Annonse

EU på skattejakt

EU omstridte sparepolitikk og den europeiske sentralbankens rentekutt har ikke gitt det økonomiske løftet EU-landene håpet på. Nå vil EU-lederne på skattejakt for å komme ut av den økonomiske krisen.

EUs årlige skatterapport ble lagt frem denne uken. Den viser at skattenivået i EU øker igjen for første gang etter at finanskrisen rammet i 2008 (se figur 1). 

Men det er ikke bare statistiske skattenyheter som preger Europa om dagen. 

Forleden slo en helt annen type skattesak ned som en bombe i et Tyskland i fotballfeber. Bayern-München-bossen Uli Hoeness skulle ha meldt seg for myndighetene og tilstått at han hadde hadde hemmelige konti i Sveits. Nyheten lagde mer bølger enn de tyske topplagene Bayern og Dortmunds prestasjoner i Champions League. Uli Hoeness er et stort forbilde for mange tyskere og har gode kontakter i kansler Angela Merkels kristeligdemokratiske parti. Han beklaget og måtte betale en klekkelig kausjon for å kunne følge laget sitt på hjemmebane mot Barcelona forrige uke. Sjokket satt likevel dypt.

I Frankrike detonerte en lignende skandale i april da flere av president Francois Hollandes nærmeste medarbeidere ble avslørt med hemmelige konti i skatteparadiser. Hollande gikk i fjor til valg på kampen mot skattesnusk og svarte konti, men skandalen rundt hans budsjettminister Jerome Cahuzac har nå bidratt til at Hollands oppslutning er sunket til et historisk lavmål selv for franske presidenter – 22 prosent. Skandalen har utløst ny og styrket mistro til den styrende eliten.

Satser på skatt

Bank- og gjeldskrisen i eurolandene har satt kraftige spor etter seg i europeisk økonomi, og fortsatt øker statsgjelden i mange EU-land (se figur 2). Kriselandenes manglende tillit i finansmarkedene har imidlertid gjort det dyrt for regjeringene å låne penger. Så dyrt at landene måtte iverksette omfattende sparetiltak for å gjøre seg mer kredittverdige. Men sparingen har også bidratt til den høye arbeidsledigheten, som nå er på over 20 prosent i land som Spania og Hellas. Frykten for ytterligere forverring demper nå veksten i hele EU.

Flere rentekutt fra den europeiske sentralbanken har sendt styringsrenten ned under en prosent, men de billige kredittene kommer i mange land ikke videre ut til småbedriftene. Bankene skyr risiko og konsekvensen er at de dermed sender bedriftene ut i konkurs. Økonomien er inne i en ond sirkel.

– De to store problemene i EUs økonomi akkurat nå er at rentekuttene ikke blir gitt videre til bedriftene og veksten bremses. Utenlandske investorer skyr samtidig europeiske statsobligasjoner og landene får ikke finansiert offentlige tiltak mot ledigheten. Derfor øker statene skattene for å få mer handlekraft, sier Marcel Fratzscher, president ved det anerkjente, tyske økonomiinstituttet DIW i Berlin.

Skattenivået i EU øker da også for første gang etter at finanskrisen rammet i 2008. Inntektsskatt, moms og avgifter på konsum og energi øker, mens bedriftsbeskatningen – som de seneste årene er blitt kraftig redusert i de fleste land – flater ut, viser EUs årlige skatterapport som kom denne uken (se figur 3). Det er også tegn til at skatteinntektene blir bedre, men helst i de landene som går godt fra før, som Tyskland.

Fortsatt varierer det totale, samlede skattenivået enormt mellom medlemslandene – fra Danmark med 47,5 prosent og Sverige med 44,5 prosent til Litauen og Bulgaria med 26 prosent. Den gjennomsnittlige skattebyrden i EU lå i 2011 på 38,8 prosent.

De rikeste landene har også den høyeste inntektsskatten. Sverige topper listen med 56 prosent foran Spania og Nederland med 52 prosent, mens Litauen har 15 prosent og Bulgaria ligger lavest med 10 prosent.

Momsen er den avgiften regjeringene raskest griper til for å bedre budsjettene. 17 av EUs 27 medlemsland har økt momsen siden finanskrisen begynte i 2008. Her ligger Ungarn høyest med 27 prosent, etter en økning på sju prosent de siste årene. Kriseland som Hellas, Spania og Portugal har alle økt momsen med 3-4 prosent. Lavest ligger Luxembourg med moms på 15 prosent. Gjennomsnitt for hele EU er på 21,3 prosent. Momsen gir raske inntekter, men kritikerne mener at den i for stor grad rammer de fattigste, som har en forholdsvis større del av sine konsumutgifter til mat og energi.

