Kritisk følelse

| Denne artikkelen ble første gang publisert i Magsinet Plot #36, mars 2017 |

I vår vestlige kultur står den kritiske tenkningen - den logiske, rasjonelle argumentasjonen - sterkt.

Men kritisk tenkning er ikke nok, mener Rolf Reber, professor i kognitiv psykologi ved Universitetet i Oslo. I en ny bok om strategisk bruk av følelser introduserer han begrepet critical feeling; kritisk følelse. Han skriver at på samme som kritisk tenkning handler om strategisk bruk av argumentasjon for å optimalisere et resultat, så handler bruk av kritisk følelse om strategisk bruk av følelser for å få et best mulig resultat.

Reber innleder boken sin med å minne om filosofen Platons allegori om vognkusken og de to hestene. Kusken er den rasjonelle, men selv ikke han kan bare stole på fornuften og tankene i sitt eget hode. Han må – enten han vil eller ikke – hanskes med de to hestene som trekker hans vogn; begjæret og motivasjonen.

Bruke følelsene

En glede som strømmer igjennom kroppen. Kriblende og sprelsk. Eller frykt som sniker seg innpå. Den kom oppover ryggen, satte seg i brystkassa. Og hva med vennens nye kjæreste, som jeg rett og slett misliker. Går det an å gjøre noe med sånt?

Fra sitt professorkontor på Blindern i Oslo forklarer Rolf Reber at begrepet kritisk følelse handler om reflektert bruk av følelser. Vi kan aktivt bruke følelsene våre gjennom å styre oppmerksomhet, vurdere informasjon og styre handlinger, forteller professoren. Og ideen er at vi skal ha et mål med det hele. Det å bruke følelser strategisk skal kunne hjelpe oss å nå noen mål og leve ut de verdiene vi ønsker å leve etter.

– I kritisk tenkning vil man ofte forsøke å undertrykke følelsene, men følelser gir også verdifull informasjon når du skal ta en kritisk avgjørelse. Følelser er ikke bare noe som forstyrrer. Følelsene kommer, og vi må bruke dem som tilleggsinformasjon, sier psykologen, som minner om at kritisk tenkning alene vanskelig kan forklare det mest sentrale i et menneskeliv; det å finne glede og mening i livet.

Utfordrer spontaniteten

– Men mister vi ikke noe som mennesker når vi begynner å bruke følelser strategisk for å nå et mål? Når vi gjør følelser til et instrument?

– Vi mister noe av spontaniteten, og det er også etiske spørsmål knyttet til dette. Filosofen Kant mente eksempelvis at man ikke skal bruke andre mennesker som et middel; et instrument. Det vil være noen etiske grenseganger her, for hva som er positiv og negativ manipulering. Det å manipulere egne følelser når man står fast i en heis med et barn, for at barnet ikke skal få panikk, er å bruke følelsene på en god måte. Verre er det hvis man villeder andre, kun for egen vinnings skyld. Skal følelser brukes konstruktivt, må det ligge en konstruktiv etikk og konstruktive verdier i bunnen.

– Det høres nesten uoppnåelig ut. Kan vi mennesker klare å kontrollere følelsene våre i så stor grad at vi kan bruke dem strategisk? Glede, sorg, frykt – det er jo gjerne følelser som bare kommer?

– Kritisk følelse, som kritisk tenkning, handler om hvordan vi handler ideelt sett. Idealer er alltid vanskelige å nå. Det vi kan prøve på, er å tilnærme oss idealet. Mens reglene for kritisk tenkning er ganske godt utviklet, er kritisk følelse helt i begynnelsen og må utvikles videre før vi gir sterke anbefalninger om hva god strategisk bruk av følelser er.

Ritualenes makt

I boken «Critical feeling. How to use feelings strategically» trekker Reber tråder tilbake til Confucius, en kinesisk læremester, politiker og filosof som levde for 2500 år siden. Confucious har riktignok fått kritikk for å være en som forsvarte sosiale hierarkier, men det Reber trekker frem, er Confucious’ tanker om at man ikke skulle fornekte menneskets natur, ønsker og impulser. I stedet skulle man forsøke å forme dette, blant annet gjennom å skape ritualer og kulturer som igjen kunne skape følelser som kunne fortelle menneskene hva som var riktig å gjøre.

Rolf Reber mener at vi ikke skal undervurdere ritualenes betydning.

– Vi mennesker liker det vi er vant til, sier han, og bruker skolen og arbeidsplassen som eksempler på hvordan ritualer kan brukes for å nå mål. Store og små ritualer – herunder sang i klasserommet og felleslunsj på jobben – vil til sammen og over tid skape en fellesskapsfølelse, som igjen kan påvirke hvordan vi oppfører oss mot hverandre.

– Å bryte ut av et samhold vil gi folk en dårlig følelse. Følelsen av samhold kan dermed forhindre dårlige handlinger, sier Reber, som viser til at Confucius mente at gode borgere måtte lære seg sanger og ritualer fra eldre tider. Han var overbevist om at denne typen trening ville bidra til at borgerne tok de riktige etiske beslutningene, uten å måtte anstrenge seg mentalt.

