Fra papirutgaven

Seriegranskeren

Gry Cecilie Rustad ved Instiutt for medier og kommunikasjon er i ferd med å utvikle et nytt universitetsemne om web-serier og ­digital fortelling til Universitetet i Oslo. Et «Skam»-fag.

Publisert Sist oppdatert

1. Hva vil du si er den største forskjellen mellom web-tv og tradisjonell lineær-tv?

– Den tidligste formen for fiksjons-webserier var faktisk skrevne saker på web, som kom ut med en ukes mellomrom. Dette kom lenge før man begynte med video-fiksjonsfortellinger på nett. Webserier er billigere å produsere, noe som igjen gir rom for mer mangfold. Dette syns jeg er interessant og viktig, at man får fram andre fortellinger og stemmer på web. Med lineær-tv har man en gitt programtid hvor det man velger å fylle tiden med går på bekostning av noe annet. I web-tv kan man i større grad velge hva man vil se på selv, og når man vil se det.

2. Har web-tv endret seg de årene det har eksistert?

– Ja, absolutt. Dette handler blant annet om at flere har fått tilgang til web-tv gjennom bredbånd. Ser man bort fra strømmetjenester som Netflix, som jo er ordinære serier på nett, kan man fremdeles diskutere hvor stort web-tv er. Men så ser man at ungdom i stor grad benytter kanaler som YouTube. Så web-tv har på en måte klart å fange opp de seerne som NRK ikke har klart å holde på.

3. Men tror du web-tv kommer til å sjalte ut lineær-tv på sikt?

– Det kommer an på hvordan man tenker på de to plattformene. Tenker man på det som to forskjellige forteller-plattformer, tror jeg de kommer til å eksistere side om side. Det er ikke utenkelig at fiksjon kommer til å bli større på nett. Men lineær-tv kommer ikke til å forsvinne, på grunn av ting som sport.

4. Hva syns du kjennetegner en god web-serie?

– I en web-serie har man verken budsjett eller rammer til å holde det veldig actionfylt. Seriene er ofte korte, og karakterbaserte. Det er derfor enda viktigere med gode karakterer som folk identifiserer seg med.

5. Jeg kjenner folk i alle aldre og kjønn som er helfrelste tilhengere av karakterer som Noora, Even og Isak i serien «Skam». Hvordan kan det ha seg at en ungdomsserie på nett tiltrekker seg et så sammensatt publikum?

– Jeg tror det handler om at alle har vært ungdommer en gang. Skam er en typisk relasjonsserie som handler om mennesker som ikke er helt ferdige enda. Tradisjonelt sett har det vært veldig lavstatus å se på tenåringsserier, og særlig såpeserier ment for kvinner. Web-serier som «Skam» legger til rette for flere ulike rollemodeller for ungdom, flere kvinner på skjermen og høyere seertall hos uavhengige produsenter.

6. Hvorfor er dette viktig?

– Jeg synes jeg ser mange thrillere om menn, hvor kvinner opptrer som «drapsoffer» eller i en annen siderolle. Dette handler nok mye om de patriarkalske strukturene samfunnet er bygget på, men jeg håper suksessen til serier som «Skam» og «Unge lovende» er med på å påvirke NRK til å satse mer på kvinnelige karakterer i tiden som kommer.

7. Du begynte å forske på serien «Skam» før «Skam-bølgen» ble et faktum. Hvorfor valgte du denne serien?

– Jeg jobber med et post.doc-prosjekt hvor jeg undersøker webserier og digital fiksjons-fortelling, og hvordan dette påvirker TV-estetikken. Jeg oppdaget «Skam» da jeg var på et seminar med noen av dem som jobbet med serien. På daværende tidspunkt hadde jeg bare sett «Skam» på TV, og visste ikke at det var en serie på nett. Nå har jeg jobbet med det i et år, og synes det er kjempegøy at «Skam» har blitt et så stort fenomen også utover Norges grenser.

8. Skam ble lagd som en serie for unge jenter. Hva tror du er grunnen til at det tok sånn av?

– Jeg tror først og fremst det handler om at produktet de leverer er så bra. Det er et ekstremt engasjerende univers, med gode karakterer som setter søkelys på viktige spørsmål. Jeg tror også det har noe å gjøre med hvordan historien fortelles, at det leveres i realtid. I motsetning til en serie der man følger med fra uke til uke, gir «Skam» seerne mulighet til å følge med hele tiden. Hele Norge satt jo og sjekket telefonene sine hele tiden, mens de ventet på at William skulle svare Nora. Det ville man ikke hatt mulighet til i en serie fortalt på en mer tradisjonell måte.

9. Fra høsten 2017 blir «Skam» og web-tv et eget emne ved UiO. Hvorfor akkurat «Skam»?

– Altså, det er jo veldig mye spennende med «Skam». Men faget handler om web-serier og digital fortelling. Jeg føler meg kjempeheldig som får skape et fag ut av det jeg forsker på. Når det er sagt, kan man ikke forvente å komme på forelesning og høre bare om «Skam». Formålet er å forstå web-serier i et teknologisk, estetisk, kulturelt og historisk perspektiv. Dette blir ikke et «kosefag», vi kommer ikke til å sitte å diskutere favorittkarakterene i serien, med mindre det er forankret i faglige analyser.

10. Sist, men ikke minst, hva er dine egne seriefavoritter?

– Jeg har alltid vært fan av tenåringsserier, og er veldig glad i «Buffy the Vampire Slayer». Dette er en serie jeg vokste opp med, som jeg fremdeles kan se på. Serien var veldig nyskapende da den kom, men har likevel ikke fått den oppmerksomheten den fortjener. Ellers er jeg glad i «Friday Night Lights» og «The Wire».

Powered by Labrador CMS