Annonse

EUs minste utvidelse kan få stor effekt

At Kroatia blir EUs 28nde medlemsstat er nå så godt som risset i stein selv om det først skjer om noen uker. Alt som gjenstår nå skal være formalia.

Kroatia har blitt observert av EU siden i fjor, og den aller siste observeringsrapporten ble presentert 26. mars i år. Ifølge UD og EUs offisielle kanaler er det nå ingenting som står mellom Kroatia og medlemskapet 1. juli.

–  Dette er en stor dag for Kroatia og 2013 vil bli et vendepunkt i vår historie. Jeg ser fram til at hele Europa skal bli mitt hjem.

Det sa den kroatiske president Ivo Josipovic i januar ifjor, da de ved folkeavstemning vedtok å melde seg inn i EU. Men selv om flertallet var stort - over 60 prosent, var oppmøtet labert, helt ned i 43 prosent. For det er ikke en merkbar "eurofori" å spore for EU i det lille landet på Balkan med rundt fire millioner innbyggere. En av dem som ikke elsker EU, er frisøren Klara Krstanovic (31) fra hovedstaden Zagreb.

–  Jeg var mot innmeldingen. Jeg tror ikke vi tjener på det. Prisene vil gå opp, men lønningene og pensjonene forblir som de er, for slik har det vært for andre land som gikk inn i EU, sier hun til Agenda.

Også Domagoj Racic (38), som er selvstendig næringdrivende forretningskonsulent, tror det blir tøft på kort sikt, selv om han er for, og tror det blir best på lang sikt.

– Tradisjonell industri vil tape en del på dette nå, sier han, men eksportrettede mellomstore bedrifter vil dukke opp over tid istedet. Dette er vårt endelig farvel med fortiden og Jugoslavia, sier han.Ut av Balkan-krig

For mange ser Kroatias innlemmelse i EU i dette historiske lyset: At EU-medlemskap for Kroatia er fullføringen av en gjenoppbygging etter femti års kommunisme og fem års krig som startet da nasjonalistregimet til Franjo Tudjman, som drev Kroatia gjennom krigen mot Serbia og i Bosnia, falt i 2000.

Jens Erik Grøndahl er rådgiver i Vest-Balkan-seksjonen på Utenriksdepartementet;

–  For Sørøst-Europa er Kroatias inntreden en vitamininnsprøyting, dels fordi den viser at det er mulig å komme som ny stat etter det tidligere Jugoslavia til å reformere seg inn i en ny politisk og økonomisk arkitektur, sier han til Mandag Morgen.

Ifølge Grøndhal ser kroatiske politikere to hovedgevinster med EU-medlemskapet: politisk og økonomisk stabilitet;

– Det høres underlig ut i krisetider, men med bakgrunn fra et land med krigserfaring, fremstår EU som stabilitet, sier han.

Krigen er nå lagt bak dem. For ti år siden var det utlevering av krigsforbrytere til Haag som var den store striden mellom EU og Kroatia, men på slutten av medlemsforhandlingene var fokus skiftet over til spørsmål som statstøtte til skipsverft og rettsvesen-reformer.

– På reform av rettsvesenet, kamp mot korrupsjon og innføring av menneskerettigheter, har Kroatia levert det EU ønsker, sier Grøndahl.

Ikke lønnsomme utvidelser

Dermed er det snart duket for noen festtaler, og de er kanskje ønsket, for samtidig med at Kroatia skal inn i EU, befinner EU seg i en enorm økonomisk krise - og unionen kan neppe vente å tjene penger på de kommende opptakene.

– Utvidelsene som sådan er som et paradoks for EU, sier Helene Sjursen statsviter, EU-kjenner og forsker ved ARENA-senteret ved Universitetet i Oslo. Hun har blant annet forsket på effektene av EUs tidligere utvidelser østover, nemlig i 2004 og 2007.

– På den ene siden er det risikabelt for EU å utvide, særlig til land som er økonomisk svakere stilt. Det er risikabelt økonomisk fordi utvidelsen til økonomisk svakere land gjør at de subsidier som allerede sirkulerer internt i EU i dag, må deles på flere, sier hun.

– Det er risikabelt institusjonelt fordi det krever mye tid og ressurser av EU selv å lykkes å integrere en medlemsstat i hele det institusjonelle systemet. Ett nytt land betyr jo nok en stemme i Rådet, muligens enda en kommisjonær og andre endringer. I en kost-nytte-logikk er det vanskelig å forstå hvorfor EU utvider. Det er kort og godt ikke lønnsomt, sett fra EUs side, sier Sjursen.