Styre oppmerksomheten

I sin nye bok deler Rolf Reber inn strategisk bruk av følelser i tre kategorier:

• avbryte følelser

• hente ut informasjon

• endre kontekst

Gjennom å avbryte følelser kan vi forsøke å få oppmerksomheten bort fra en følelse vi helst ikke vil ha. Du misliker kanskje å være redd før du går på scenen for å holde et foredrag. Du vil helst ikke være forelsket i mannen som bor i etasjen over deg.

Når vi vil avbryte følelser, er det å undertrykke følelser den strategien vi enklest tyr til, ifølge Reber. Det kan kanskje virke på kort sikt, men over tid har denne framgangsmåten sine kostnader. Over tid kan fortrenging av følelser føre til stress og helseplager for folk.

Den hvite bjørnen

Rolf Reber skriver i boken sin at det er gjort mange studier på tematikken. Du kan eksempelvis bruke så mye energi på selvkontroll at det går utover andre ting du vil bruke den kognitive kapasiteten din på, som det å lære. Tanker du forsøker å fortrenge har dessuten en tendens til å komme tilbake, viser psykologiforsøk.

I et kjent eksperiment blir forsøkspersonene bedt om å ikke tenke på en hvit bjørn i fem minutter, men anstrengelsene fører til at man lett begynner å tenke på – ja nettopp – en hvit bjørn. Det er også en risiko for at man ender opp i det humøret man måtte forsøke å fortrenge. Det er ikke lett å undertrykke at man er forelsket. Det er ikke så enkelt å undertrykke verken latter eller tårer.

Andre strategier for avbryte en følelse man ikke vil ha, er å distrahere seg selv gjennom å gjøre noe annet. Eller å stoppe opp og tenke igjennom ting / forsøke å revurdere en følelse. Tenk deg for eksempel at du er kriblende nervøs før en sceneopptreden. Kan du klare å se på følelsen som en nødvendig, positiv spenning som gjør at du skjerper deg maksimalt? Nok en strategi er å innta et meta-perspektiv, for eksempel gjennom å forsøke å si til seg selv at dette her er en personlig følelse jeg har her og nå, men det betyr ikke at dette er slik jeg er som menneske.

– Hvordan kan man avbryte en følelse av for eksempel angst i hverdagen?

– Med mindre det ikke er svært alvorlig, vil jeg fraråde medisiner. Det kan eksempelvis være virkningsfullt å eksponere seg for det man er redd for. Det vil si at hvis du er redd for å kjøre heis, så kan det være virksomt å kjøre heis så mye du kan. Man gjør det man er redd for helt til man blir vant til det. Det finnes også ulike teknikker der man lærer å slappe av, for så å kombinere avspenningen med det angstutløsende objektet.

Hente ut informasjon

Strategisk bruk av følelser kan altså handle om å styre oppmerksomheten sin, men i henhold til Rebers definisjon handler teorien om kritiske følelser også om å hente ut informasjon og om å endre ytre og indre kontekst.

La oss ta en titt på informasjonen først. Følelser kan gi oss mye informasjon som er viktig for oss, poengterer Reber.

– Tenk deg at du har fått et jobbtilbud. Lønn, oppgaver og reiseveien kan være optimal, men det er likevel noe som skurrer. Du kan kanskje ikke sette fingeren på hva det er, men du har en dårlig følelse. Så sant det ikke er veldig vanskelig å få seg en annen jobb, kan det da være lurt å stole på disse følelsene. De forsøker å fortelle deg noe, kanskje om sjefen eller arbeidsmiljøet.

Et annet eksempel på hvordan vi får informasjon fra følelser, handler om læring. Når vi smaker vin, opplever kunst eller lytter til en bilmotor, kan vi oppleve og føle noe som gir oss en evne til å skille mellom små nyanser som vi kanskje ikke klarer å forklare med argumenter.

Stole på følelsene?

– Men, kan vi stole på følelsene våre?, spør Reber retorisk. Og han svarer selv:

– Følelsene kan villede oss, men jo bedre vi lærer oss selv å kjenne, jo flinkere blir vi til å tolke våre egne følelser. Vi kan eksempelvis ha en tendens til å føle mer eller mindre frykt enn ulike situasjoner faktisk skulle tilsi. Andre kan føle at de har gjort noe galt, selv når det ikke er tilfellet.

Reber forteller også at det er større grunn til å stole på egne følelser hvis du får umiddelbare tilbakemeldinger, samt hvis du befinner deg i et stabilt miljø du kjenner.

– Du kan stole mer på følelsene dine hvis du omgås de samme menneskene i det samme miljøet over lang tid. Alle som har flyttet utenlands vet at de ikke alltid kan stole på instinktene og følelsene sine når de vurderer situasjoner i det nye landet. Du må lære deg hva andres adferd signaliserer og hvilken type adferd som er passende.

