Forener med festival

Etter terrorhandlingene den 22. juli 2011, gikk partiet Rødt og en gruppe frivillige sammen i Sagene Bydel for å lage en antirasistisk markering som skulle å styrke solidaritet i det norske samfunnet. Hensikten var å lage møteplasser der folk kunne stå sammen mot rasisme og diskriminering av medmennesker. Dette ble begynnelsen for ”Festival for alle”, som i år arrangeres for sjette gang. Festivalen, som er et samarbeidsprosjekt mellom Bydel Sagene og flere frivillige aktører, ønsker å bygge broer mellom mennesker i det norske samfunnet:

– Høyreekstremisme og rasisme er et økende problem i Norge og disse kreftene prøver å være synlige i det norske samfunnet. Vi anser dialog og samhandling som viktige elementer for å motvirke denne utviklingen. Derfor tar vi sikte på å tilrettelegge møteplasser, blant annet gjennom musikk, dans, appeller, mat, litteratur, stand-virksomhet og aktiviteter for barn, ungdom og voksne, sier Munazza Butt, en av arrangørene bak festivalen.

Under festivalen deltar flere organisasjoner med ulike aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Sang, dans, kunst, debatt og mat fra forskjellige land er noe av det gjestene kan vente seg. Butt forteller at festivalen er et populært arrangement:

– Mange mennesker fra nabolaget gleder seg til denne årlige folkefesten, siden mange er hjemme på denne tiden av året. Vi regner med at det blir rundt 50 frivillige som skal hjelpe til på selve dagen.

Den 22. juni ble 40 år gamle Safyio, med somalisk bakgrunn, angrepet med kniv i Birkelunden i Oslo, mens hun ventet på at sønnen skulle bli ferdig på skolen. To menn på benken ved siden av den hun satt på kom med rasistiske tilrop, som” jævla muslimske svarte mødre”, før de stakk kvinnen med kniv. Den 29. juli planla den selverklærte nazi-organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelsen en demonstrasjon i østfoldbyen Fredrikstad, under parolen ”knus homolobbyen”. Organisasjonen fikk avslag da de søkte politiet om lov, men skal nå ha sendt inn en ny søknad i håp om å likevel kunne gjennomføre markeringen. Tall som Senter for ekstremismeforskning har samlet inn for 2016, viser at andelen høyreekstreme angrep i Europa med dødelig utfall har steget de siste årene. Mens det i 2014 ikke var registrert noen høyreekstreme angrep av denne typen i Europa, ble det i fjor registrert syv.

– Rasisme har blitt et globalt problem, tilknyttet både politikk, religion, hudfarge, etnisitet og kjønnslegning. Det er ikke lenger slik at det er nødvendigvis ting som skjer i Norge som øker rasismen. Ting som skjer i utlandet, knyttet for eksempel til religion, terrorangrep og krig som bidrar til økte fordommer og ekstreme holdninger, sier Butt, og fortsetter: – I bunn og grunn er det ganske små forskjeller på oss mennesker.

Nasjonal kartlegging

Etter en høring i 2015 slo FNs rasediskrimineringskomite fast at Norge trenger FNs hjelp til å bekjempe rasisme. Norske myndigheter, representert ved Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, fikk blant annet kritikk for å unngå bruk av begrepet rasisme, kriminalisering av tiggere og hjemløse, samt manglende statistikk over hatkriminalitet. Rapportering av hatkriminalitet ble etterlyst fire år tidligere, i 2011, da Norge ble spurt ut av komiteen. Butt mener kartlegging av diskriminering og rasisme er viktig:

– Jeg kan tenke meg at det er viktig med en slik kartlegging for å forebygge rasisme og diskriminering. Angst og ekskludering gir dårlig helse når man må svare for handlinger man ikke har gjort. Det skaper dårlig stemning på en skole, arbeidsplass og generelt hvor man beveger seg i det offentlige rom. Det er unødvendige påkjenninger som man burde spare medmennesker for, sier Butt.

Senior kommunikasjonsrådgiver i Justis- og beredskapsdepartementet, Arild Strømmen, henviser til Politidirektoratets statistikk «Anmeldelser med hatmotiv 2011-2015», og sier at landsdekkende statistikk for 2016 forventes senere i år:

– Det følger av Justis- og beredskapsdepartementet tildelingsbrev til Politidirektoratet for 2017 at det regelmessig skal offentliggjøres statistikk for utviklingen i anmeldelsene etter straffeloven § 185, sier Strømmen.