Når EU likevel gjør det, mener hun, er det fordi EU trenger å være tro mot den grunnleggende ideen med EU; å samle Europa og skape demokrati og sikkerhet i hele Europa.

Københavnskriteriene

– Når en liten stat sier "nå er det vår tur", så er det vanskelig å finne akseptable argumenter mot å utvide, så fremt landet respekterer grunnlegende menneskerettighetsprinsipper, har en fungerende rettsstat og respekterer grunnleggende demokratiske prinsipper, sier hun og nevner de tre grunnkriteriene for medlemskapet EU ble enige om i 1992, som går under navnet "Købehavnskriteriene".

I tillegg må landet ligge geografisk i Europa, noe som tidligere har utelukket Marokko, som søkte i 1987.

–  En annen mekanisme som også er i spill er at de statene som ikke er spesielt interessert i tett politisk integrasjon, som blant annet Storbritannia og delvis også Sverige, ønsker ofte enhver utvidelse velkommen fordi det gjør tett integrering enda vanskeligere, sier Sjursen.

Tyrkias limbo

Per i dag er seks, snart fem, land i medlemsforhandlinger med EU. Foruten Kroatia er det de andre eks-jugoslaviske landene Makedonia, Montenegro og Serbia, samt Island, som leverte en søknad etter finanskrisen i 2009, og Tyrkia, som leverte søknaden sin i 1963 - og har vært i medlemskaps-"limbo" siden.

Kroatias inntreden kan være "klarsignalet" for de andre tre eks-jugoslaviske landene, men har lite å si for Tyrkias søknad, ifølge de fleste som følger debatten.

– Tyrkia er det første land der man ser at det butter for utvidelsen av EU-samarbeidet. Utfordringen med utvidelsen som prosjekt tydeligjøres av konflikten. Et viktig spørsmål blir da hva slags EU man vil få, hvis man inkluderer en stat med så stort folketall, sier hun.

Tyrkia har 80 millioner innbyggere, og er dermed omtrent på størrelse med EUs største land i dag, Tyskland.

Det blir også en utfordring for EU å vurdere om også Hvite-Russland, med ti millioner og Ukraina med femti blir utfordringer skal tas inn i varmen.

–  Europa har ingen objektiv grense, men hvordan kan ideen om et politisk Europa overleve samtidig som man utvider til så store stater, spør Sjursen seg - og peker på at heller EU har klare svar ennå.

Fokus på krisen, ikke utvidelse

Jan Erik Grindheim, statsviter og EU-kjenner ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo er enig med Sjursen.

– At noen små land står og venter på medlemskap, har lite å si for diskusjonen om Tyrkia. Landet er så svært at det vil bli det største landet i EU, og landets eventuelle medlemskap kan forrykke hele balansen i dagens EU, sier han.

–  Den store utfordringen er derfor heller om EU skal bli mer føderalt og sentralisert eller ei, og i den sammenheng spiller ikke utvidelsen til små land noen avgjørende rolle. 

Han får støtte fra Theresa Küchler, journalist i Brüssel for Svenska Dagbladet.

– Jeg får en følelse av at Kroatia nærmest har sneket seg inn i EU uten at noen har merket det. Her i Brüssel er det fullt fokus på krisen og ingen som snakker om utvidelsen, hverken på godt eller ondt. Kroatia kan nok være glad medlemsforhandlingene var kommet så langt da finanskrisen traff, at det bare fortsatte på autopilot, sier hun til Agenda.

Champagne-glass

Küchler tror EU kommer til å bruke innlemmelsen som en anledning til å "dra frem champagne-glassene", - noe EU trenger, nå som store land som Storbritannia og Nederland "beveger på seg", ifølge henne, i motsatt retning, og Island kanskje er i ferd med å trekke sin søknad.

–  Nå kan EU slå seg på brystet og si at vi tross alt er en ekslusiv klubb som mange land vil være medlem av, sier hun.

Selv om det er små og fattige land.

Også Jan Ole Gudmundsen, seniorrådgiver i Europapolitisk seksjon i UD, tror det er et viktig symbolsk pluss at Kroatia nå går inn.

– At EU fortsetter utvidelsen på tross av den økonomiske krisen, viser at unionen på mange vis går på skinner, sier han til Mandag Morgen.

