Annonse

Frp øker oppslutning blant eliten - Frp-topper har like tett kontakt med interessegrupper som andre

Fremskrittspartiet vil være partiet «for folk flest» og har profilert seg som den vanlige manns talerør overfor eliten. Nå tyder mye på at Frp er i ferd med å få innpass i deler av eliten og i grupper som før var lukket for partiet.


Hele 9 prosent av Frps velgere har lederstillinger, og en like stor andel har husstandsinntekt på over en million kroner. Bare Høyre og Venstre har en større andel velgere med så høy inntekt, viser ferske tall fra Synovate MMIs politiske barometer Mandag Morgen har fått tilgang til (se figur 1).


«Frp har i perioder vært så stort på menings­målingene at det er vanskelig å forestille noen velgergrupper der Frp-velgere ikke forekommer,» sier valgforsker Bernt Aardal til Mandag Morgen.


Hånd i hånd med en viss støtte i velgergrupper som kan regnes til samfunnseliten, går Frp-ledels­ens bevisste satsing på kontakt med elitegrupper. Frp er blant partiene med best organisert kontakt med interesseorganisasjoner. Det viser en ny og omfattende studie av forholdet mellom de politiske partiene og interesseorganisasjoner i Norge, ­skrevet av forsker Elin Haugsgjerd Allern ved Institutt for samfunnsforskning.


«Våre kontakter med ulike grupper har tiltatt de siste årene. Det er også helt naturlig,» sier general­sekretær Geir Almåsvold Mo i Frp til Mandag Morgen. Interessen for kontakt med Frp har økt blant bedrifter og interesseorganisasjoner i takt med partiets økte oppslutning og uttalte mål om å komme i regjering, bekrefter Mo. Partiet ønsker også å ha så brede og mangfoldige kontakter som mulig. «Den måten å jobbe på er en bevisst måte å tilnærme seg nye velgergrupper,» sier Mo.


Ved gjennomgang av en rekke studier og tall­materiale og samtaler med politiske analytikere, har Mandag Morgen funnet fram til disse hovedpunktene om Frps oppslutning i og forhold til ulike elitegrupper:

Myker opp eliten: Mens eliten var et lukket land for Frp før, er partiet etter hvert inne i varmen hos et merkbart antall velgere i elitegrupper.

Kontaktsøkende: Til forskjell fra sammenlignbare partier i andre land, vil Frp gjerne ha tett kontakt med representanter for et bredt utvalg interessegrupper.

Elitesmisk risikabelt? For å få et virkelig gjennombrudd i eliten, må trolig Frp forandre sin innvandringspolitikk. Det kan skremme bort kjerne­velgere blant «folk flest».

Pariastempelet falmer

Hittil har samfunnets elitegrupper avvist Frp. Makt- og demokratiutredningens 10 år gamle studie av de norske elitene viste nær null oppslutning om Frp. Eneste unntak var noen få prosent Frp-ere blant toppledere i næringslivet og Forsvaret.


Siden maktutrederne samlet sitt materiale i 1997 har Frp økt sin oppslutning kraftig både i meningsmålinger og ved valg. Flere valgeksperter sier det samme som Bernt Aardal: Frps oppslutning har etter all sannsynlighet økt i elitegruppene.


«At pariastempelet er blitt redusert, er helt åpenbart riktig,» sier Aardal.

Materialet Synovate MMI har stilt til rådighet for Mandag Morgen, utfyller bildet. Det er flere måter å definere elite på, men både utdannings- og inntektsnivå samt stillingstype er relevant. Blant Frps velgere i første halvår i år, hadde 9 prosent over en million kroner i husstandsinntekt. Det er en større andel enn alle andre partier enn Høyre og Venstre.


Med 9 prosent oppslutning i eliten har Frp også et merkbart innslag av velgere i ledende stillinger. Men her har alle partier, unntatt Senterpartiet, en større andel. Og når det gjelder utdanning, stiller Frp-velgerne fortsatt på bunn. Likevel har altså nær en tredel utdanning på universitetsnivå.


