Drømmeløft med innslag av mareritt

Publisert: 18. mars 2015 kl 01.12
Oppdatert: 18. mars 2015 kl 16.15

Man har overvært noen konferanser og debatter med «innovasjon» i tittelen – og innholdet i de fleste av dem er nesten imponerende likt. 

«Mer samarbeid mellom forskning og næringsliv», «bedre rammebetingelser for gründere og investorer» og «la de ansatte delta i prosessene», kan oppsummere 99 av 100 innovasjonskonferanser og møter i Norge. Ja, og så har selvsagt alle innlegg på slike konferanser en dash av «grønn vekst» i seg.

Det meste av dette fikk man også høre da Innovasjon Norge inviterte til dialog om innovasjon og sysselsetting i sin møteserie «Drømmeløftet» tirsdag ettermiddag.

Men heldigvis handlet dette møtet om mer enn innovasjons-halleluja. Innovasjon Norge skal ha kred for tiltaket. Selv om undertegnede nesten får abstinenser, og mener det skulle vært skuddpremie på folk som kaller et debattmøte for «Drømmeløftet» – må man bare innse at man nok var ganske alene om slike fordommer tirsdag ettermiddag. Innovasjon Norge-sjef Anita Krohn Traaseth stilte spørsmål og styrte ordskiftet, mens norsk arbeidslivs mektigste duo – NHO-sjef Kristin Skogen Lund og LOs Gerd Kristiansen bidro med både velkjente og noe mer overraskende synspunkt og tanker.

Også resten av salen – som besto av et 100-talls innovasjons-nerder fra organisasjons- og næringsliv – deltok i diskusjonen.

Og det var ikke bare drømmerier som ble diskutert. Heldigvis hadde man med et snev av mareritt også.

For omstilling gjør som regel veldig vondt for noen. Man driver ikke med innovasjon for å ansette folk, man driver gjerne med det for å bli kvitt dem. Les mer om den smertefulle delen av veien til omstilling her

Oljealderen vil bli enda eldre

Og de to sjefene av norsk arbeidsliv var ikke kommet for å snakke dill-dall – vel, ikke bare i alle fall.

– Det er en illusjon å tro at skiftet fra oljealderen vil bli så stort og brutalt som mange mener å vite, sa Kristin Skogen Lund. Hun fikk raskt følge av Gerd Kristiansen:

– Overgangen vil ta tid. Forberedelsestiden til det store skiftet vil bli lang, sa LO-sjefen.

Dermed slo de to fast at innovasjon og omstilling i hovedsak vil skje innen eksisterende bedrifter og næringer. Innforstått: Det er knoppspringing og nyskaping fra olje- og gassindustrien vi må stole på når det gjelder den varslede omstillingen alle skremmer med om dagen.

Protestene fra salen var nada, så miljøbevegelsen var helt klart opptatt på annet hold.

Selvsagt snakket de også om grønn vekst. Det hører med i alle setninger som inneholder omstilling.

– Vi vil fortsatt leve av havrommet, konkluderer Gerd Kristiansen.

Den norske modellen

Ja, da. Den norske modellen må med når det er konferanse. Gerd Kristiansen stresset viktigheten av trepartssamarbeidet og den norske modellen også når det gjelder nødvendig innovasjon i omstillingstider. Og NHO-sjefen er selvsagt enig.

Men omstilling kan smerte, og både Skogen Lund og Anita Krohn Traaseth brukte Norwegian-streiken som eksempel på noe vi vil komme til å se mer av i norsk arbeidsliv i framtiden. LO-lederen kommenterte ikke dette i plenum, men ga en kommentar til Dagens Perspektiv i etterkant. Les om den vonde delen av omstillingen her.

Innovasjon og omstilling er vanskeligere å få til i offentlig sektor enn i private bedrifter der bunnlinjen styrer retningen på skuta.

– I offentlig sektor er det en utfordring å skape endringsforståelse. Der avhenger veldig mye av ledelse, sier Kristin Skogen Lund. Dessuten styres offentlig sektor i stor grad av politikkens sykluser, mener NHO-lederen.

– Kanskje bør man retenke syklusene i det offentlige for å kunne ha lengre perspektiver i styringen, spør hun. Tanken om for eksempel flerårige statsbudsjett har nok streifet NHO-sjefen. 

Både Skogen Lund og Traaseth mener alt ikke handler om penger når endringer i det offentlige skal skje.

Og for n'te gang ble Ullern videregående skole trukket fram som eksempel på en offentlig virksomhet som har snudd dårlig omdømme og labre resultater til noe bra. Vel, Skogen Lund, det begynner å bli noen år siden nå. 

Gerd Kristiansen påpekte at selv om det sikkert er mye effektivitet å hente også i statlig og kommunal administrasjon, så er det i kommunene velferdstjenestene leveres.

