, og en kort opera, «Gianni Schicchi» av Giacomo Puccini. Regissør: Hanne Tømta. Koreografi: Georgie Rose.
  • «De syv dødssynder» ble først oppført i Paris i 1933. Unge Anna, som blir sunget og danset av to ulike kunstnere, søker lykken i storbyen. Anna I er den praktiske og kanskje kyniske, mens Anna II er den emosjonelle og kanskje mer moralske – og det hintes om at de er samme person. I Operaens versjon synger Eli Kristin Hansveen Anna, mens Georgie Rose danser Anna. Verket består av en prolog og en epilog, og mellom dem de syv dødssyndene: latskap, hovmod, vrede, fråtseri, utukt, grådighet/havesyke og misunnelse.
  • «Gianni Schicchi» er en komisk opera i én akt av Giacomo Puccini til en libretto av Giovacchino Forzano, først oppført i New York i 1918. Operaen er basert på en historisk person fra Firenze i det 13. århundre som er omtalt i Dantes «Guddommelige komedie». En rik mann, Buosos Donati, er i ferd med å dø, hvorpå hans grådige familie oppdager at de er blitt arveløse. Han har testamentert alt til et kloster. Familien tilkaller Schicchi for hjelp. Han gjemmer liket, forkler seg som Donati og tilkaller en notar for å skrive et falskt testamente. Falske Donati testamenterer fem lire til munkene, noen eiendommer til familien, men «huset, møllene i Signa og det beste muldyret i hele Toscana» til «min hengivne venn Gianni Schicchi», altså til seg selv. Familien blir rasende, men kan intet gjøre, de har vært med på bedrageriet. I Operaens versjon synger Johannes Weisser Gianni Schicchi.
Annonse