Meningsmålinger fra ulike bransjer tyder også på at Frp får innpass hos tidligere avvisende grupper. Journalister er tradisjonelt venstreorienterte. I 2001 sa 0 prosent av dem at de ville stemme Frp, i år var det 5 prosent, ifølge en årlig undersøkelse som gjøres av Norsk Respons. En måling blant Advokatforeningens medlemmer utført i år, viste at 6 prosent av dem vil stemme Frp.


Geir A. Mo protesterer litt på bruken av elite­begrepet, og peker på at det er vanskelig å definere hvem som tilhører eliten. «Det er totaliteten i vår velgermasse som er interessant. Undersøkelser over mange år viser at vi har utviklet oss til å bli et bredt folkeparti med jevnere og jevnere oppslutning i alle aldersgrupper og i alle deler av landet,» sier han.


Men Mo er med på at Frp har hatt vanskelig for å nå inn i akademiske miljøer og kulturmiljøer. «De vi konkurrerer med i disse miljøene er i første rekke Arbeiderpartiet og Høyre, med en århundrelang tradisjon og kultur, både i studentmiljøene og ­senere i akademiske miljøer. Det å trenge inn der er åpenbart vanskelig,» sier han.

Bevisst kontaktsøkende

Kontaktene toppene i Frp og de andre partiene har med interesseorganisasjoner og –grupperinger kan nå studeres i detalj, takket være Elin Haugsgjerd Allerns doktoravhandling. Frps kontaktmønster viser at partiet ikke er som andre europeiske, popu­listiske høyrepartier.


Slike partier er kjent for å basere seg tungt på karismatiske lederes appell og ha minimal kontakt med interessegrupper og det sivile samfunn. Frps profil er i dag helt annerledes.


Komiteene som arbeider med å meisle ut partiets politikk, blir oppmuntret til å ha kontakt med ­eksterne miljøer som eksperter og interessegrupper, viser studien. Talspersoner for interessegrupper inviteres til å innlede på interne møter og konferanser, og har også fått taletid på landsmøtet.


«Det er ikke slik at kontakten bare skjer uformelt på individnivå, det er et organisert grep,» sier Elin Haugsgjerd Allern til Mandag Morgen (se figur 2). Generalsekretær Mo bekrefter at kontakten er resultat av en bevisst strategi.


Toppsjiktet i Fremskrittspartiet har en minst like bred kontaktflate mot interesseorganisasjoner som andre partier. Mest intens er kontakten med ­arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, inkludert LO, men Frp-toppene har kontakter med de aller fleste typer interessegrupper.


«En kan fortolke disse resultatene som nok et uttrykk for at Fremskrittspartiet er i ferd med å gå fra å være «utenfor» til å være «innenfor,» sier Haugsgjerd Allern.


Kontakten med interesseorganisasjoner er ikke nødvendigvis bare uttrykk for nettverksbygging mellom eliter. Partiet har kontakt med flere nivåer i organisasjonene, ikke bare toppene. Haugsgjerd Allern påpeker at bred kontakt med organisasjoner med mange medlemmer i ryggen også kan passe Frps anti-elite-profil. «Det er en måte å komme i kontakt med folk og velgere på. Sånn sett passer det med rollen Frp gjerne omtaler som ombudsmann for sine velgere.»

Den praktisk tenkende eliten

Behovet for kontakt går begge veier. Frps raske vekst på meningsmålingene og høylytte regjeringsambisjoner har ikke gått upåaktet hen blant dem som vil påvirke politikken. «Både næringslivsledere, organisasjoner, fagforeninger og andre interesseorganisasjoner som tidligere har skydd oss som pesten fordi vi ikke var gode nok for dem, ser at de er nødt til å ha et forhold til oss også,» sier Mo.


Det mest synlige eksemplet til nå er Stein Erik Hagens pengegave til Fremskrittspartiets kommune- og fylkestingsvalgkamp. «Eliter er opptatt av å ha gode relasjoner uansett hva slags regjering man får. Det kan åpenbart føre til at man nærmer seg Frp,» sier Bernt Aardal.


