Eldrebølgen kan drukne unges muligheter

Velferdsstaten er under press, både i Europa og i Norden. Det er ikke sikkert det er nok i fremtiden. De eldre blir stadig flere og antall yngre blir relativt sett færre. Denne demografiske skjevheten er særdeles utfordrende for mange europeiske land som på toppen av det hele har blitt hardt rammet av finans- og gjeldskrisen. Og med stigende arbeidsledighet og mindre barnekull kan de unge bli skviset i kampen om velferdskroner og rettigheter ved at staten får inn mindre skatteinntekter.

Den nordiske velferdsmodellen har til nå blitt sett på som et ideal, blant annet på grunn av et høyt skattenivå som har sikret gode velferdstjenester til befolkningen (se figur 1). Oljefondet gir Norge pusterom, men det økende antallet mennesker som står utenfor arbeidslivet gir grunn til bekymring. For noen må ta regningen. Den er i ferd med å sendes til fremtidige generasjoner.

– Norge ligger dårlig an i forhold til å finansiere eldrebølgen hvis vi ser frem mot 2060, men de fleste andre land ligger enda dårligere an, forklarer forskningsleder Viggo Nordvik, ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Ved utgangen av første halvår 2011 mottok nærmere hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en uføreytelse.

• Arbeidsavklaring inngang til uførhet: Antall unge uføre har økt med 10 prosent i løpet av det siste året. Såkalte arbeidsavklaringspenger viser seg å være starten på en «karriere» som ufør.
• Ja, takk, begge deler: Det største problemet med unge uføre er at de risikerer å bli gående svært lenge på trygdeordninger. Kanskje må man innse at alle ikke kan jobbe fullt hele tiden – og skape ordninger som ikke innebærer enten trygd eller arbeid.
• Best stilt, tross alt: Sammenlignet med andre land i Europa er Norge og Norden best rustet til å takle både eldrebølge og en gryende generasjonskonflikt om velferdsgoder og rettigheter i arbeidslivet.

Høye kostnader

– Antallet uføre i Norge er det grunn til å være bekymret over, sier Nordvik i NOVA.

Arbeidsavklaringspenger og utgifter til uførepensjon kostet alene nesten 100 milliarder kroner i fjor, og da er ikke utgifter til sykepenger medregnet. Det nøyaktige tallet er 92.196 milliarder kroner.

Per 30. juni 2012 er det 310.400 personer med uførepensjon. Dette er en økning på 2,5 prosent i forhold til samme periode i fjor.

Hvis vi tar med antall personer på arbeidsavklaringspenger blir bildet enda dystrere. De som mottar arbeidsavklaringspenger fra NAV har nedsatt arbeidsevne med minst halvparten etter sykdom og skade. Av de vel 28.000 nye personene som har blitt uføretrygdet det siste året, kom to av tre fra arbeidsavklaringspenger og nærmere hver femte fra sykepenger. Det betyr i klartekst at de fleste som starter på arbeidsavklaringspenger ikke kommer tilbake i jobb, men blir uføretrygdet.

Per august 2012 er det 167.872 personer som mottar arbeidsavklaringspenger. Legger man disse tallene sammen med antall uføretrygdede det altså 478.272 som står utenfor arbeidsmarkedet og mottar en form for trygd fra det offentlige.

Utgiftene til alders- og uførepensjon i folketrygden anslås å øke fra 9,7 prosent av fastlands-BNP i 2012 til 12,5 prosent i 2025. Det tilsvarer 0,2 prosentenheter i gjennomsnitt per år. Dette er langt kraftigere enn i årene fra 2001 til 2012 og mer enn det anslåtte rommet for årlig økt bruk av oljeinntekter frem mot 2025, skriver regjeringen i sitt statsbudsjett for 2012.

Regjeringen har allerede tatt grep og har innført pensjonsreformen for å få et mer bærekraftig system i fremtiden. Det nye pensjonssystemet innfører regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Men pensjonsreformen møter motstand, og fortsatt er det vanskelig å spå om reformene vil innfri målsettingen om at flere skal stå lenger i jobb.

For første halvår 2012 var det nemlig vekst både i antall personer med uførepensjon og i andelen personer med uførepensjon i befolkningen. De siste årene har det kommet flere personer inn i uførepensjonsordningen enn det er personer som har gått ut, opplyser NAV.

Noe av årsaken til denne økningen er omleggingen fra såkalt tidsbegrenset uførestønad. Mellom 2004 og 2010 var det flere som fikk innvilget slik tidsbegrenset uførestønad. Tankegangen var at ved å tidfeste uførestønaden ville dette føre til at færre endte opp med å motta uførepensjon på permanent basis. Fasiten viste at det ikke var tilfelle.

– Grunnen til at regjeringen bestemte seg for å droppe ordningen med tidsbegrenset uførepensjon var nok at de så at det var relativt få i denne gruppen som kom tilbake til jobb, slik intensjonen var. Det var også en bekymring for at tidsbegrenset uføretrygd i realiteten senket terskelen for å ende opp med uførepensjon, forklarer seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.

I 2010 ble ordningen med tidsbegrenset uføretrygd bakt inn i arbeidsavklaringspenger som en del av NAV-reformen.

Selv om mange unge blir uføre i dagens Norge, er det naturlig nok flest eldre som havner på uførepensjon.

– Dette betyr i realiteten at pensjonsutbetalingen starter tidligere, sier Røed. Han fremhever imidlertid at selv om det er de eldste som bruker ordningen mest, er det blant de yngste det er størst vekst i de som mottar uførepensjon.

Ifølge tall fra NAV mottar 9700 unge i aldersgruppen 18 til 29 år uføretrygd i dag. Dette er en økning på 841 unge i denne kategorien sammenlignet ned samme periode i fjor – altså en økning på nesten 10 prosent (se figur 2).

