Annonse

Fiskekrig internt i regjeringen

 I dag gjelder vernet av havet rundt Svalbard ut til 12 nautiske mil rundt det meste av øygruppen (se kart). Det dreier seg om et vern av havbunnen mot negativ påvirkning fra fiske med bunntrål og skrape (se tekstboks). Bunntråling er miljømessig omstridt fordi det kan skade havbunnen. Nå ønsker Fiskebåtredernes forbund (Fiskebåt) å få miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til å oppheve trålforbudet fra 2004. Miljøbevegelsen reagerer kraftig på kravet om å fiske i vernesonen. 

– Jeg synes det er drøyt og uakseptabelt at Fiskebåtrederne nå prøver å få lov til å bunntråle innenfor grensene til Svalbards Nasjonalparker. Det er ille nok at det i det hele tatt er lov å bunntråle i sonen som utgjør Svalbards 200-mils sone. Svalbard, til lands og til vanns, er naturmangfoldmessig et «Arktisk Galapagos» som trenger mer beskyttelse etter hvert som klimaendringene slår inn, ikke mer industriell aktivitet og ødeleggelse, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. 

I Fiskebåt er de opptatt av at det vil være lønnsomt for rederne og bra for fiskebestandene dersom de også kan tråle innenfor vernesonen på 12 nautiske mil. De tror heller ikke eventuelle skader på havbunnen vil bli spesielt store. 

– I mange tilfeller kan fisken være større innenfor enn utenfor et stengt område. Det er derfor god økonomi for flåten og bra for bestanden at flåten får fiske der fisken er størst. En grense på 12 nm er grei å forholde seg til for trålflåten, men ikke for fisken. Fiskebåter vil rett og slett fiske der de kan få mest og mest verdifull fisk, sier Tor-Are Vaskinn i Fiskebåt, som også setter spørsmålstegn ved eventuelle miljøpåvirkninger.

– Bunntråling er skadelig for korallrev, og mange områder langs norskekysten er stengt for bunntråling på grunn av slike forekomster. Etter det vi kjenner til er det ikke korallrev så langt nord. Annen type bunnlevende organismer av litt størrelse, for eksempel svamper vil også ha vanskelige leveforhold der det er intens tauing med trål. De feltene vi snakker om utnyttes i kortere perioder når fisken står langt mot nord i varme perioder. Typisk tid for dette vil være litt utpå høsten, sier han. 

Vaskinn og Fiskebåt får støtte i sin motstand mot trålforbudet fra statsråd Lisbeth Berg Hansen i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD). Hun har selv lang fartstid i sjømatnæringen, men da fra oppdrettsiden. I et brev til Miljøverndepartementet ber FKD Miljøverndepartementet (MD) om å oppheve trålforbudet. Fiskeridepartementet gjør ingen egne miljøvurderinger, men mener det er gjort en formell feil da vernesonen ble opprettet i 2004. Dette fordi det skal ha foregått tråling etter torsk og hyse i verneområdet før opprettelsen av vernesonen. 

– Det synes derfor på det rene at forutsetningene fra den gang om at utvidelsen ikke skulle ha konsekvenser for eksisterende fiskeriaktivitet ikke holder stikk, skriver Fiskeridepartementet. 

Miljøverndepartementet har så langt motstått presset fra tospannet av fiskerimyndigheter og fiskebåtredere.  MD sendte uansett saken til Direktoratet for Naturforvaltning for å få miljøfaglige råd. I et brev til departementet skriver direktoratet:

«Direktoratet mener det vil være svært uheldig å åpne for ytterligere bunntråling innenfor verneområdene. Dette fordi man kjenner for lite til både omfang og konkret påvirkning dagens bunntråling har på havbunnen i områdene rundt Svalbard, jf. føre-var-prinsippet i Svalbardmiljøloven & 7.»

Direktoratet for Naturforvaltning åpner likevel for en revurdering av saken dersom man skaffer seg mer kunnskap om konsekvensene av dagens bunntråling etter reke - dette er et fiske som i dag faktisk er tillatt i verneområdet.  

Slik står saken. Miljøverndepartementet skal avgjøre dette i løpet av sommeren, men etter det Mandag Morgen forstår vil det ikke kunne skje uten et oppgjør på kammerset mellom statsrådene Solhjell og Berg-Hansen. I et brev til fiskebåtrederne fra mars i fjor garanterer Fiskeridepartementet at de ikke slipper saken, men at de har:

«... varslet Miljøverndepartementet om at svar på Deres henvendelse bør koordineres med oss.»  

Konfliktlinjene som opptrer i saken kan ha likhetstrekk ved det man ser i forbindelse med oppdrett. I spørsmål som gjelder lakselus, rømming og annet har miljøvernmyndighetene ofte et noe annet syn enn FKD og næringsinteressene på sjømatsiden. Mandag Morgen forela problemstillingen for politisk ledelse i Miljøverndepartementet.   