– Samtidig viser det at nye land fortsetter å gå inn i euro-samarbeidet, sier han.

Symbolikken til akkurat denne kandidaten forsterkes muligens av at Kroatia blir det første landet fra Balkan-krigen - som EU ikke klarte å stoppe på 1990-tallet - som nå går inn i EU, og dermed er starten på et slags "komplett forsoningsprosjekt", hvis alle de gamle fiendene fra Balkan-krigen til slutt møtes i EU-samarbeidet.

Institusjonene tilpasses

Men endringene når Kroatia trer inn er ikke bare symbolske. Små land bidrar til endringer i EU-systemet, også selv om landet har et innbyggertall mindre enn Norge. EU-rådet får nå ett ekstra medlem som skal forhandle seg frem til konsensus, EU-kommisjonen utvides antakelig med en ekstra kommisjonær og EU-parlamentets vektfordeling må endres. Det må også en rekke andre EU-organer når nye land opptas.

–  I mange saker vil nok ikke et nytt land bringe større endringer. Det meste av politikken skapes gjennom kvalifisert flertall og i samarbeid med EU-parlament og kommisjon. Det er derimot særlig hvis en stat har spesielle interesser i en sak at vetoretten blir viktig. Utfordringen i enda et medlem er at maskineriet går langsommere for hvert nye medlensland, mener Helene Sjursen.

Hun er også opptatt av hvordan små land kan endre politikken i EU med hva de setter på agendaen.

– Da Sverige og Finland ble medlem i 1994 var de for eksempel opptatt av å fremme en sikkerhetspolitisk profil som fremhevet fredsbevarende elementer. De hadde spesiell kompetanse og interesse, og de lyktes svært godt med å få gjennomslag i EU, sier hun.

Et slikt eksempel drar også gjerne den danske sosialdemokratiske Europaparlamentariker Dan Jørgensen frem.

– Rent matematisk kommer våre stemmer til å bety litt mindre enn før, men i virkeligheten har jeg gang på gang opplevd at parlamentarikere fra Sverige, Finland og Danmark har trukket Europa i "nordisk retning", fordi vi ligger inne med de beste løsninger, blant annet på områder som forbrukersikkerhet og fornybar energi, sier Jørgensen til Agenda via sin politiske rådgiver Anders Hjelholt.

Grensekonflikter og EØS

Samtidig minner  utreder i Nei til EU, Morten Harper, på at bidraget fra et lite land, ikke minst på Balkan, kan trekke i omvendt retning; - de kan trekke med seg egne konflikter og nye, vanskeligere grenser.

EUs nye grenser går etter utvidelsen nå ved Bosnia.

– Kroatias inntreden har neppe stor betydning for EU i seg selv, men det er ikke uproblematisk. Selv om Kroatia er et lite land, kan det bringe med seg konflikter inn i unionen. For eksempel har det lenge vært en grensekonflikt mellom Kroatia og Slovenia. Den ser nå til til å være løst, men slike konflikter kan ikke EU ha for mange av, sier Harper, som mener et mer differensiert kulturelt og politisk EU kan bidra til flere grensekonflikter og sakke sentraliseringen som EU ønsker seg.

Også for Norges del kan Kroatias inntreden få visse effekter. Her hjemme er det først og fremst LO som tok opp Kroatia-spørsmålet, da årets LO-kongress krevde at Kroatia får overgangsordninger når det gjelder fri flyt av arbeidskraft, for Kroatia går nemlig automatisk inn i EØS-avtalen.

– At EU utvides generelt, har og har hatt en betydning for Norge. EU får mindre og mindre tid og krefter og mulighet til å se til Norge og pleie forholdet til Norge. Dessuten svekkes balansen av hele EØS jo flere stater som kommer inn på EU-siden av avtalen, sier Sjursen, selv om hun og de fleste andre forskere neppe tror Kroatia, på grunn av sin størrelse, vil bety mye fra eller til for Norge og EØS.

Det vil det derimot gjøre på Balkan.

– Foruten å være et eksempel og foregangsland for andre eks-jugoslaviske land når det går inn i EU, får Kroatias medlemskap også potensielt negative konsekvenser for regionen, sier Jens Erik Grøndahl i Vest-Balkan-seksjonen i UD.

