Hydrogen skal bli trøndernes pengemaskin

Fremtidens transportmidler kommer til å være basert på fornybar, klimavennlig energi i form av elektrisitet, hydrogen (H2) og biodrivstoff. Som Mandag Morgen tidligere har skrevet (se for eksempel nr 19 2012) vil elbiler drevet av hydrogen-brenselceller ganske sikkert ta en stor del av markedet (se figur). Hydrogen er som energibærer helt ren og avgir bare vann og varme ved bruk.

I Midt-Norge går nå en rekke tunge aktører sammen for å se på hvordan de kan ta spranget over i det hydrogendrevne transportsamfunnet. I motsetning til Osloregionen ,hvor hydrogensatsingen i større grad er miljømessig motivert, ønsker trønderne også å tjene penger.

– Næringsutvikling er, i bunn og grunn, tanken bak initiativet, mens miljøaspektet naturligvis også er en sentral faktor. Hydrogeninitiativets begrunnelse ligger sånn sett i skjæringspunktet mellom miljø- og næringslivsinteresser, sier Steffen Møller-Holst, markedsdirektør ved SINTEF.

Sammen med, NTNU, Nord-Trøndelag Energi, TrønderEnergi, Sør-Trøndelag fylkeskommune, og det offentlige kollektivselskapet AtB står SINTEF bak et prosjekt som skal utrede Midt-Norges muligheter på hydrogenområdet.

– Initiativet ble tatt av SINTEFs for å bidra til regional verdiskaping basert på at den klart største andelen FoU-aktiviteter i Norge innen hydrogenteknologi foregår i Trondheim. Sør-Trøndelag Fylkeskommune viser betydelig interesse og støtter forprosjektet finansielt i tillegg til det statlige Transnova. Flere regionale aktører har siden vist interesse for å bli med, og vi ønsker nettopp å åpne for dette og stimulere til nytt samarbeid, sier Møller-Holst.

Begrunnelsen for at akkurat Midt-Norge har særlige forutsetninger for å bli et tidligmarked innenfor hydrogenfeltet er som følger:

• Mye vind: Regionen har stort potensial for produksjon av fornybar vindkraft. Denne kraftproduksjonen karakteriseres av store svinginger. I perioder med mye vind vil man få mye og billig kraft som kan brukes til å lage hydrogen.
• Nettbegrensninger: Overføringskapasiteten for strøm inn og ut av Midt-Norge er allerede en flaskehals. Hydrogenproduksjon vil gi lagerkapasitet og kunne utnyttes som et «grønt batteri» (se Mandag Morgen nr. 28 2011).
• Kompetanse: Gjennom tunge faginstitusjoner som NTNU og SINTEF har Midt-Norge høy teknologikompetanse. I tillegg har næringslivet vist vilje til innovasjon og regional utvikling.
• Folk nok: Regionen er stor nok rent demografisk og har i tillegg et politisk engasjement for prosjekter som dette.

Den forestående utredningen skal avdekke de mest aktuelle kilder til og anvendelser for hydrogen.

– Vi har ikke kartlagt potensialet for verdiskaping og arbeidsplasser ennå. Dette er det første skritt for nettopp å identifisere de mest hensiktsmessige områder der H2 kan spille en rolle. Potensialet for verdiskaping og miljø er blant de viktigste kriteriene for å velge satsingsområder. Jeg vil anslå at et mulig første demonstrasjonsprosjekt bør være i gang allerede i løpet av 2014, sier Møller-Holst.

Mens trønderne er i startfasen har Oslo-regionen lenge jobbet med hydrogen som energibærer innefor transport. Der har ulike aktører med bidrag fra EU allerede bevilget 140 millioner kroner til dette formålet. Blant annet er det etablert fem fyllestasjoner for hydrogen mens det foreløpig ruller 17 brenselcellebiler på veiene (se Mandag Morgen nr. 8 2012). Fem hydrogenbusser trafikkerer traseen Nationaltheateret-Kolbotn, i regi av kollektivselskapet Ruter som eies av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

– Hovedargumentet for å starte opp dette arbeidet var begrunnet i miljø, og behov for alternative drivstoff i en region med mye trafikk. Etter hvert har verdiskaping kommet noe sterkere inn, men fortsatt er dette noe uklart. Statoil gikk ut av prosjektet vi hadde på Kjeller, og fylkeskommunen overtok engasjementet slik at aktiviteten ikke skulle stoppe opp. På sikt vil det være viktig å få inn sterkere grad av kommersielle aktører, sier Siri Hov Eggen, som er gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget i Akershus fylkeskommune og tidligere har møtt i samferdselskomiteen på Stortinget.

I Midt-Norge er kommersielle energiaktører allerede inne i prosjektet. En av disse er Nord-Trøndelag Energi - tradisjonelt et selskap som engasjerer seg i lokalmiljøet og tar et ansvar ut over det man forventer av en klassisk næringslivsaktør. I dette konkrete prosjektet er det likevel utelukkende kommersielle hensyn som er tatt.

Kommersielle motiv

– Vi ønsker å være en motor for regionens næringsutvikling. I dette tilfellet er det imidlertid forretningsmessige motiver som ligger bak, selv om vi selvsagt er klar over at vi er på et tidlig stadium i forhold til hydrogen og hydrogenteknologi, sier Håvard Belbo, direktør for strategi og forretningsutvikling i NTE.

– Vi har store, fornybare energiressurser i regionen. Vi ser etter anvendelsesområder for denne energien, og kraftkrevende hydrogenproduksjon er en slik anvendelse, sier han og legger forklarende til:

– NTE planlegger å ekspandere innenfor vind. Samtidig er det usikkerhet knyttet til om fremtidens priser og øvrige rammevilkår er gode nok til å forsvare en utbygging, sier han.

Noe av ideen bak å produsere hydrogen ved hjelp av fornybar strøm er å utnytte fremtidige svingninger i produksjon og priser. Det er likevel også usikkerhet til om svingingene blir store nok til at dette blir interessant.

– Det er fortsatt usikkerhet rundt dette, men en økt vindkraftandel trekker i retning av at det blir slik, sier han.

Et spesielt moment knyttet til Midt-Norge er at det er mangelfull linjekapasitet for elektrisk kraft inn og ut av regionen. Det gjør det særlig interessant å finne nye anvendelsesområder for kraften, som for eksempel hydrogenproduksjon. I dagens situasjon frykter de regionale kraftprodusentene at økt vindkraftproduksjon kan bli «innestengt» uten gode anvendelsesområder i Midt-Norge.

– Ja, det gjør vi. Vi håper det blir bedre linjer inn og ut av regionen, sier Belbo som presiserer at NTE ikke har planer om selv å drive hydrogenproduksjon. Hensikten deres er altså primært å få etablert et marked for egen kraft i en situasjon hvor mange spår at det på sikt blir kraftoverskudd og lavere strømpriser, ikke bare i Trøndelag, men i Norge som sådan.