Innbygger 2.0 kan bli ny norsk eksportvare

– Vi burde være flinkere til å ta i bruk teknologiske nyvinninger som for eksempel kan brukes i pleie- og omsorgssektoren. Hvis Norge, sammen med en sterk personvernlovgivning, klarer å utvikle slike løsninger, vil vi ha en ny eksportartikkel. Får vi det til i Norge, er jeg sikker på at veldig mange andre land vil ønske å gjøre det samme, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap) til Mandag Morgen.

– Norsk personvern er både trygt og sikkert. Folk stoler på at de data vi samler inn, blir brukt på en fornuftig måte. Jeg er sikker på at vi kan bidra på enkeltområder, som for eksempel helse. Hele Europa sitter med den samme utfordringen; en voksende eldre befolkning. Her er det marked for løsninger som både kommuniserer og løser velferdsutfordringer for brukerne, sier statsråden.

At markedet er der, er sikkert. Europa er i ferd med å bli forbikjørt av både USA og Asia hva gjelder velferdsteknologi (se Mandag Morgen nr. 27, 2010). Finanskrisen har blottlagt strukturelle svakheter i Europas økonomi. For å sikre en bæredyktig fremtid må EU tenke lengre enn å bare løse kortsiktige oppgavene. En aldrende befolkning og en verdensomspennende konkurranse gir EU tre muligheter: Arbeide hardere, arbeide lenger eller arbeide mer intelligent. EU har skrevet sin digitale agenda inn i 2020-strategien og gitt den status som flaggskip. Et mer digitalt samfunn skal legge grunnlaget for vekst og langsiktige forandringer.

Med en markedsverdi på 660 milliarder euro i året er IKT-sektoren direkte ansvarlig for 5 prosent av Europas BNP, men det samlede bidraget til produktivitetsveksten er langt større. 20 prosent kommer alene fra IKT-sektoren og 30 prosent er investeringer i IKT. Kjennetegnet for sektoren er innovasjon og dynamikk, og de sosiale ringvirkningene av teknologien er omfattende. Mer enn 250 millioner europeere bruker internett daglig, og så godt som alle har en mobiltelefon. Det har gjort noe med livsstilen og det har endret måten vi gjør forretninger på.

Men Europa halter etter sine handelspartnere. I dag lastes det ned fire ganger så mye musikk i USA som i EU på grunn av fragmenterte markeder og manglende lovlige tilbud (se figur 1). 30 prosent av alle europeere har aldri brukt internett. Høyhastighetsbredbånd har bare en dekningsgrad på 1 prosent i Europa, mens dekningsgraden i Japan er 12 prosent og Sør-Korea 15 prosent (se figur 2). Og det EU bruker på forskning og utvikling representerer kun 40 prosent av hva USA bruker.

Norges fortrinn i forhold til EU er en høyt digitalisert befolkning som vil stille krav til alle tjenester, offentlige som private. På IKT-norsk omtales denne gruppen avanserte databrukere gjerne som «Innbygger 2.0». De har egenskaper som kan brukes til ny næringsutvikling.

• Nye megatrender: Kommoditisering, eller industrialisering. IKT beveger seg i retning «assortert hyllevare» som igjen vil fortsette mot full industrialisering.
• Innbygger 2.0: Innbygger 2.0 stiller forbrukerkrav til alle tjenester, offentlige som private. Han eller hun er en avansert og aktiv bruker av digitale medier. Dette er egenskaper Norge kan utnytte til næringsutvikling.
• EU satser: Norge må dele velferdsteknologi med EU og utvikle en ny IT-politikk.

IKT-politkkens største utfordring

En visjon for Norge kan være å bli verdens fremste på anvendelse av IKT. Et web-basert innovasjonslaboratorium kan gi bedre offentlige tjenester og et næringsliv som er rustet for kunnskapsbasert tjenesteeksport etter oljen. Men virkeligheten bremser utviklingen. Gamle og utdaterte datasystemer i offentlig sektor snakker ikke automatisk med nye, smarte og enkle løsninger.

