Hydro snubler i egne CO2-tall

Mandag Morgen har i en serie artikler satt søkelyset på markedet for såkalte opprinnelsesgarantier for elektrisk kraft (se egen sak). Dette er garantier som norsk kraftbransje selger til kunder ute i Europa. På den måten kan kundene rapportere i sine miljøregnskap at de er klimanøytrale, fordi norsk vannkraft er fornybar. I retur må så Norge ta inn hvordan europeerne produserer sin kraft i vårt energiregnskap.

I figur 1 viser vi en oppdatert versjon av det offentlige Norges Varedeklarasjon for strøm i norske stikkontakter. Fasiten er skitten: 50 prosent fossilt produsert kraft og 27 prosent kjernekraft. Og konsekvensene for strømkundene er tilsvarende dramatiske: For eksempel så tredobles CO2-utslippene fra norsk aluminiumsindustri, som også mister den grønne ledertrøya på global basis (se figur 2).

Ja, takk, begge deler!

Dette har både energibransjen og den kraftkrevende industrien vondt for å svelge. Som vi tidligere har dokumentert vil norsk kraftbransje gjerne tjene milliarder på salg av opprinnelsesgarantier, men samtidig vil den at CO2-avtrykket for elektrisk kraft solgt til norske forbrukere skal settes til null (se Mandag Morgen nr .39 2011). Dette har kraftselskapene blitt kraftig kritisert for, fordi den fornybare kraften da, virtuelt sett, selges to ganger: En gang til europeiske forbrukere og en gang til norske.

Spørsmålet er vanskelig, kanskje fordi det handler om selvbildet Norge har som produsent av ren energi. Mandag Morgen vet at det i kraftbransjen og industrien er det flere ulike syn på dette, men debatten føres primært internt. Heller ikke i Hydro er det lett å takle at fasiten neppe er så ren, som man vil ha det til. Mandag Morgens kontakt med Hydro viser med all tydelighet at dette er vanskelig materie. Her er det flere selvmotsigelser:

• Hydro kommuniserer sine CO2-utslipp fra aluminiumsproduksjonen uten å ta hensyn til opprinnelsesgarantiene. Samtidig er Hydro aktive i markedet for opprinnelsesgarantier i forbindelse med sin egen kraftproduksjon og anerkjenner dermed selve ordningen.
• I en artikkel og en annonse i et informasjonsmagasin som blant andre Hydro står bak, fremstilles aluminiumsverket på Karmøy, med kilder i Hydro lokalt, som best i verden på CO2 og energiforbruk. Men da Mandag Morgen kontaktet Hydro sentralt ønsket ikke selskapet å gå god for innholdet.
• I en uttalelse før jul uttalte Hydro til Mandag Morgen at de verken kjøper selger opprinnelsesgarantier. Men i dagens artikkel korrigerer Hydro selv dette bildet og vedgår at man likevel har handlet med slike garantier.
• Før jul opplyste Hydro at de kjøpte over 3 TWh strøm årlig. Nå justeres dette tallet ned til noe over 1,5 TWh.

«Produksjon av aluminium med lavest CO2-utslipp og minst energiforbruk», står det i en annonse for Hydros aluminiumsverk på Karmøy, som kalles «det grønne aluminiumsverket». I en egen skryteartikkel utypes det ved hjelp av tall hvorfor Karmøy-verket er best. Man dveler også ved Norges rene vannkraft, som basis for produksjonen.

Annonsen er trykket i informasjonsbladet «Energirike», som utgis av samarbeidsorganet av samme navn. Her er de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet med. Blant de prominente medlemmene er Statkraft, Statnett, Statoil, og, selvsagt, Hydro.

Daglig leder Einar Waage i Energirike opplyser at informasjonen i bladet kommer fra Hydro, men da Mandag Morgen kontaktet Hydro for dokumentasjon, fikk pipen en annen lyd.

– Publikasjonen du viser til er ikke utgitt av Hydro og vi har ikke kvalitetssikret tallene opp mot våre rapporterte tall som du finner i vår årsrapport. I artikkelen fremkommer det tall som vi ikke kjenner igjen, som må stå for journalistens regning, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro.

Molland presiserer likevel at verket på Karmøy kommer godt ut i internasjonale sammenhenger.

