Annonse

EUSA, Vestens forente stater

Ja, mener USAs visepresident Joe Biden som denne uken besøkte Europa for å forsøke å blåse nytt liv i et gammelt kjærlighetsforhold. USA og Europas betydning i verden svinner, men med mer frihandel, myk militærmakt og en energirevolusjon kan de to vestlige blokkene fortsatt spille en dominerende rolle i verden er signalene fra Obama-administrasjonen 2.0.

I EU hersker frykt for eurokrise, eldrebølge og energiavhengighet. Når EUs statsledere møttes til toppmøte denne uken, sto ny vekst etter krisen øverst på dagsorden (se egen sak). Et tettere samarbeid med USA, kan bidra til ny optimisme. USA er krigstrett, forgjeldet og fordypet i indre politisk splid. De to atlantiske blokkene som har dominert verdenspolitikken det siste århundret er trette (se figur 1). Økonomisk er de to blokkene EU og USA fortsatt verdens dominerende og utgjør knappe 40 prosent av verdensøkonomien, men folketallets andel av verdensbefolkningen er synkende og er allerede på vei under 12 prosent.

Men den nye administrasjonen til Barack Obama forsøker nå å blåse nytt liv i det atlantiske samarbeidet. Da den amerikanske visepresidenten, Joe Biden, denne uken besøkte Europa forsøkte han å spre en dose optimisme.

– USA kan ikke ivareta sine interesser i verden uten europeernes støtte, sa Joe Biden da han besøkte kansler Angela Merkel i Berlin. Slike ord er balsam for såre sjeler i Europa.

Old Europe - skjellsordet fra den omstridte George Bush-administrasjonen var endelig byttet ut med anerkjennelse.

Reisen til Europa var den første utenlands for nummer to i den gjenvalgte Obama-administrasjonen. Nå håper Europa at president Barack Obama snart følger etter. I sin andre periode har den amerikanske presidenten tradisjonelt mer handlingsrom i utenrikspolitikken.

Frihandel er fortsatt veien

Men Obamas sendemann hadde mer i bagasjen. I møtet med Merkel foreslo Biden en handelsavtale i form av en atlantisk frihandelssone. Selv om frihet innen finans- og næringsliv ikke er en politisk vinner om dagen, vet politikerne at både EU og USA trenger vekst for å komme ut av krisen.

Et Vestens forente stater i form av «handelsblokken EUSA» står fortsatt for en tredel av verdenshandelen og de to blokkene er hverandres største handelspartnere. Handelsstrømmen i 2011 var på 370 milliarder dollar fra Europa til USA (2146 milliarder kroner med dagens kurs). Amerikansk eksport til gamle Europa var på 270 milliarder dollar (1566 milliarder kroner).

Mer samhandel og gjensidige investeringer vil bidra til å styrke både EU og USA, som fortsatt er de dominerende aktørene i verdenshandelen. Ikke minst innen høyteknologi. 43 prosent av alle patenter, 60 prosent av all programvare, 70 prosent av finansnæringen og 90 prosent av flyproduksjonen finner fortsatt sted i EU og USA, ifølge Handelsblatt. Den ledende tyske næringslivsavisen som like godt heiste «det nye» EUSA-flagget på forsiden i anledning Bidens besøk i Berlin. 

I Europa er det særlig tysk eksportindustri og søreuropeisk landbruk som ønsker en handelsavtale med amerikanerne. Bilprodusentene sliter med dårlig etterspørsel i Europas kriseland, men i USA er den økende. Bønder i begge land ser begjærlig etter nye markeder med betalingsevne og IT-bransjen i begge blokker ser et samarbeid som nødvendig for å holde tritt med elektronikk-boomen fra Asia.

Det handler om standarder. Den tyske DIN-normen er kjent for alle ingeniører og næringslivsfolk. Gjennom EU-systemet er slike industristandarder blitt en av Europas viktigste eksportartikler. Den som behersker hvordan ledninger og kontakter skal se ut, styrer også industrien. Selv et boomende Kina må forholde seg til tekniske spesifikasjoner i sine viktigste eksportmarkeder i USA og EU.

En frihandelsavtale mellom EU og USA vil finne felles standarder for biler, elektronikk, mat og klær. Dagens manglende regelverk koster de to landene milliarder av euro og dollar i forsinkelser og handelstvister. Når amerikanske biffer og franske oster kan passere fritt over Atlanteren vil det gagne begge handelsblokker, mener Biden.

En viktig grunn til at Biden nå stresser ønsket om en amerikansk-europeisk handelsavtale er også at den såkalte Doha-runden i Verdens handelsorganisasjon WTO er stoppet helt opp. De 153 medlemslandene har forhandlet i 12 år uten å bli enige om en verdensomspennende frihandelsavtale. Derfor gjør handelsblokkene nå heller opp seg i mellom.

