Et ­emosjonelt jordskjelv

| Denne artikkelen ble første gang publisert i Magsinet Plot #37, juni 2017 |

Motstand mot å gå inn i nye intime relasjoner. Seksuell isolasjon. Ukritisk seksuell omgang. En voldtekt kan utløse et stort spenn av reaksjoner. En voldtekt er en av de opplevelsene man kan ha i livet som kan være så rystende at den regnes som et traume; en hendelse som fører til alvorlige psykiske skader som plager offeret i ettertid.

Ifølge en landsomfattende studie fra 2014 har nesten ti prosent av kvinner og én prosent av menn opplevd å bli voldtatt.

Ta eierskapet tilbake

Kristin Evjen, sexologisk rådgiver ved kurs- og foredragsvirksomheten «Fuglebrettet», viser til at reaksjonene etter seksuelle overgrep varierer i stor grad. Reaksjonene avhenger av alvorlighetsgraden ved overgrepet og av hvilket forhold offeret hadde til kropp og egen seksualitet før overgrepet. Hun trekker frem flere vanlige reaksjoner, deriblant å unngå seksuelle handlinger, å se på sex som en forpliktelse, å ha problemer med å forbli i langvarige intime relasjoner og å vise ukritisk seksuell atferd.

For mange kan grensen mellom ønsket seksuell adferd og en problematisk seksuell adferd være vanskelig å finne, ifølge Evjen.

– For å kjenne forskjellen på dette, må du jobbe med deg selv og bli kjent med deg selv. Du må ta tilbake eierskapet til din egen kropp og ditt eget liv, og dette er for mange en møysommelig reise. En må lære seg selv og kroppen å kjenne igjen, og kjenne at en kan ha gode opplevelser med kroppen igjen.

Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder ved DIXI Ressurssenter for voldtektsofre, forteller at en vanlig reaksjon på voldtekt er å unngå seksuell omgang:

– Noen blir engstelige for i det hele tatt å skulle ha sex etter et overgrep. En del kjenner et kroppslig ubehag med en gang de nærmer seg en intim situasjon og kan forklare det som at kroppen husker overgrepet eller at de «settes tilbake» til overgrepet. I voldtektsøyeblikket har det vært umulig å si nei til hendelsen og det som er vondt, og mange kan nok frykte at det er noe som vil fortsette å prege dem og at de ikke vil bli respektert dersom de forsøker å motsette seg seksuelle handlinger. På den måten kan de miste troen på andre og heller holde seg helt unna.

Vanskelige relasjoner

Klinisk psykolog Sidsel Schaller peker på at noen kan få problemer med å inngå eller forbli i langvarige intime relasjoner etter en voldtekt.

– I langvarige forhold vil sexlivet i begynnelsen være drevet av forelskelse. Men utover i forholdet vil intimitet og tillit i større grad drive seksualiteten. Derfor vil man antakelig ikke komme utenom å fortelle partneren om voldtekten. Skamfølelsen over at «jeg er skadet» og usikkerheten om hvorvidt partneren håndterer situasjonen, gjør at noen unngår langvarige intime relasjoner.

– Hvis man var i et forhold før voldtekten fant sted; hvilke konsekvenser kan det få for parforholdet?

– Det kan få omfattende konsekvenser – både for den som ble utsatt for voldtekt og for partneren. En voldtekt kan utløse en veldig krevende situasjon. Blant annet kan partneren få reaksjoner som sinne, fortvilelse, hevntanker, redsel og usikkerhet. I tillegg vil ofte det seksuelle ligge nede en stund, noe offeret kan utvikle skyldfølelse for, i tillegg til skyldfølelsen for å ha blitt utsatt for voldtekt.

Schaller sier at hun tror det er nyttig for paret å oppsøke hjelp sammen.

– Det kan oppstå konflikter og utrygghet fordi man mangler verktøy for å håndtere situasjonen. Det gjelder å finne en balanse mellom å snakke om utfordringene og å respektere at det kan ta tid å få bearbeidet opplevelsen. For å finne tilbake til en trygg intimitet trengs tillit og forståelse.

