Annonse

Full fart mot 4 graders-samfunnet

Behovet for bindende, internasjonale klimaavtaler er sterkere enn noensinne, men ser dårlig ut for gjennombrudd når forhandlerne møtes i Doha. Tvert i mot vil Kyoto-protokollen etterlate seg et politisk vakuum når den utløper 31. desember. Ingen stormakt er klar for nye, bindende avtaler for ambisiøs reduksjon av CO2-utslipp. 

Det energipolitiske landskapet er i rask endring etter store funn av skifergass i land som Kina og USA. Samtidig har den økonomiske krisen lagt lokk på investeringene i nye, rene teknologier. Det politiske «hastverket» man så frem til COP15-toppmøtet i København er borte som dugg for solen.  Tvert i mot puster klimafornekterne i frisk morgen om dagen. Men dette kan være en overgangsfase. I 2013 og 2014 kommer nemlig FN’s klimapanel med en rapport som, ifølge tidligere sjefsforhandler Yvo de Boer, vil «skremme vettet av folk».  

De Boer er i dag klimarådgiver i konsulentselskapet KPMG samtidig som han sitter i danske Mandag Morgens internasjonale nettverk for «Green Growth Leaders». Han har sett klimapanelets foreløpige konklusjoner og er ikke i tvil: – Jeg er sikker på disse vitenskapelige innsiktene vil skape et nytt politisk momentum, sier han.  

Flere forskningsrapporter viser at klimaendringene øker. I kjølvannet av Kyoto har CO2-utslippene ikke gått ned, men opp og det er registrert en langt hurtigere nedsmelting av innlandsisen. 

Nylig kom Verdensbanken med en alarmerende rapport: «Turn down the heat». Den advarer mot at verdenstemperaturen kan stige med 4 grader celsius allerede innen 2060 – dersom vi fortsetter med fossilt drevet økonomisk vekst.

Fire graders temperaturstigning (se figur) i forhold til førindustrielt nivå vil utløse dramatiske og irreversible klimaendringer. Verdenshavene vil stige mellom en halv og en meter. Det øker risikoen for oversvømmelser. Og enda verre: Naturen vil nå et «tipping point» hvor vi blant annet får omfattende metangassutslipp fra tundraen i Russland og raskere nedsmelting av poler og breer. Prosessen er selvforsterkende og vil utløse enda høyere temperaturstigninger.  

– Jeg håper rapporten vil sjokkere oss til å handle, sier Verdensbankens president, Jim Young Kim, om rapporten som baserer seg på det siste innen forskning på området og ført i pennen av det velrenommerte Potsdaminstituttet for klimaforskning.  

Den siste rapporten fra FN’s klimapanel kom i 2007 og bygde på tall fra 1990-tallet. Siden har vi fått ny viten som gjør det usannsynlig å begrense temperaturstigningene til 2 °C, slik det internasjonale samfunnet har forpliktet seg på.  I september i år ble konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren målt til 391 ppm (parts per million). Det er det høyeste på 15 millioner år. Samtidig er den globale middeltemperaturen økt med 0,8 grader i forhold til førindustrielt nivå. 

Verdenshavene er steget med opp til 20 cm siste århundre. Hovedårsaken er fortsatt noe uklar, men forskning tyder på at det er nedsmeltingen av is som driver utviklingen. Alt i alt vurderer Potsdaminstituttet at sannsynligheten øker for at vi er på vei mot «firegradersscenariet» hvor verdenshavene kan stige opp til en meter. 

Utviklingen kan avverges med koordinert internasjonal innsats, men hverken klimaløftene fra COP15 i København eller COP16 i Cancun er nok, mener forskerne. Om man skulle greie å holde disse løftene vil temperaturen likevel stige over tre grader og kanskje så mye som fire grader i 2100.

Det siste tiåret har risikoen for ekstremvær som tropiske stormer og hetebølger økt. Det samme gjelder risikoen for tørke. Hele 80 prosent av USA ble i år rammet av den verste tørke siden 1950-tallet. Europas fem varmeste sommermåneder er målt etter 2002. Bare hetebølgen i 2003 kostet 70.000 menneskeliv.