Fornyings- og administrasjonsministeren vil gjerne sette fart på ting som kan gjøre offentlig sektor mer effektiv og mindre byråkratisk. Hun ønsker seg enkle, men viktige tilleggsprogrammer, både for mobil og nett. Mye er påbegynt, men mye gjenstår før det offentlige Norge kan fremstå i ny, digitalisert drakt.

– Det vi fortsetter med er det som kanskje høres kjedelig ut, men som er noe av det viktigste vi holder på med. Arbeidet med flere standarder. Vi må få på plass enkle e-dialoger. Et eksempel er adresseforandring. Det bør holde å melde den inn en gang. Det høres ut som en enkel sak, men det er flere registre som må spille sammen bare for å få dette til, sier Aasrud. At alle offentlige datasett skal skli inn i hverandre er allerede vedtatt, men gamle programmer er en utfordring. Man bytter jo ikke ut program bare fordi det kommer en ny forskrift. Det er med andre ord en del av utfordringen, slik Aasrud ser det.

Mye godt arbeid er ifølge statsråden allerede utført. Altinn og MinId er på plass og letter hverdagen for dem som sender meldekort til Nav eller registrerer firmaopplysninger i Brønnøysund-registrene.

– Noen gjør mye bra, men vi mangler en oversikt over hva departement med underliggende etater har gjort, og vi vet ikke hvor de største fruktene kan plukkes, sier fornyingsministeren. Det er lett å lage nye applikasjoner eller leketøy for de teknologikåte. Verre er det å identifisere hvor de største besparelsene er å hente.

Når det gjelder innbygger 2.0 og hennes demokratiske rettigheter, mener Aasrud at valg via internett er et stikkord. Første kommune som fredag skal velge sitt ungdomsråd ved å avgi stemme på nettet, er Ålesund. Og departementet har skjønt at det må finne nye kommunikasjonsmodeller. Skal det offentlige Norge komme i dialog med innbygger 2.0, må det lages løsninger for sosiale medier.

Fra hyllevare til industrialisering

Gartner Consulting, som følger IKT-trendene tett, mener at det er særlig fire trender som skiller seg ut og som vil påvirke teknologiutviklingen i et ti-årsperspektiv frem mot 2020

– Vi ser fire megatrender som offentlig sektor må ta innover seg for sin egen del og som publikum på sin side krever, sier visepresident Geir Balsnes. Han tror forbrukermarkedet i større grad vil påvirke forretningsmarkedet og løsningene blir individualisert fra «sånn gjør vi det» til «slik gjør jeg det».

– Det offentlige Norge må komme med en «app» til Iphone like raskt som mobilbanken blir en del av telefonen, sier Balsnes. Innen 2013 vil mobile apparater overta for PC-er som de mest vanlige mekanismene for tilgang til internett. Forvaltningen bør ifølge Balsnes også være på Facebook fordi det er viktig å møte innbyggerne på den arenaen de føler seg hjemme, sier han.

– Facebook og blogger er nok bare begynnelsen, medgir Rigmor Aasrud. Hun mener at annen teknologi – som vi ennå ikke kjenner – og enkle løsninger sett fra et innbyggerperspektiv vil sette i gang nye prosesser som vil frigjøre ressurser til andre oppgaver.

Det FAD jobber mest med for tiden er å identifisere de store prosjektene, og målet er å rulle ut flere digitale prosjekter for offentlig sektor, inkludert kommunal sektor, sier Aasrud. Utgangspunktet er godt, den norske digitale innbyggeren er villig til å ta sin del av oppgaven både med å bidra til å utvikle og utprøve nye løsninger.

Den kanskje aller største utfordringen er å få kommunal sektor med på laget. De fleste tjenestene en borger trenger, og som hun forholder seg til, blir levert av kommunene. Men noe tidspunkt for når de digitale løsningene skal være på plass, ønsker ikke Aasrud å være konkret på. Til sammenligning gir EU seg selv ti år. Innen 2020 skal både samhandling på tvers av landegrensene og felles standarder være klare. Aaserud mener det trengs mer dybdekunnskap før hun tør å sette en dato. Både i Nav og i politiet har IKT-utviklingen fortsatt, ifølge statsråden, en vei å gå.