Ukritisk seksuell omgang

En voldtekt er en svært krenkende opplevelse, og Rannveig Kvifte Andresen forteller at hendelsen gir mange av dem som er blitt utsatt for det en følelse av å miste kontrollen.

– De kan ha en følelse av å ikke eie sine egne følelser eller sin egen seksualitet. Noen kan søke å gjenvinne denne kontrollen ved å ha mange partnere, og vil føle at dersom de selv er seksuelt aktive og førende på det seksuelle plan, så unngår de en ny voldtekt.

Det er heller ikke uvanlig å føle seg skitten og ekkel etter overgrep, og da kan én strategi være å stadig søke positive bekreftelser hos andre gjennom ukritisk sjekking og seksuell omgang.

– Jeg har hørt noen fortelle at de har hatt en rekke seksuelle partnere etter overgrepet for å leve opp til bildet de følte at andre hadde av dem som «hore». For enkelte kan det også handle om å bevise for seg selv at de ikke har tatt noen skade av overgrepet, og at de dermed søker ofte og mye sex. Et ønske om eller et forsøk på å finne tilbake til egen seksualitet kan også ligge til grunn.

Det som oppleves som fint og greit i øyeblikket kan imidlertid bli en nedtur etterpå. I det øyeblikket de hadde sex, var alle vonde tanker borte, men så kommer dagen derpå. Med tilhørende dårlig samvittighet og lav selvfølelse.

Et ønske om kontroll

Ifølge psykolog Sidsel Schaller er ikke ukritisk seksuell omgang etter en voldtekt svært utbredt.

– Det kan hende at det blir en mestringsstrategi for den personen; et forsøk på å takle situasjonen. Jeg har inntrykk av at de som eventuelt reagerer med mer ukritisk seksuell omgang oftere er de som har vært utsatt for flere overgrep tidligere. En person som har hatt et gjennomsnittlig godt fungerende sexliv og så opplever å bli voldtatt, vil antagelig i mindre grad endre seksualiteten i den retningen.

– Handler ukritisk seksuell omgang om å gjenvinne kontroll?

– Ja, det kan sees som et forsøk på å gjenvinne kontroll, et forsøk på å løse den indre konflikten ved å bestemme seg for at «Nei, det ble ikke begått urett mot meg under voldtekten. Jeg ville det på en måte. Og jeg vil dette også». Et slikt motiv er drevet av skamfølelse over tapet av kontroll under voldtekten.

– Hva med offerets selvfølelse?

– En voldtekt rammer det dypeste i selvfølelsen. Hva kunne jeg ha gjort annerledes? Hvordan kunne jeg unngått dette? Således handler både tilbaketrekning og det å gå ut og eventuelt ta kontroll over situasjonen om opplevelsen av «jeg-et».

Omsorg og anerkjennelse

I samfunnet i dag har mange holdninger som insinuerer at et offer for voldtekt selv har skyld, ifølge Schaller. Grad av beruselse, atferd og klesstil kan eksempelvis tolkes i retning av at offeret selv har oppfordret til voldtekten. Schaller sier at slike holdninger er mye av grunnen til at mange ikke anmelder voldtekt.

– De regner ikke med å bli møtt. Og da blir skyldfølelsen om mulig enda sterkere, og dermed også skaden større. Det viktigste man gjør i møte med et offer for voldtekt er å anerkjenne opplevelsen personen har. Og det vil alltid være vanskelig i en rettssak. Det er ikke før en eventuell domfellelse, hvis det i det hele tatt ender med det, at offeret kan føle samfunnets anerkjennelse for sin opplevelse.

Anerkjennelse er viktig, også på hjemmebane, og Schaller forteller at det viktigste man her kan gjøre som pårørende er å anerkjenne. Ifølge Schaller er det i tillegg omsorg og tålmodighet som er nøkkelen.

Samtidig peker hun på at vi ofte mangler et språk som er egnet for å snakke om en krise før vi faktisk har havnet der.

– Men vi løser ikke de vanskelige følelsene ved å la være å snakke om dem. Problemet går ikke bort fordi man ikke setter ord på det. Det går ikke over av seg selv – det er behov for å gjøre en ekstra innsats. Seksualiteten er noe av det mest intime vi som mennesker opplever, og derfor kan skaden ved en voldtekt bli så dyp.