– Vi presser systemet i et omfang og tempo som er hurtigere enn noen naturlige klimaendringer før i historien, sier James Hansen, ved NASA’s Goddard Institute.    

Ekstremværet slår også til om vinteren. For eksempel har Middelhavsområdet hatt så tørre vintre at ørkenområder er utvidet. 

En fire graders global temperaturøkning betyr ikke det samme over hele verden. Noen steder blir det enda varmere.  Den nordlige halvkule kan få mer regn med tilfeller av monsterregn og oversvømmelser, men over hele verden vil økosystemene belastes av ekstremværet. Rundt Middelhavet, i Nord-Afrika, i Midtøsten og i deler av USA kan det på sommeren bli over seks grader varmere.

«Dette vil bli en enorm tilpasningsutfordring for samfunnet. Forlengede hetebølger er generelt de mest destruktive da økt dødelighet er sterkt forbundet med lengden på hetebølgene (...). Temperaturøkninger slik vi har sett de siste årene kan bli normen i en firegraders-verden», heter det fra Verdensbanken.  

FN’s klimapanel var i 2007 optimistisk angående verdens matvareproduksjon og mente denne til og med kunne stige ved en temperaturøkning på 1-3°C. Ny forskning er mer pessimistisk. 

«Det er raskt stigende risiko for dårligere avlinger i takt med at verden blir varmere. Det er sett svært negative effekter av høye temperaturer i områder som India, Afrika, USA og Australia», ifølge Verdensbankens rapport som fremhever at «Nye analyser indikerer at med økt global oppvarming kan ekstreme hendelser skje langt oftere og på en globalt synkronisert måte.» Det er ikke bare varmen som kan bli et problem – også oversvømmelser og ekstremvær vil ramme matvareproduksjonen. 

Konsekvensene i en firegradersverden, kan bli dramatiske både for tilgangen på mat og sikkerhetspolitisk. 

Også økonomisk vil værforandringene koste oss dyrt. Både næringslivet og folk flest vil se dramatiske endringer – og ikke minst settes under press for å tilpasse seg dem. I fattige land har man allerede sett at en grads temperaturøkning kan hemme økonomisk vekst. I Vesten melder forsikringsselskapene om høyere erstatninger etter naturkatastrofer. «De mulige konsekvensene for økosystemene, landbruket og vannforsyningen i det 21. århundre kan føre til folkevandringer i stor skala, med mange ulike konsekvenser for sikkerhet, økonomi og handel», heter det i rapporten.

Ingenting tyder på at alvoret er gått opp for politikerne som samles på COP18-møtet. Ingen stormakter har varslet nye, markante klimautspill. Det hadde de kanskje hatt grunn til å gjøre – om man skal tro Verdensbanken og Potsdaminstituttet.  

Heller ikke Det internasjonale energibyrået (IEA) er optimistisk i sin World Energy Outlook 2012. Deres prognose er en økning på mellom tre og fire grader. IEA forventer at det globale energiforbruket øker med 33 prosent innen 2035. Over halvparten av veksten vil skje i Kina, India og Midtøsten og gjelde transportsektoren og bilismen. Det gir økt forbruk av fossilt drivstoff.  

Selv om det er vekst i fornybar energi og kullkraft skiftes ut med skifergass forutser IEA at fossile energikilder fortsatt vil dominere. IEAs hovedscenario tilsier en global temperaturstigning på 3,6 grader. Byrået tror også på store geopolitiske forskyvninger som følge av at USA har gjort store funn av skifergass - det kan endre maktforholdene i det globale energimarkedet. 

Kanskje kan USA allerede i 2020 overta Saudi Arabias posisjon som verdens største oljeprodusent og Nord Amerika kan bli netteksportør allerede fra 2030, mener IEA. 

En konsekvens er at amerikanske forbrukere neppe får insitamenter til å spare energi eller begrense bilismen. Politisk og geostrategisk vil det derimot styrke USA som dominerende supermakt. Men det vil skje i en æra med ekstremvær og voldsomme klimaforandringer som setter politikere og næringslivsledere under et kolossalt omstillingspress.

Annonse
Annonse