– Det er fint å lage portaler og gi folk mulighet til å levere fra seg informasjon eller søknader elektronisk, men vi må gjøre noe med prosessene bak, slik som for eksempel Lånekassen har gjort. Automatisering av arbeidsprosesser er det som frigjør ressurser, sier Rigmor Aasrud.

Innbygger 2.0

En satsing på Innbygger 2.0 kan være med å redde velferdsstaten. Og «alle» er enige i at velferdsstaten må moderniseres.

Camilla Tepfers, i rådgivnings- og analyseselskapet InFuture er enig med statsråden i at vi må jobbe smartere, ikke bare kutte kostnader.

– Vi bør få Innbygger 2.0 til å gjøre en del av jobben. Innbygger 2.0 vil for eksempel gjerne være en praktiserende pasient, og aktiv i egen og andres sykdomsbekjempelse. Hver tredje innbygger er det vi kan kalle helseinformerte. Det vil si at de bruker tid på å finne frem helseinformasjon og å dele den med andre en gang i uken eller oftere. Praktiserende pasienters kraft kan brukes bredt i helse- og omsorgsarbeidet. For eksempel diabetikeren som kontrollerer sitt eget blodsukkernivå ved hjelp av mobiltelefonen, eller pasienten som kan unngå sykehusinnleggelse ved å bruke fjernkonsultasjoner, sier hun.

Vi har allerede eksempler på gode resultater av et langvarig arbeid mener ministeren. E-resept og frikort i posten uten å ha levert inn kvitteringer, gir ifølge Aasrud er en klar beskjed om at vi er på riktig vei, selv om blant annet e-resept har vært diskutert og testet mange ganger siden midten av 90-tallet. Det sier noe om hvor vanskelig dette feltet er, mener Aasrud, og påpeker at det ikke er bare å bestille hyllevare for å løse oppgavene.

Men der tar statsråden feil, ifølge Gartner, som tvert imot mener at mer må løses ved å bruke enkle standardiserte systemer og mindre av skreddersøm.

– Det offentlige søker nok nye veier, men hindringene er at gamle strukturer og organisering sperrer for ny utvikling. Spesialiserte og arbeidsintensive skreddersømprodukter blir etter hvert unødvendig. Utviklingen kommer til å skje i forbruker- og i forretningsmarkedet, sier Balsnes. Det som vil ha størst betydning for standardisering, er reglendringer, som for eksempel regnskapsloven vår, sier han.

Offentlig sektor kan bidra til verdiskaping dersom det legges til rette for åpent å dele tjenester. Gartners erfaring er at delte tjenester har vist seg vanskelig å gjennomføre fordi offentlig sektor ikke er like opptatt av kostnadsbesparelser som privat sektor.

– Mellom departementene har det vist seg vanskelig å få på plass en finansiering på tvers, sier Balnes og foreslår at det opprettes en felles intern handelsplass slik at alle offentlige instanser lett kan ta i bruk nye løsninger. Markedsplassen bør gjøres tilgjengelig for alle, slik Altinn er et eksempel på, sier han.

Camilla Tepfers støtter tanken om en felles markedsplass. Dersom IKT-politikken skal få fullt utbytte av innbygger 2.0 må det skapes en åpen innovasjonsarena hvor store og små aktører i næringslivet kan delta med sine innovasjonsideer til det offentlige. Innovasjon foregår ikke først og fremst gjennom store reformer, men gjennom et kreativt mylder.

– Ved å ta i bruk teknologidreven tjenesteinnovasjon i det offentlige, oppnår vi to ting: Bedre tjenester til innbygger 2.0 og et næringsliv som er med å løse problemer vi ikke bare har i Norge, men i hele den vestlige verden, sier Tepfers.