Det gjorde også de 27 EU-landenes ledere da de i januar møtte over 30 latinamerikanske regjeringssjefer i Celac (Community of Latin American and Caribbean States). EU er største investor i regionen – større enn Kina, India og Russland til sammen. Lederne var enige om å fremme frihandel og dyrke sine kulturelle bånd, noe som kanskje er lettere nå som styrkeforholdet mellom de gamle kolonimakter og kolonier har endret seg radikalt i de siste boom-årene for de nye vekstøkonomiene. 

Kina, India, Brasil og Russland og andre folkerike vekstøkonomiene har fortsatt råvarer, energi og billig arbeidskraft som sine fremste konkurransefortrinn. Men EUSA har et stort fortrinn i form av sine valutaer.

Dollaren er fortsatt verdens viktigste valuta og utgjør to tredeler av alle valutareserver. Euroens andel har ligget stabilt på rundt 25 prosent til tross for de siste årenes eurokrise. En stabil valuta gir lavere rente, mindre valutasvingninger og lavere finanskostnader. Uten euroen ville EU vært en forsamling av små nasjoner på størrelse med en amerikansk stat eller en kinesisk provins.

Forsvar er siste utvei

Bidens reise til Europa fortsatte til den internasjonale sikkerhetskonferansen i München. På det årlige bransjetreffet for verdens forsvars- og utenrikspolitikere kom Biden med nye signaler fra Obama-administrasjonen. I skyggen av borgerkrigen i Syria, den franske intervensjonen i Mali og terroraksjonen i Algerie slo Biden fast at Europa må ta mer ansvar for sikkerheten i eget nabolag. USA vil lede fra baksetet og derfra ta rollen som en militær garantist, men europeerne må selv ta mer ansvar og sin del av kostnadene.

Obama har heller ikke samme behov for å redde verden som sine forgjengere. I franske medier verserte før jul en historie om da den avgåtte presidenten Nicolas Sarkozy møtte Obama i FN i september 2011. Sarkozy skal ha oppfordret USA til å sette i gang en ny runde med fredsforhandlinger om Palestina-konflikten. Obama skal ha sett den hyperaktive, franske presidenten i øynene og sagt: «Hør her, jeg HAR allerede Nobels fredspris!»

Obama har altså funnet sin plass i historien, og vil ikke risikere å sette sitt ry på spill med upopulære militære eventyr. Hans forgjenger George W. Bush nølte ikke med å sette inn militær makt for å nå sine mål, men etter ti år med krig og konflikt i Irak og Afghanistan er amerikanerne lei av å gripe inn for å holde fred i lokale borgerkriger mellom sjiaer og sunnier, kurdere og arabere, pashtunere og hazarer. Obamas politikk er å ha den militære opsjonen som absolutt siste utvei.

Den tyske forsvarsministeren Thomas de Maziere sa i sin velkomsttale i München at NATO og Vesten må se sine egne begrensninger i en situasjon med økonomiske krise og politisk uro. Han avviste at USA er i ferd med å vende Europa ryggen for å konsentrere seg om sine interesser rundt Stillehavet.

– Vi skal ikke lenger tro at vi kan styre hendelser over hele verden, men vi kan bidra til en løsning, oppsummerte de Maziere

Fracking er fremtiden

Det tredje initiativet fra Joe Biden handlet om energi. USA har de siste årene gått gjennom en gass-boom takket være ny utvinningsteknologi av skifergass, såkalt fracking. Prosessen knuser og vasker ut bergarter i jordskorpen slik at gass som er bundet i segmenter dypt under bakken kan utvinnes. Teknologien har skapt bonanza på deler av den amerikanske landsbygda og senket amerikanske gasspriser til en fjerdedel av nivået før finanskrisen. De enorme funnene av skifergass kan gjøre at USA går fra å være verdens største energiimportør til eksportør innen 2020. Selvforsyning vil gjøre landet mindre interessert i å ofre soldater for et stabilt Midtøsten (se figur 2).

I Europa har fracking-metoden skapt protester fra miljøbevegelsen, men i industrien og blant politikere er det et økende ønske om å skaffe billig energi på denne måten.

– La oss se på fracking med åpenhet, mener EUs energikommisær Günther Oettinger.

Billigere energi vil gi bedre konkurranseevne for europeisk kraftkrevende industri. Å øke industriens andel av økonomien har blitt et mantra for EUs industripolitikere. Er det en ting man har lært av finanskrisen er det at pengeflytting er luft, mens fabrikker gir faste inntekter. Finansøkonomi er lite verdt uten realøkonomi. Den tyske, økonomiske modellen – med en stor industribase – ble latterliggjort i London, Dublin og Madrid før krisen, men nå studeres den med interesse av land som puttet pengene sine i eiendom og finansprodukter – blant andre Spania og Storbritannia.