– Hydro på Karmøy er de blant de fremste i verden innen elektrolyseteknologien de bruker. Dette blir regelmessig målt og sammenlignet med de andre metallverkene med samme teknologi, i andre selskaper og andre steder i verden. Ifølge en studie utført i 2011 av Institut für angewendte Ökologie på vegne av EU, har Norge og Island verdens laveste klimagassutslipp per kg aluminium produsert, sier Molland.

Mister ledertrøyen

Men dersom man korrigerer for norsk salg av opprinnelsesgarantier med de tallene tall fra Öko-Institut bruker i sin studie, så tredobles CO2-utslippene og Norge mister ledetrøyen til Island, viser Mandag Morgens analyse (se figur 2).

Molland har ikke noen problemer med å innrømme at Hydro ikke tar hensyn til opprinnelsesgarantiene, når selskapet kommuniserer sine offisielle CO2-utslipp. Det skal ha sin bakgrunn i at det ikke finnes internasjonale standarder, som gjør dette mulig.

– Hydro bruker IEA-tall som baserer seg på den fysiske miksen i kraftmarkedet i det enkelte land. Tallene ble sist oppdatert av IEA i 2008. Dette er en anerkjent metode i henhold til World Resources Institute (WRI), World Business Council for Sustainable Development‘s (WBCSD) og Greenhouse Gas Protocol, som Hydro bruker til selve beregningen av klimagassutslipp. Det finnes foreløpig ingen anerkjent metode som tar hensyn til nasjonale eller regionale ordninger, som opprinnelsesgarantiene er et eksempel på, men WRI/WBCSD ser på dette, sier Molland.

Da Mandag Morgen snakket med Hydros kommunikasjonsavdeling før jul fikk vi opplyst at Hydro verken kjøper eller selger opprinnelsesgarantier. Nå i februar nyanserer Molland bildet.

– Vi har gjennom vår egenproduksjon av vannkraft, som er er registrert og sertifisert, opprinnelsesgarantier for vår normalproduksjon på 9,5 TWh. Disse har vi valgt ikke å selge. Vi har for små volumer byttet opprinnelsesgarantier like for like og oppnådd en gevinst ettersom disse har hatt ulik verdi, men vi driver ikke aktiv trading på dette området. Vi er dermed ikke netto kjøper eller selger av opprinnelsesgarantier. Vårt årlige kraftbehov er i overkant av 11 TWh. Differansen dekkes opp gjennom kontrakter med Statkraft, sier Molland.

Molland tallfester her volumet innkjøpt strøm til litt over 1,5 TWh. Dette står i kontrast til hva Hydro opplyste til Mandag Morgen før jul: «Hydro har en egenproduksjon på 9,4 Twh i et normalår. Selskapet kjøper i tillegg inn kraft gjennom lange industrikontrakter tilsvarende rundt 1/3 del av dette.»

Anslaget fra før jul er altså dobbelt så høyt som det Molland opplyser nå.

Både-og

Hydro har altså dekning for å si at den egenproduserte kraften de bruker er fornybar, i og med at de beholder opprinnelsesgarantiene selv. Samtidig kjøper de ikke opprinnelsesgarantier for kraften de får fra Statkraft. Ifølge varedeklarasjonen fra NVE har denne kraften da 50 prosent fossil opprinnelse (se figur 1), noe som selvsagt tydelig vil forverre Hydros CO2-tall.

Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF er klar på hva han syns om Hydros kommunikasjon, selv om han understreker at han selvsagt ikke kjenner Hydros praksis på området i detalj.

– Hydro driver dobbelt bokholderi med ikke-fornybar produsert kraft, sier han, og fortsetter:

– Hydro må ta inn over seg at måten de fremstiller dette på er i strid med regelverket. Også den norske energibransjen må ta dette inn over seg. Det er i deres egeninteresse å rydde opp. Forteller Hydro denne historien i det europeiske markedet har de et troverdighetsproblem de ikke burde være bekjent av, sier han.

I og med at Hydro har såpass stor egenproduksjon mener Hansson i tillegg at akkurat Hydro har lite å tape.

– Oppsiden er at de ved å få orden på kommunikasjonen fortsatt vil ha en energimiks, som er bedre mange andres, sier han.

Sterke krefter i Norge jobber i dag for at norsk kraft skal brukes i norsk industri og skape «rene arbeidsplasser». Her vil man også gjerne ha miljøbevegelsen med på laget.

– Vi har sympati for dette, men de vil stå sterkere om de får orden på argumentasjonen sin, sier Hansson.