– At det i enkelte tilfeller kan være kryssende interesser mellom sjømatvirksomhet og miljøvern er ikke unaturlig. Det er regjeringens oppgave å gjøre avveininger i tråd med de målene som er satt for forvaltningen av disse områdene, sier politisk rådgiver Audun Garberg (SV).

Truls Gulowsen i Greenpeace er langt mindre diplomatisk i sin omtale av FKDs allianse med næringsinteressene.

– Vi kjenner igjen bildet fra oppdrettsdiskusjonene, der vi fortsatt synes fiskerimyndighettene i for stor grad identifiserer seg som næringsdepartement og for lite som forvaltningsorgan. Samtidig har FKD spilt en stadig mer konstruktiv rolle når det gjelder miljøhensyn til havs, blant annet gjennom arbeid mot ulovlig fiske og vern av sårbare habitater som korallområder. Vi er derfor svært overrasket over at FKD virker å ha latt seg bruke i fiskebåtredernes kampanje mot Svalbards verneverdier i denne saken, sier han.

Spørsmålet blir nå hvilken side av bordet regjeringen faller ned på. SV-politikeren Audun Garberg vil ikke si noe om hvilke diskusjoner som må føres internt blant de rød-grønne, men at saken må opp på regjeringsnivå er åpenbart.

– Miljøverndepartementet har det overordnede ansvaret for miljøregelverket på Svalbard. Fredningsforskriftene for naturreservatene og nasjonalparkene på Svalbard sorterer under oss. Eventuelle endringer i verneforskriftene må fremmes av Miljøverndepartementet og fastsettes ved kongelig resolusjon, sier han. 

I Fiskebåtredernes forbund setter de nå sin lit til at regjeringen skal ta mer hensyn til fiskeriinteressene enn til miljøargumentene. Fiskebåt mener uansett at vernet av havbunnen er tuftet på feil grunnlag. 

- Begrunnelsen for vernet er ikke i samsvar med formålet med vern av naturvernområder og fuglereservat. Etter det forbundet kjenner til er det ikke skadevirkninger på havbunnen som er begrunnelsen for vernet, men ønsket om store og sammenhengende vernede områder på Svalbard, på land. Havområdene utenfor er tatt med for å ivareta landdyr og fuglers habitat for å hente næring. Fiskebåtredernes forbund mener derfor at Miljøverndepartementet har tatt seg til rette ved å lage marine verneområder. Dette er en helt annen prosess der fiskeriorganisasjonene skal være tungt inne i bildet, sier Tor-Are Vaskinn. 

Også her er virkelighetsoppfatningene diametralt motsatte. Ifølge Direktoratet for Naturforvaltning er det «utvilsomt at verneformålet også omfatter sjøbunnen». Direktoratet får støtte for sitt syn i selve lovteksten for hvor det i formålet eksplisitt står at vernet også gjelder «i sjøen» (se nederst i artikkelen).

Uansett hvem som går seirende ut av denne striden i regjeringen, kommer miljøinteressene neppe til å slippe denne saken med det første. 

– Vi vil følge opp saken så godt vi kan. Tiltak for å beskytte miljøverdiene i Arktis mot press fra skipsfart, oljevirksomhet og et stadig økende fiskeri står høyt på både vår norske og internasjonale dagsorden. Vi vil oppfordre både FKD og Fiskebåtredernes forbund til en tenkepause hvor de heller vurderer hvordan vi sammen kan styrke beskyttelsen av miljøet i Arktis, fremfor å presse norsk forvaltning mot bunnen, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen og hennes departement ønsker ikke å kommentere saken overfor Mandag Morgen.

- I og med at saken ligger i Miljøverndepartementet til behandling har ikke FKD noen kommentar ut over det som står i brevet fra oss, sier konstituert kommunikasjonssjef Halvard Wensel, med henvisning til brevet fra FKD til Miljøverndepartementet som er sitert ovenfor.

-----------------------------------------------------------------------

Verneområder og verneformål

Vernet av natur på land og i sjø på Svalbard ligger under Miljøverndepartementet. 

Vernebestemmelsene som angår spørsmålet om tråling innenfor vernegrensen på 12 nautiske mil er hjemlet i denne forskriften: «FOR 1973-06-01 nr 3780: Forskrift om opprettelse av fuglereservater og større naturvernområder på Svalbard». 

I formålene for vern av de aktuelle nasjonalparkene og naturreservatene står det blant annet følgende: 

«… å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentligste urørt naturområde på land og i sjøen med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer og kulturminner ...»

Videre heter det:

«Havbunnen skal være fredet mot fangst eller innhøsting ved dykking eller ved bruk av bunntrål eller skrape. Tråling etter reker er tillatt i farvann med dybder på 100 m eller mer».

Disse områdene er berørt i forskriften: Sør-Spitsbergen nasjonalpark, Forlandet nasjonalpark, Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark, Nordaust-Svalbard naturreservat, Søraust-Svalbard naturreservat og 15 fuglereservater langs vestkysten av Spitsbergen. Se også kart som viser områdenes beliggenhet på øygruppen. 

Kilde: Lovdata

Annonse
Annonse