Frykten for energiavhengighet er stadig et tema blant europeiske politikere. Russland og Algerie er sammen med Norge de viktigste gassleverandørene til EU. På konferansen i München snakket Oettinger om en nyordning av energimarkedene, dersom land som Kina og India også vil kunne bli mer selvforsynt. Billig gass kan erstatte olje (og bensin) som drivstoff for biler og busser.

EU selv kan også bli en betydelig aktør. Skifergass finnes i store mengder i Polen, i Nord-Tyskland, Storbritannia og Frankrike.

Frykten for et mer autoritært Russland og et ustabilt Nord-Afrika er blitt aktualisert etter Putins innstramninger mot opposisjonelle og terroraksjonen i Algerie. I et indre energimarked i EUSA

Taperne i en slik situasjon vil kunne bli de store energieksportørene i Midtøsten og Russland. Og kanskje Norge? Denne uken kom en rapport fra analyseselskapet Pöyry om mulighetene for nye norske gassfunn i Barentshavet. Selv med store gassfunn kan lønnsomheten bli et problem dersom de naturlige kundene i Japan og EU finner egen gass i eget nabolag.

– Et selskap som finner et passelig stort gassfelt vil ikke ha noen steder å gjøre av gassen. Den kan bli liggende der i lang tid fordi man risikerer at det ikke vil lønne seg å ta den opp, spår rådgiver Morten Anker over for NTB.

Også Norge må finne sin plass i den nye verden – EUSA eller ikke.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

EU styrer mot vekst

Ukens EU-toppmøte er alles kamp mot alle der nasjonale særinteresser står steilt mot hverandre. Budsjettaperen er forskning og innovasjon, men får den tyske forbundskansleren Angela Merkel det som hun vil, kan møtet likevel danne opptakten en ny, vekstpolitisk konsensus i Europa.

Torsdag og fredag denne uken møtes statslederne i EUs 27 medlemsland til toppmøte Utfordringene er store, men trolig vil den pågående kuttpolitikken i offentlige budsjetter bli lempet litt på til fordel for en politikk som også stimulerer økonomisk vekst.  Selv om taperne blant statslederne nok blir dem som ønsker mer innovasjon og forskning vil Angela Merkel likevel insistere på et kompromiss som nettopp gjør plass et neste og viktig punkt på EUs dagsorden: 

Det å skape ny vekst og nye arbeidsplasser i et økonomisk vingestekket Europa. 

På dette området er det i ferd med avtegne seg en forståelse og konsensus blant noen av de mest toneangivende Eurolandene: Tyskland, Nederland, Finland og Østerrike. 

– Det blir vanskelige forhandlinger, men resultatet vil være verdt det. For hva dreier det seg om? Det dreier seg om å skape klarhet i de økonomiske rammer for de kommende år. Mange tror EU er en kostbar affære, men vi snakker kun om en femtidel av de samlende offentlige utgiftene, sa Merkel i en nylig offentliggjort video-podcast. 

Forbundskansleren understreket at Tyskland, som den største netto bidragsyteren, vil holde fast på at de felles EU-budsjettene skal brukes til å øke EUs konkurranseevne og til å utjevne forskjellene landene imellom. 

Mandag Morgens analyse viser at EU nå vil måtte sette inn både felles EU-midler og nasjonale statsbudsjetter for å sikre nye vekst og nye jobber. Alternativet er at befolkningen i de hardest rammede EU-landene mister tilliten til det europeiske prosjektet. 

Under toppmøter er det forventet dramatiske og høylytte diskusjoner hvor den enkelte statsleder ber for sin syke mor. Dette kort og godt fordi suksess eller fiasko i arbeidet med EUs rammebudsjett 2014-2020 vil måles i hvor mye den enkelte statsminister kan hevde å ha sikret seg og sitt land i forhandlingene.

Med dette som bakteppe legger EU-president Herman Van Rompuy frem et forslag til budsjettkompromiss hvor det som primært rammes vil være sentrale bevilgninger til forskning og innovasjon. Stikk i strid med vekstfilosofien i EU´s egen 2020-plan. Dette kan skje fordi disse tingene ikke står høyt på nasjonale prioriteringslister. På tross av dette vil Merkel og Van Rompuy trolig også greie å justere kursen slik at man får litt mer fokus på å skape vekst fremfor bare å spare penger. I denne sammenheng peker uavhengige analytikere på at man ved å kombinere penger fra Den europeiske investeringsbanken, EUs strukturfond og private investorer kan «kickstarte» den europeiske økonomien ved å utløse investeringer for rundt 500 milliarder kroner årlig i 2013, 2014 og 2015. Det vil kunne skape vekst som understøtter den pågående økonomiske reformpolitikken – og ikke minst skaffe arbeid til Europas mange arbeidsledige. 

Annonse
Annonse