Ta fra de rike

At innstramningene rammer de som har minst fra før i såpass stor grad, har fått stadig flere regjeringer til å se mer i retning av mer vekstvennlige skatteformer – som eiendomsskatt, miljøavgifter og skatt på finanstransaksjoner. Men forsøk på å innføre eiendomsskatt kan slå hardt tilbake på politikerne. I Italia var den nye eiendomsskaten til eks-statsminister Mario Monti en viktig grunn til at han måtte gå som statsminister etter valget tidligere i år.

I jakten på nye skatteinntekter setter EUs medlemsland nå et skarpere søkelys på EU-borgernes svarte konti i Sveits og i ulike skatteparadis.

Ifølge en undersøkelse fra rådgivningsselskapet ZEB forvalter sveitsiske banker 2,3 billioner euro for utenlandske kunder. 660 milliarder euro eller nærmere 5000 milliarder kroner kommer fra EU-borgere – hovedsaklig fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Ifølge ZEB kan den intensiverte skattejakten i EU føre til at europeiske sparere velger å flytte så mye som 100 milliarder euro (770 milliarder kroner) fra alperepublikken de neste årene. Men om pengene går tilbake til hjemlandet eller til utenomeuropeiske skattehavner er uklart.

EUs egne skattehull er under kraftig press som følge av Kypros-krisen. Etter at kypriotene måtte gi etter for de andre EU-landenes krav, og la skatteøyas utenlandske investorer ta en solid del av støyten for euro-hjelpepakken i april, er presset økt på å tørke ut også andre europeiske skatteoaser som Luxembourg og Malta.

De tre minste eurostatene ble nylig kåret til EUs rikeste land, målt i formue per innbygger. En plassering som ikke minst skyldes landenes banker som i mange år har år har levd godt av å skjule penger for andre EU-stater. Men de store EU-landene, som er de som lider mest under skatteflukten, vil ikke lenger akseptere denne skatteflørtingen og setter nå skattestatene under et hardt press.

Luxembourg har allerede tatt de første forsiktige skritt vekk fra sin status som skatteoase. Landet har lovet å informere andre EU-land om deres borgeres bankaktiviteter i Luxembourg. Finansminister Luc Frieden har sågar antydet at også internasjonale selskap som er registrert i landet kan bli omfattet av informasjonsplikten.

De rike er de andre

Men hvem er egentlig de rike i Europa? En undersøkelse fra EU-kommisjonen som kom i april ga et overraskende resultat. Når nettoformuen (sparekonti, livsforsikring og eiendom) målt per innbygger ble lagt til grunn, var kriselandene Italia, Spania og Frankrike rikere enn såkalte sterke euroland som Tyskland, Nederland og Finland.

Målingen har feilkilder både i overvurderte boligpriser (Spania) og mindre selveiere av eiendom (Tyskland) og at den ble gjennomført i perioden 2008-2010 – før finanskrisen slo ut for alvor i disse landene.

Undersøkelsen vakte stor oppsikt og utløste på ny en debatt om hvilke land som bør betale for hvem i eurosamarbeidet. Nasjonale sammenligninger ser fortsatt ut til å være en besettelse i gamle Europa.

– Det virkelige problemet i Europa er et annet. Ikke hva vi har, men hva vi skaper. Eller rettere sagt – ikke skaper, mener Marcel Fratzscher ved DIW i Berlin. Han har lang internasjonal økonomerfaring fra USA, Asia og Europa og hatt ledende posisjoner i både Verdensbanken og Den europeiske sentralbanken ESB.

– Det snakkes mye om eurokrise, men det største problemet vi har er en annen krise. Euroen er stabil mot inflasjon og andre valutaer. Man kan si at euroen ga dagens kriseland for gode tider det siste tiåret, og dermed forsterket eiendoms og gjeldskrisen. Men hovedproblemet i Europa i er at det skjer alt for lite nyskapning i vår del av verden i forhold til USA og de nye vekstøkonomiene. I stedet for å krangle om hvem som er rikest, burde vi utarbeide en visjon for hvordan Europa kan få ny vekst, og dermed også ny velstand, sier Fratscher.

Men Europa mangler gründere. Bare 11 prosent av europeiske borgere har startet egen bedrift. Men 45 prosent sier i meningsmålinger at de gjerne vil være sin egen herre. I USA ønsker 55 prosent av befolkningen å være gründere og langt flere klarer det «over there» enn i Euorpa. Ifølge EU-kommisjonens rundspørringer er de største hindrene for europeiske gründere ikke penger eller ideer, men barrierer i form av regler, handelshindringer eller kulturelle faktorer.

Men med slunkne statskasser og økende køer av ledige ungdommer, ser ikke fremtiden så lys ut. Økt skatt er en start, men den virkelige veien er å skape nye verdier, mener Marcel Fratzscher.

Annonse
Annonse