– Velferdstjenester er arbeidskraftintensive, sa hun, og la til: – Det er jaggu ikke for mange syke- og hjelpepleiere på kommunale sykehjem.

Kristiansen fikk gehør fra de andre når hun hevdet at innovasjon og endring for ofte skjer ovenfra og ned i en organisasjon.

– Hvis omstilling bare skal handle om nedbemanning, blir det ikke lett, sier hun.

– Helt enig, sier Kristin Skogen Lund. – Jeg pleier å si at vi må koble de med innsikt, de ansatte, med de med oversikt, ledelsen.

– Gerd Kristiansen var også innom viktigheten av god ledelse i det offentlige. Og pekte på et problem, hun mener å ha erfart flere ganger:

– Er du en dyktig fagperson er det ofte sånn at du dyttes oppover i systemet. Helt til du bli en inkompetent leder.

Vil innovere selv også

Litt skryt av norske bedrifter og norske ansatte ble det også tid til.

– Vi må ikke glemme at vi har det mest lærende arbeidslivet i verden, sier Kristin Skogen Lund.

Gerd Kristiansen minner om at norske arbeidstakere er blant de mest produktive i verden.

Anita Krohn Traaseth ville vite hvordan de to topplederne tenkte om omstilling og innovasjon for egne organisasjoner. 

NHO er jo en paraplyorganisasjon, så det meste av innovasjonen må skje frivillig, ute i bedriftene, påpekte Skogen Lund. Hennes oppgave var samspill og samarbeid. 

– For å skape innovasjon, må vi få til en pull-effekt, og ikke bruke push-effekt, sier hun. 

LO-leder Gerd Kristiansen kunne fortelle at det nå pågår et stort arbeid i LO, der hele organisasjonen og administrasjonen skal gjennomgås. 

– Dere tror vel at vi ikke gjør npoe, men det gjør vi, lover Kristiansen. Les mer om LOs omstillingsplaner her

Det angår også deg

Stiller spørsmål om framtiden: Hvilke jobber blir borte, og hvilke kommer til? spør professor og tidligere statsråd Gudmund Hernes. 

Professor, tidligere statsråd og evig samfunnsdebattant Gudmund Hernes var blant tilhørerne som hadde både kommentarer og spørsmål til panelet.

– Ingen slipper unna. Den omstillingen vi står overfor vil ikke bare ramme lavtlønnede og mennesker uten utdanning. Den vil ramme alle. Også de med utdanning og faglige kvalifikasjoner. Vi ser allerede at radiologer for eksempel ikke er nødvendig for å tolke røntgenbilder lenger, advarer han.

Poenget er nettogevinsten, mener Hernes.

– Hvilke jobber forsvinner? Og hvor kommer de nye? spør han.

Alle var enige i analysen. Men ingen har svaret på spørsmålene. 

Mobiliserer til «drømmeløft»

Norge står foran store utfordringer. Som sentralbanksjefen sa i sin årstale, landet vårt går fra «særstilling til omstilling». Innovasjon Norge har tatt sentralbanksjefen på ordet, og ønsker å mobilisere næringslivet i alle regioner og næringer for å diskutere et nødvendig «drømmeløft» for norsk innovasjon og omstilling.

Hensikten er å mobilisere Innovasjon Norges landsdekkende og internasjonale nettverk til å mene noe konkret om hva vi bør satse på fremover.  28. januar gikk startskuddet for det første Drømmeløftet, da norske tenketanker diskuterte hva norsk innovasjonspolitikk bør inneholde og føre til, skriver Innovasjon Norge i en pressemelding.

To måneder senere har nærmere 30 distriktskontorer avholdt eller planlagt et arrangement, fremholder Innovasjon Norge. Det samme har 18 av Innovasjon Norges utenlandskontorer, mens og syv har funnet sted ved hovedkontoret i Oslo. Flere er planlagt i ukene fremover. Dialogmøtene representerer et mangfold av næringer - som helse, reiseliv, teknologi, forskning, mote, møbel og interiør, fornybar energi, offentlig, finans, utdanning, kultur og mat for å nevne noen.

- Vi visste nok at dette var et ambisiøst prosjekt, men vi satte i gang uten å ane noe om hvordan det ville bli tatt i mot. Responsen har vært over all forventning. Siden starten har vi registrert mer enn 80 arrangementer i Norge og ellers i verden. Nå ser vi frem til å få samlet og analysert alle innspill. Innspillene vil gi oss det store bildet, rett fra feltet, og danne basis for konkrete anbefalinger til politikerne våre, forteller administrerende direktør Anita Krohn Traaseth i Innovasjon Norge.

Alle innspillene som Drømmeløftet generer danner grunnlag for en egen Drømmeløft-rapport. Denne rapporten skal leveres til Næringsminister Monica Mæland 21. mai i forbindelse med Innovasjon Norges årlige Innovasjonstale for 2015.