Annonse

Finsk jubel over russisk invasjon

Finland bruker Russland for å holde seg unna den europeiske finanskrisen. Bekymringen for den politiske utviklingen i Russland bremser ikke finsk-russisk business. Finske russlandseksperter, forretningsfolk og politikere som Agenda Mandag Morgen har snakket med, er imidlertid svært kritiske til at Vladimir Putin i sin tredje presidentperiode opptrer mer og mer som en tsar. Men finnene har to tanker i hodet samtidig: 

– Selvsagt skal vi være redd Putin, sier Mikko Niini, direktør for Aker Arctic, en av nøkkelbedriftene i finsk-russisk business. Aker Artic har gjort seg uunnværlig for den russiske staten gjennom å være verdensledende på design av isbrytere. Men Niinis advarsel om at Putin samler stadig mer makt i egne hender, forhindrer ham ikke i å oppmuntre til større åpenhet mot Russland. - Vi må forstå Russlands historie. Så sent som for 150 år siden var halvparten av befolkningen slaver. Det russiske folket er vant til å bli ledet, og russere flest oppfatter Putin som rett mann på rett plass, sier Niini. Og i pakt med den finske tradisjonen gjør Finland forretninger med den til enhver tid sittende ledelsen i Krem. Niini vil, som resten av finsk næringsliv og den finske regjeringen, derfor jobbe for å styrke de kulturelle og kommersielle båndene mellom landene. Hilsenen finnene sender til Russland er enkel og grei: Velkommen til Finland, husk å ta med mye penger og stor investeringsvilje. 

Akkurat nå opplever Finland en fredelig russisk invasjon; den nye, russiske middelklassen gis, godt hjulpet av velvillige finske visumsordninger, mulighetene til å spille sin yndlingsrolle som «big spender» i finske varehus og på restauranter og hoteller. De gamle klisjé-bildene med farlige krigerske russere er lagt i skuffen. Isteden har Stockmann, Helsinkis og Nordens største varehus, siden oktober i fjor sagt «tusen takk» på russisk og tatt betaling i rubler. Det snakkes nå så mye russisk i de finske gatene at mange vil ha det russiske språket inn i grunnskolen, og gjerne kaste ut svensk, som for alltid minner finnene om sine drøyt fem hundre år under den svenske kronen. 

– Alle finner bør lære seg russisk. Det er godt for handelsbalansen, sier Mikko Niini. 

Finnene har en lang tradisjon for balansert pragmatisme: På noenlunde fredelig vis fikk de sin uavhengighet fra russerne og Sovjetunionen i 1917, og gjorde landet spesielt kvalifisert som brobygger østover. I praksis betyr det at Finland gjør sitt ytterste for å finne måter å gjøre business med russerne uten å måtte ta opp vanskelige tema som kan forpurre samarbeidet. Finlands utenriksminister Erkki Tuomioja sier til Agenda Mandag Morgen at de problemene Finland opplever, ikke er store nok til å skape dissonans. Men det kan gå hett for seg. Sist høst nådde uenigheten om hvorvidt finske myndigheter handlet lovlig da fire barn ble tatt fra sin russiske mor i Finland og plassert i fosterhjem, helt opp på Russlands utenriksminister Sergej Lavrovs bord. Lavrov tok part for den russiske moren og kom med skarpe utfall mot Finland, uten at det endret det store bildet. 

– Samarbeidet er av en slik art at det kan være ett steg frem og ett eller to tilbake, men det er ingen retur til sovjetiske tilstander. Forholdene i Russland vil bedre seg, av den enkle grunn at Russland har behov for en modernisering, og det er umulig gjennom bruk av autoritære midler, sier utenriksminister Tuomioja. 

Ser mot øst – unngår finanskrise

I jakten på russiske investorer og forretningsmuligheter som gir varig avkastning for Finland, ser Tuomioja at finnene i dag har for liten kunnskap om russisk språk og kultur. Synspunktet deles av arbeidsgiverorganisasjonen Finlands Näringsliv, som organiserer 16.000 bedrifter.

Før Sovjetunionens sammenbrudd var Finlands handel med Sovjet totalt dominerende, og utgjorde i 1983 drøyt 25 prosent av utenrikshandelen. Etter at handelen med Sovjetunionen falt frem til Sovjet-kollapsen i 1991, har Russland gradvis vokst til igjen å bli Finlands viktigste handelspartner. På slutten av fjoråret var eksporttallene til Russland stigende, og på samme nivå som Sverige, som de siste årene har vært Finlands viktigste eksportmarked. Av finnenes totale import står handelen med Russland for 18 prosent, mens den finske eksporten i fjor var på 10 prosent (se figur 1). Samtidig har eksporten til Tyskland falt til det laveste nivået på fem år. «Når våre andre markeder i Europa er i en vanskelig situasjon, er det godt at handelen med Russland kan kompensere for dette,» sa den finske presidenten, Sauli Niinistö, da han besøkte Moskva i februar. 

