Annonse

- Elite-eplet faller ikke langt fra stammen

– Jo mer «møblert» foreldrehjemmet er, desto høyere blir barnas posisjon. 

Førsteamanuensis i sosiologi ved Universitet i Bergen (UiB) Johs Hjellbrekke påpeker at bildet med «møblert hjem» er satt på spissen, men det illustrerer godt hva hans studier av utdanning og inntektsnivå i de norske elitene viser. De tyder nemlig på at barn av foreldre med lang utdanning selv «kopierer» denne, mens barn av foreldre med kort utdanning sjelden tar universitetsutdanning. 

– Litt forenklet tyder mønsteret på at jo høyere utdanning og inntekt dine foreldre hadde, jo bedre er dine utsikter til selv å oppnå en topposisjon, forklarer Hjellbrekke, som har skrevet flere bøker om sosial mobilitet. Prinsippet om å følge i sine foreldres fotspor gjelder både i forvaltning og næringslivet. 

Elite-forskning

Bekreftelsen av den gamle antakelsen om at barna følger i foreldrenes fotefar, er et av de foreløpige funnene i et norsk samfunnsvitenskapelig forskningsprosjekt ved navn «Eliter i et egalitært samfunn». Prosjektet ledes av professor Olav Korsnes ved UiB og skal være ferdig i 2013. I prosjektet ser forskerne blant annet på rekrutteringen til elitegrupper i Norge. 

Det er ikke første gang norske eliter belyses, men nye og mer nøyaktige data om inntekt og utdanning, gjør at Hjellbrekke allerede nå føler de kan forvente flere interessante funn. 

– Norge har noen av verdens alle beste dataregistre til å måle inntekt og utdanning, blant annet trygderegisteret, utdanningsregisteret og skatteregisteret, forklarer han. 

– De tallene vi baserer oss på i undersøkelsen, er tall på alle som er født i Norge fra 1955 til 1990. Vi har data for inntekt og utdanning helt frem til 2008, men gruppen vi undersøker er alle som er født mellom 1955 og 1975. Vi stopper på 70-tallet fordi vi regner med at de fleste hovedutdanningsløp er avsluttet når man har fylt 30 år, sier Hjellbrekke. Unntaket er doktorgradsutdanningene. 

I praksis betyr det at elite-forskerne har studert hvordan det har gått med kremen av 89-erne, 68-er-generasjonens barn som voksne. 

Konklusjonen er at 89-erne reproduserer sine foreldres utdanningsnivå, og på den måten opprettholder sosial ulikhet i utdanningssystemet til tross for utdanningseksplosjon, Statens lånekasse og bøttevis med skolereformer.  

Grunnskole-pappa

Statistikken viser at det å ha en far med universitetsutdanning er den beste garanti for selv å få det. Blant barn født mellom 1950 og -75 med en far som bare har folkeskole, så er det kun 2,5 prosent som selv tar en lang universitetsutdanning. Av barna til de som har høyre utdanning, tar 80 prosent høyere utdanning av minst 3–4 års lengde. I snitt er det bare 8 prosent som tar seksårige utdanninger, men blant barn av en far som selv har en seksårig utdanning er det tilsvarene tallet hele 34 prosent. Tannlege, jurist, lege og ulike kategorier forskere er også typiske yrker som går i arv. Jus er for eksempel en «arvelig» utdanning. 40 prosent av barn med fedre med et juridisk yrke tar også selv de lengste utdanningene, viser Bergens-forskernes studie. 

Skaper ulikhet 

– De som tror at Norge ikke reproduserer sosial ulikhet i utdanningssystemet må nok tro om igjen, mener Hjellbrekke. 

Han er ikke overrasket over at utdanning går i arv. Slik har det historisk alltid vært. 

– Det som overrasker er at den relative mobiliteten er så stabil. Relativ mobilitet vil si den mobiliteten som ikke kan tilskrives strukturelle endringer, som for eksempel utvidelse av obligatorisk skolegang fra 7 år til 9 år og som i dag, til i praksis 12–13 år. Fra en slik synsvinkel er det lite som tyder på at det har skjedd en sterkere sosial utjevning utover 60- og 70-tallet. Faktisk er det til og med en noe sterkere tendens til at utdanning er «mer arvelig» i kullene som er født på 70-tallet enn det var for kullene født på 1950-tallet, forklarer Hjellbreke og legger til: 

– Dette er nok stikk i strid med hva mange forventet at utdanningsrevolusjonen skulle føre til, mener Hjellbrekke. 

Økt utdanningsnivå – stabil ulikhet 

I hele etterkrigstiden har utdanningsnivået i den norske befolkningen økt og økt. Vi blir stadig flere akademikere. En utdanningsrevolusjon gikk over landet på 1960- og 70-tallet. Mens 2 av 3 attenåringer gikk rett i arbeid i 1965, gikk i kontrast 9 av 10 attenåringer på skolen i 2007. Studier fra forskerne Marianne Nordli Hansen og Øyvind Wiborg viser at sammenhengen mellom sosial bakgrunn og høyere utdanning faktisk er blitt sterkere etter videregående-reformen Reform-94. 

Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og tidligere leder for Makt-utredningen, mener funnene til forskerne i Bergen dokumenterer hvor sterkt høyere utdanning bidrar til et utdanningsskille i Norge:

– Jeg er ikke overrasket over hovedtendensen – at utdanningsvalg reproduseres. Det stemmer med andre undersøkelser og inntrykk. Men her får vi dokumentert hvor sterk og standhaftig denne tendensen er. Høyere utdanning gjenskaper et massivt utdanningsskille fremfor å jevne det ut. Dette betyr at høyere utdanning ikke har vært den veien til større likhet mellom sosiale grupper som mange politikere mente at det skulle bli, sier Østerud. 

Annonse
Annonse