Frps konsultasjoner inkluderer også grupper som ledere for både små, mellomstore og store bedrifter. Derimot har partiet mindre kontakt med innflytelsesrike enkeltpersoner og sentrale kommunikasjonsrådgivere, opplyser Mo. Det inntrykket synes én slik sentral rådgivers erfaringer å bekrefte: «Hvis jeg skulle representere noe du kunne kalle elite, så er dialogen med Frp kommet utelukkende på mitt initiativ,» sier partner Hans Geelmuyden i Geelmuyden.Kiese til Mandag Morgen.


Sammenlignet med andre partier, tror Mo at Frps elitekontakter er mindre rettet mot akadem­iske miljøer og mer mot næringslivet. «Jeg tror at vi har mer kontakt med den praktisk tenkende eliten. Mens en del partier på venstresiden har mer kontakt med dem som er på innsiden av murene, bak professor- og forskertitlene sine. I den grad det er en forskjell, tror jeg den ligger der.»

Regjeringsansvar den store testen

Frp-politikere går gjerne til retoriske frontalangrep på eliten. Under landsmøtet i mai i år kalte kulturpolitisk talsmann Ulf Erik Knudsen kultureliten for «elitistiske åndssnobber med oppblåste egoer og forakt for vanlige folk». Men økende støtte til Frp i elitegrupper og partiets egen vektlegging av elitekontakt peker heller i retning av en ytter­ligere normalisering av partiet.


Det er ennå galt å kalle Frp et eliteparti. Partiet kniver med Arbeiderpartiet om arbeiderstemmene, og de fleste partier står sterkere i elitene enn Frp. Så hva står i veien for et virkelig Frp-gjennombrudd på eliteplan? Først og fremst to forhold, mener valgforsker Bernt Aardal: Innvandringspolitikken og partiets uforutsigbarhet. I innvandringsspørsmål støter partiet fra seg både de som er positive til innvandring prinsipielt, og de som ønsker, for eksempel, økt arbeidsinnvandring av pragmatiske hensyn.


«Manglende forutsigbarhet kan være et vel så viktig hinder,» sier Aardal. Han peker på at mange i elitene stemte på Gro Harlem Brundtland på 1990-tallet fordi hun sto for økonomisk stabilitet og forutsigbarhet, ikke fordi sosialdemokratisk politikk og ideologi var blitt mer populært.


Hans Geelmuyden fremhever at meningsmåling­ene antyder en ny borgerlig flertallskonstellasjon ved neste valg, hvis Frp inngår. Han peker på parti­ets innvandringspolitikk, stigmatisering av svake grupper og mangel på miljøpolitikk som tre grunner til at det kan være vanskelig for liberale velgere å stemme Frp. «På miljø tror jeg det tar lang tid for Siv Jensen å komme á jour. Motkreftene i partiet er for sterke, og de såkalte bygdetullingene for mange,» sier Geelmuyden.


Men å rydde unna disse elitehindrene kan være risikabelt for Frp. Et mer forutsigbart, forsiktig og mindre innvandringsskeptisk Frp kan støte fra seg kjernevelgere. Bildet av Frp som avideologisert er feil, mener Aardal. «De har en ideologisk grunnstamme med økonomisk liberalisme på den ene siden og restriktiv innvandringslinje på den andre,» sier han.


Aardal peker på et moment som kan forklare Frps bevegelse i retning eliten: et ønske om anerkjennelse. «Partiet har vært en slags underdog, det har vært et psykologisk trykk at folk har sett ned på dem, særlig i elitegrupper. Det å vinne oppslutning der kan ses som en oppreisning,» sier han.


At Frp blir normalisert og akseptert vil ikke rokke ved underdog-posisjonen, mener Geir A. Mo. Den situasjonen vil ikke endre seg før partiet kommer i regjering og får gjennomført sin samferdsels- og velferdspolitikk. «En behøver ikke være en stor ­profet for å spå at det blir et annet bilde,» sier han. 


Kilde: Elin Haugsgjerd Allern: «Parties, Interest Groups and Democracy», doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2007.

Annonse
Annonse