– Når Kroatia trer inn i EU, trer det også ut av CEFTA; frihandelsområdet i Øst-Europa. Dermed blir det dyrere for Kroatia å eksportere og importere fra og til nabolandene som Bosnia og Serbia. Samtidig vil varer fra EU-området, som kroatene ofte har hatt særavgifter på, falle i pris og i enda større grad enn i dag konkurrere med kroatiske varer. Dette må Kroatia balansere ved eksportere tilsvarende mye i verdi hvis de skal opprettholde handelsbalansen, sier Grøndahl, som noterer at enkelte kroatiske eksportører flytter produksjon til CEFTA-land og posisjonerer seg der.

Minsker presset på reform

Blant ankepunktene i Kroatias medlemskaps forhandlinger har vært bruk av statlige subsidier som bryter med EUs konkurranseregler, særlig til skipsverftsindustrien, og behovet for reformer i justissektoren og spørsmålet om rettsikkerhet og kampen mot korrupsjon. 

De to siste bekymrer kroatiske Darijo Cerepinko, professor i kommunikasjon ved Høgskolen i Varazdin, som har jobbet mye med Kroatias EU-politikk.

– For Kroatia er inntreden i EU enden på en lang reise vekk fra nasjonalistregimet til å bli anerkjent som et vestlig, demokratisk land, sier han til Agenda, men frykter samtidig at innlemmelsen skal svekke kraften i de reformer i blant annet rettsvesenet og korrupsjonsarbeidet, som han mener landet trenger og som Kroatia har vært tvunget til å sette opp farten på for å nå "medlemsnåløyet" i 2013.

Han er derfor ikke helt overbevist om at Kroatia er 100 prosent modent for medlemskap.

– På sikt er vi nok kanskje bedre tjent med å gå inn likevel, for ikke å stå alene utenfor, sier Cerepinko og legger til at selv om "vi ikke akkurat er noe modelland, slik som landene i Skandinavia, så ligger Kroatia bedre an på justissektoren enn mange andre EU-land herunder Italia, Spania, Romania, Bulgaria og Hellas.

– Lykkes vi i EU, kan vi bli en rollemodell for andre land i regionen, sier han,

–Men mislykkes vi, blir Kroatia fort et eksempel for de andre landene på at EU-medlemskap kanskje ikke er så god idé som man i utgangspunktet tror.

Sliter på imaget

Henvisningen til Romania og Bulgaria er treffende, av den grunn at kritiske røster har hevdet at EUs image over tiden "tynges ned" på grunn av sine mange utvidelser.

Jens Erik Grøndahl avviser at Kroatias inntreden kan gi særlig ytterligere slitasje på EUs gode navn og rykte selv om landet er kjent som et gammelt krigsland og som et land med mye korrupsjon.

– Det blir bare spekulasjon. Mange hevder kroatene er bedre posisjonert for sitt medlemskap og har gjennomgått en langt mer grundigere og omfattende medlemskapsprosess enn Bulgaria og Romania  gjorde i 2007, selv det er klart korrupsjonssituasjonen hefter ennå ved landets omdømme, og det er enda noen uavklarte flyktningespørsmål, svarer han på spørsmål om Kroatia er med å "sliter ned" EUs image innad og utad.

Heller ikke Sjursen tror egentlig det, men vedgår at den store utvidelsen i 2004 "medførte en del debatt i noen av medlemslandene om hva dette vil koste.

Det sterkeste tegnet på det var da Frankrike i en folkeavstemning året etter den store utvidelsen østover sa nei til det daværende forslaget til ny grunnlov for EU.

– I ettertid er det lite som tyder på at utvidelse i seg selv på sikt reduserer støtten til EU, mener Sjursen.

Men det ferskeste Eurobarometeret, den store spørreundersøkelsen om EU, tyder også på at forskerne og utenrikstjenesten kanskje er litt for velvillige i denne saken.

I siste barometermåling, måling 78 fra høsten 2012, er 52 prosent av EU-borgerne mot utvidelsespolitikken, og bare 38 sier de er for. Mostanden er enda større i de 15 land som var medlem før 2004. Der er hele 58 prosent som er mot utvidelse og aller mest skeptisk er velgerne i Tyskland og Frankrike, der vel 70 prosent er mot utvidelse.

Støtten er derimot tilsvarende høy i Polen, og de fleste av de nye EU-landene i Sentral-Europa.

Selv om lille Kroatias innmelding i juli neppe tipper hele folkemeningen i EU, så betyr nok den store motstanden i store EU-land, kombinert med den pågående krisen, at kandidater på EUs trapp gjerne kan regne med en del ventetid før det er deres tur.

Annonse
Annonse