Til tross for at russerne representerer økt business for mange sektorer i finske samfunnet, har mange fortsatt en nærmest medfødt skeptiske til russerne. Likevel vokser det nå frem en sterkere forståelse av at russerne er et broderfolk. 

– Vi har mye felles, ikke bare arven etter at Finland var et autonomt storhertugdømme underlagt den russiske tsaren fra 1809 til 1917, men også gjennom kulturen, kanskje særlig musikken, sier Tuomioja. I dag er det 60.000 mennesker i Finland med russisk som morsmål, over halvparten har russisk statsborgerskap. Den russiske minoriteten er voksende, og denne utviklingen utfordrer nå svensk som landets naturlige andrespråk. 5 prosent, eller rundt 250.000 finner har svensk som sitt morsmål. , men sporene etter over fem hundre år under den svenske kronen viskes gradvis ut, og selv om den finlandssvenske befolkningen fortsatt tilhører makteliten og er flink til å kjempe for det svenske språket, vil flere av kommunene i det østlige Finland nå ha russisk inn i skolen. Dette hadde vært utenkelig for få år siden.

Ifølge det russiske handelskammeret i Helsinki skaper det finsk-russiske næringslivet 160.000 jobber i Finland og 53.000 jobber i Russland. Den finske måten å skape business på begge sidene av grensen, vekker oppsikt internasjonalt, og er et forbilde for hvordan man bør drive business med Russland, mener blant andre Craig Barrett, tidligere toppsjef i den amerikanske datagiganten Intel. Han er sammen med den russiske oligarken Viktor Vekselberg, ansvarlig for utviklingen av det høyteknologiske innovasjonssenteret Skolkovo utenfor Moskva, et forsinket svar på amerikanerens Silicon Valley. Barrett har i en rekke intervjuer påpekt at det kan være fornuftig å tilnærme seg russisk business gjennom Finland.  

Shopper land – ikke suvernirer

Velutdannede russere er ettertraktet i de delene av det finske næringslivet som handler med Russland, og i fjor avla over 2000 russiske studenter eksamen i Finland. Når vi tar med at det tilsvarende tallet for finske studenter i Russland var 58, ser vi at det er russerne som fører i den finsk-russiske tangoen. Det utgis nå flere aviser på russisk i Finland, og det russiskspråklige publikum tas på største alvor. Et tydelig tegn på det er at Finlands nasjonalteater vurderer å spille enkelte forestillinger på russisk.  

Det overveldende flertallet av utlendinger i Finland er russere, og i løpet av de ti første månedene av 2012 søkte 4046 russere om tillatelse til å bosette seg i Finland. Kineserne har også oppdaget Finland, og kom som nummer to på statistikken med 1342 søknader. I 2012 kom 3,5 millioner russiske turister til Finland, og la igjen 10 milliarder turistkroner, noe som er en økning på 40 prosent sammenlignet med 2011. De russiske turistene gir Finland 40 prosent av landets samlede turistinntekter. I flere finske byer kjøper nå den russiske middelklassen leiligheter, og på landsbygda kjøper de fritidseiendommer. 

– Det er ikke bare enkelt, og mange finner er opprørt over dette. Særlig at de kjøper seg ferieboliger ute på landet, sier Juha Martelius, forskningsdirektør i Försvarsministeriet. Han understreker at selv om Finland nå har en ny tilnærming til Russland, preger landets vanskelige forhold til Sovjetunionen fortsatt finnene.

De fleste russerne som søker mot Finland kommer fra St. Petersburg og området rundt, og for russerne er det lett å få visum til Finland. I motsetning til Norge krever ikke finnene invitasjon eller gyldig hotellbooking for å slippe russerne inn i landet, noe som har resultert i at Finland er et av russernes mest populære feriemål. 

Selv om kontakten med Russland er størst i de sør-østlige områdene, ser vi nå at russerne også finner veien til Lappland, nord i Finland: Her har vinterturismen boomet i årevis, mye takket være at Julenissen valgte å slå seg ned i Rovaniemi og at nyrike fra Murmansk-området har oppdaget slalåmbakkene i World Cup-landsbyen Levi. Villmarkens luksuriøse gleder i Nord-Finland har i tillegg fristet russerne til å investere i turistanlegg. 

Totalt utstedte den finske ambassaden i Moskva og konsulatene rundt om i Russland 1,3 millioner visa i 2012. Dette utgjør 95 prosent av alle visa som globalt ble utstedt for innreise til Finland. 

En ny årsak til at russerne vil til Finland, er for å kunne få adgang til det finske helsevesenet. Helseturismen er fortsatt i støpeskjeen, men forventes å motivere enda flere russere til å bruke penger i Finland. For mens folketallet i Russland synker, er det betalingsdyktige mindretallet klar for å forlenge livet med behandling i Finland. Så lenge det fortsatt kreves visum for å rulle over grensen, kan finnene takle invasjonen.

Annonse
Annonse