Dette uroer blant annet Næringslivets handelsorganisasjon (NHO) som er opptatt av å se på utviklingen i arbeidsavklaringspenger og antall uføre samlet for denne gruppen – totalt dreier det seg om 38.000 under 30 år.

– Antall unge uføre vokser sterkt. Hvis utviklingen fortsetter får det dramatiske konsekvenser, påpeker spesialrådgiver Baard Meidell Johannesen i NHO.

Også i LO er de bekymret:

– Det betyr svært mye på lang sikt fordi disse kan risikere å bli stående utenfor i så mange år, sier sjeføkonom Stein Reegård.

Mye av svaret for å få ned antall uføretrygdede ligger i å endre utdanningssystemet, mener han.

– Det viktigste er den generelle politikken innen økonomi, arbeidsliv og utdanning. Det som særlig kreves av nyorientering er tidlig innsats allerede på skole- og barnevernsstadiet for å inkludere flest mulig av de mest sårbare. Det er påvist at frafallet starter allerede i ung alder, fremhever Reegård.

Røed mener på sin side at hele systemet bør legges om. En konsekvens bør være å innse at ikke alle kan jobbe 100 prosent. Man må tenke løsninger som ikke betyr at man enten må være i full jobb eller helt utenfor.

– Det bør i større grad legges til rette for å utnytte folks gjenværende arbeidsevne. Dette ser vi nå er en tankgang som preger den nye velferdspolitikken i og med at så mange parkeres permanent utenfor arbeidslivet, kommenterer han.

Røed nevner NAVs lønnstilskuddsordning, der arbeidstagere kan søke om å få deler av lønnen sin betalt av NAV som et tiltak som skal prøve å få folk som har stått utenfor arbeidslivet lenge inn igjen. Samtidig mener han at arbeidsgivere må komme på banen og være villig til å tilrettelegge for disse jobbene.

Meidell Johannesen i NHO sier at det er naturlig at bedriftene er skeptiske til å påta seg langsiktig ansvar, for eksempel i form lønnstilskuddordninger er:

– Mange arbeidsgivere er redde for å binde seg på lang sikt til arbeidstakere de ikke er sikre på kan yte fullt, sier han.

Andre har det verre

Selv om bildet kan virke dystert her hjemme er det enda verre i store deler av Europa.

For til tross for at vi finner de høyeste utgiftene til uførhet i de nordiske landene, er det øst i Europa – i Ungarn, Polen og Litauen - vi finner de høyeste andelene uføre. Generelt finner vi de laveste andelene uføre sør i Europa ifølge SSB. Men det er også i Sør-Europa som sliter tyngst med enorm arbeidsledighet blant unge, og det er der man nå ser de første tegnene på en dypere generasjonskonflikt mellom eldre og yngre mennesker. Blant annet når det gjelder rettigheter på arbeidsmarkedet er det store generasjonsforskjeller (se også Mandag Morgen nr. 27, 2012).

– Det er ikke så lett å sammenligne disse tallene direkte fordi de ofte teller litt ulike ting, forklarer Viggo Nordvik. Det at vi har et høyt antall uføre kan også bety at vi har nøyaktige statistikker på denne gruppen og et velferdssystem som kan betale de kostnadene det innebærer for uførepensjon og arbeidsavklaringspenger. Dette er i mindre grad mulig for fattigere land i Sør-Europa

En av bærebjelkene i den nordiske velferdsmodellen er de relativt høye skattene og høy arbeidsdeltagelse blant både kvinner og menn. Skattene rammer hele befolkningen, men er kanskje særlig utfordrende for de yngre generasjonene, som er i en etableringsfase og blant annet skal investere i bolig og sikre en brukbar lønnsinntekt.

–Skattesystemet i Norge gagner i stor grad den eldre generasjonen siden det ikke er noen reell beskatning av eiendom, forklarer Nordvik. Han avviser imidlertid at vi i Norge er i en situasjon der den yngre norske befolkningen blir skviset av disse høye skattene.

Likevel er det klare tegn i deler av Europa som viser at de yngres kår er i ferd med å forverres i forhold til de eldre. Dette henger blant annet sammen med stor arbeidsledighet for de unge, spesielt i Sør-Europa. I Norge har vi som kjent et stramt arbeidsmarked og lav ledighet, men i og med at det er blant de unge at uføretrygden øker mest, er det mulig å gjenkjenne noe av den samme trenden også her. Forskjellen er at vi, mye takket oljefondet, kan betale oss ut av disse problemene

Ifølge SSB er det i dag 600.000 nordmenn over 67 år, mens det vil være mer enn 1,5 millioner i 2060.

– Det blir en utfordring, men disse tallene sier ikke all verden om fremtiden. De siste årene har antall arbeidstakere på kort tid økt med 200.000 mer enn ventet. Det viser at det er knyttet mye usikkerheten til prognoser og fremskrivninger så langt frem i tid. Finansieringen må sikres gjennom å balansere tjenestetilbudet og velferdsgoder mot hva vi betaler i skatt og for bruken av tjenestene, mener Reegaard i LO.

Nordvik i Nova mener vi de nærmeste årene vil se om den nordiske velferdsmodellen er bærekraftig eller ikke.

Den svenske sosiologiprofessoren Marta Szebehely ved universitetet i Stockholm mener at vi i Norge har lykkes med å forene god økonomisk vekst med mindre ulikhet blant befolkningen. Dessuten mener hun at det er svært viktig at det er så høy arbeidsdeltagelse blant begge kjønn.

Ifølge Szebehely er det de nordiske landene som tross alt er best forberedt på å takle den kommende eldrebølgen.

– Hvis ikke Norden klarer å møte eldrebølgen klarer ingen det, avslutter hun.