I bloggen sin hos «Psychology today» har Reber vist til at bønder som har levd på landsbygda i all sin tid, i et miljø som ikke har endret seg særlig mye, sannsynligvis kan stole mer på magefølelsen sin enn det ungdom som lever i skiftende omgivelser, reiser mye og skifter jobb ofte kan.

– Betyr det at det bare er en myte at man blir en bedre menneskekjenner av å ha erfaring fra ulike miljøer og møter med ulike mennesker?

– Dette er et interessant spørsmål. Ut fra logikken som er utviket innenfor «critical feeling» gir det størst effekt å ha erfaring fra ulike miljøer og ulike mennesker når det skjer innenfor den samme kulturen. Når vi møter mange mennesker lærer vi riktignok å skille ulike typer adferd og reaksjoner – noe som kan forklares ut fra samme type læring av nyanser som gjelder for vinsmaking og lytting til bilmotorer – men vi kan bare lære å forstå slike smånyanser når grunnlaget for å gjenkjenne forskjeller er det samme. I helt andre omgivelser må vi lære slike nyanser på nytt.

Følelser villeder

For å komplisere det hele, er det greit å skrive seg bak øret at følelser også kan være direkte villedende.

– Når vi spør folk hvor tilfredse de er med sine liv, så vil de ofte si at de er ganske tilfredse hvis de i utgangspunktet var i godt humør. Hvis vi spør dem i et øyeblikk hvor de er triste, vil de ikke svare at de er like tilfredse, forteller Reber, som legger til at den samme mekanismen gjelder i et jobbintervju. Humøret påvirker vurderingene.

Hvis sjefen har spist en god lunsj før han intervjuer en kandidat, øker sannsynligheten for at han vil vurdere jobbsøkere positivt. Hvis sjefen derimot akkurat har kranglet med en kollega, øker sjansen for at han vil vurdere kandidaten mer negativt.

Et annet eksempel er at vi kan ha vanskelig for å gi slipp på noe vi allerede har sterke følelser rundt. Reber bruker et dårlig, men feilaktig rykte som eksempel: Du hører noe negativt om en du kjenner, tenker på det og ser etter hvert flere tegn som kan peke i samme retning. Når du senere får vite at ryktet er feil, er det vanskelig å endre inntrykk. Du fortsetter å tolke signaler du oppfatter som om vedkommende var «skyldig». Det er noe lignende markedsførere spiller på når de lager reklamefilm som skal skape en godfølelse, bare for at du skal forbinde det produktet de vil selge deg med en god følelse. Hva skulle ellers kyssing i en reklamefilm for Pepsi ha med salg av brus å gjøre?

Mentale bilder

Sist, men kanskje ikke minst, inngår også det å endre omgivelser eller sin «indre tilstand» i strategisk bruk av følelser.

Reber gir i boken sin flere eksempler på konkrete verktøy som kan brukes i hverdagen. Ett verktøy for å endre på det indre, er konkret planlegging. Istedenfor å love deg selv at du skal begynne å trene, si til deg selv at i morgen klokka seks skal du på styrketreningstimen som går på treningssenteret. Studier har vist at det også kan være virkningsfullt å bruke mentale bilder – man ser for seg og lever seg inn i hvordan ting vil bli – for å sette i gang de handlingene som må til for å nå et mål.

Et annet grep for å påvirke seg selv, er «betinging» (conditioning). På samme måte som markedsførere bruker de positive følelsene som assosieres med et kyss for å selge brus, kan man ifølge Reber bruke teknikker der man trener seg opp til å slappe av, istedenfor å få angst, når man tenker på eksamen.

I tillegg til å bruke verktøy i enkeltsituasjoner, kan også verdier og holdninger endres. Enten over tid eller plutselig. Reber bruker miljøengasjement eller religion som eksempel, og viser til at følelser spiller inn når verdier endres. Han trekker også frem endring av aspirasjonsnivå - nivået vi vurderer oss selv ut fra - som et eksempel. En som vinner en stor gevinst vil være mer lykkelig enn en som jobber for lønna si, men bare en liten stund. Denne typen observasjoner kan ifølge Reber forklares med at det som oppleves som unormalt i dag, blir normalt i morgen. Vi har en evne til å tilpasse oss nye nivåer og vurdere våre mål og prestasjoner ut fra dét.

Nye omgivelser

Å bruke følelser strategisk må imidlertid ikke handle om individet alene. Følelser påvirkes også av ytre faktorer.

Vi kan velge å oppsøke venner, miljøer og arbeidsplasser som passer oss. En annen strategi er å påvirke følelser gjennom å endre de fysiske omgivelsene. En som har som mål å spise sunnere, kan føle seg mindre fristet til å spise usunt hvis det bare er sunn mat i kjøleskapet. En arbeidsgiver kan gjøre noe med lysforholdene og interiøret på arbeidsplassen, slik at det gir en bedre følelse å jobbene i lokalene.

– I Vesten har vi en tendens til å tenke at personen må endre seg for at endring skal skje, men det kan også være kraftfullt å endre kontekst. Det vil fortsatt være behov for å sende folk til psykologer og det vil være behov for rådgivere, men man bør også se på den situasjonen man lever i, sier Reber.